Quote from: kastanje on January 06, 2012, 02:11:16 AM
Hvor langt på bygda må man være for å være bygdejente og hvor lenge må man ha bodd i byenfor å være byjente?
Jeg er i hvert fall ikke fra en by, men heller ikke fra de minst befolkede stedene i landet heller, også har jeg bodd i byen de siste årene. Fra det konkluderer jeg:
By:
Positivt: verdensvante, vet hva de vil, høyere utdannelse, opplyste, selvstendige.
Negativt: egosentriske, bortskjemte på oppmerksomhet, har kanskje høye ambisjoner eller mange drømmer som ikke passer inn med en partner sine ambisjoner og drømmer.
Bygd:
Positivt: stabile og jordnære, ønsker å etablere seg der de er (/er etablerte), er åpne for nye impulser så lenge det ikke blir for rart og sært, har mindre utvalg og selv om det er overvekt av menn i bygdenorge vil en kjekkas (du) fint kunne kapre den fineste jenta i bygda likevel.
Negativt: har kanskje ikke mye erfaring, eller med alle guttene fra ungdomsskolen, har kanskje ikke stått så mye på egne bein oter ofte sterkt knyttet til familien og tradisjoner.
Aner ikke helt om det hadde noe for seg å dele i positivt og negativt og i det hele tatt bygd og by. Tror mange jenter i byen kommer fra bygda og har mange av bygdejentenes egenskaper, men at de bærer med seg en byjentementalitet. Samtidig får bygdejenter mange impulser utenfra, så de er ikke helt 1950 som det er lett å se for seg. Jeg har prøvd å tenke på en normal jente i by og bygd, men innser raskt at det er veldig farget av mine "fordommer" ihuga jeg tenker som positivt.
Veldig enig i det du skriver. Som det ble nevnt, er det flytende overganger mellom by og bygd,men det finnes stereotyper på begge hold.
Kommer selv fra et sted som har bystatus,selv om det ikke bor mer enn 25000 mennesker der. Så det er nok mer bygd enn by. Bygdefester og karsk som er synonymt med Trøndelag,står sterkt der jeg kommer fra.
Tar jeg utgangspunkt i et mye mindre sted med 5000 mennesker,ser jeg mye tydeligere at det er bygd det er snakk om. Noen få ting har jeg merket meg: Unge og eldre derifra er veldig interessert i slekt og tradisjoner,slektsboka kommer ofte frem og granskes for å finne ut hvem som er slekt med hvem. Tidlig alkoholdebut,14-15 års alder,kombinert med råkjøring og sladding med volvo 240 på åkrer og vei.
Mange gutter over 12 år kjører traktor til skolen eller i forbindelse med våronn,førerkort spiller ingen rolle.
Sladder ødelegger dessverre endel bygdesamfunn,på grunn av at du skal ikke stikke deg ut (for eksempel homofile) Dessuten kjenner alle,alle.
Det som er positivt er en form for dugnadsånd som man ikke finner i byene,der man ofte ikke kjenner naboen sin. Står du fast i snøen med bilen,kan du banne på at folk på bygda stopper opp med en gang å hjelper til,kontra i byen.
Byjenter er mye flinkere til å pynte seg når de skal på fest,dette gjelder forsåvidt også bygutter.
På bygda har jeg sett mye Scania-capser,Polaris/eller et lokalt lastebilfirma hettegenser og friluftsliv-sko. På en privatfest noen år tilbake,fikk jeg mye positiv oppmerksomhet fra en jente fordi jeg var kledd mye bedre enn de andre gutta (som ikke hadde pyntet seg i det hele tatt) så på bygda kan du rappe den fineste jenta uten særlig konkurranse
Overgangene er likevel på vei til å gjevne seg ut,selv om by og bygd alltid vil ha sine stereotyper.
