Ja hva nå? Jeg mista hue og skulle ønske jeg hadde klart å la være å bli hekta.
Kort historie om meg; rimelig svidd i kantene pga noen kjipe forhold og en stalker. Og jeg har også hatt en tendens til å la meg kjøre over i forhold. Jeg har latt meg bli dratt inn i ting i deres tempo og ikke mitt. Ergo får jeg helt neller av å tenke tanken på et forhold. Frykten for å bli dratt inn i noe jeg ikke kan kontrollere, frister ikke akkurat. Så når jeg møter menn, føler jeg ofte total avsmak og blir uvel. Og i lang tid har jeg tenkt at det som hadde passet meg var en deltidskjæreste. Eller en FF med litt mer enn bare puling. En man treffer dann og vann og er fornøyd med det. I fulltidsforhold, så stikker jeg alltid etter tre måneder, for da er jeg så dritlei. Men kanskje det hadde vært kjekt å teste en deltidskjæreste for å slippe å føle meg så bundet, overkjørt og kvalt.
I sommer så møter jeg en fyr. Jeg var tilbakeholden, men så var han så god og vi hang sammen i fire dager til ende, så da fikk jeg tid til å se at han ikke var noen krevende fyr. Så jeg lot meg rive med inn i en liten flørt, men jeg var bestemt på at dette bare skulle være en ONS og så skulle jeg videre med mitt. Han var ikke aktuell for noe mer pga både hans livssituasjon og min. To liv som ikke matcher. Alder og avstand var en faktor.
Så kommer hverdagen og jeg begynner å tenke mer og mer på han. Vi har jevnlig kontakt men vi ser hverandre ikke. Det er ikke mye kontakt, men nok til at jeg mister hue helt og blir hekta. Jeg innser at dette her må være litt av en fyr, som har klart å vippe meg av pinnen. Får til slutt besøk av han der han tydelig forteller at han ikke kan/vil/klarer noe forhold, men vi ender opp i senga. Han er minst like svidd i kantene som meg gitt, men kunne nok se for seg en FF. Og det er helt greit. Det er jo ikke et forhold jeg selv ønsker. Ikke fra begynnelsen av i hvert fall. Men jeg ender opp i en slags malstrøm og blir hekta allikevel. For et stress. Jeg har vært så sint på meg selv. Jeg har aldri vært hekta på noen mann før (eller kanskje i tenårene, men da er man jo passe skrudd i hue fra før). Jeg har alltid stukket ved minste motstands vei. Alltid valgt den feigeste utveien (aldri ønsket full familie med unger og den greia der). Nå ville jeg bare ha mer!
Vi møtes igjen og ting er virkelig bra. Jeg storkoser meg sammen med han den tiden han er her. Og håper jo da at jeg kan falle mer på plass, og ta det for det det er. Men jeg blir mer og mer stresset. Er det mulig da??
Så nå ble det for mye for meg og jeg måtte bare ta en prat med han. Jeg måtte bare prøve å avslutte det hele. Og han igjen sier at jeg for all del ikke må ta dette seriøst. At det bare er sex og at jeg ikke må stresse (første gang jeg har gitt uttrykk ovenfor han om at jeg var stresset – prøvd hardt og ikke stresse han tidligere da det garantert ville skremme han langt vekk). Og det var godt å få det bekreftet ennå en gang. Nå føler jeg en lettelse over det hele for nå har jeg jo ingen valg – jeg MÅ gi slipp. Men jeg er fortsatt redd for at den uroen kommer snikende igjen. At jeg blir sjalu (jeg er ingen sjalu person, men nå har jeg kjent litt på det også gitt). At savnet kommer. Jeg kjenner jo allerede at jeg håper på å høre fra han. Om det så bare er en Snap. Jeg har forresten ingen planer om å kontakte han nå og føler heller ikke for det – jeg trenger litt ro selv nå. Blir jo sliten av slikt tull.
Må si at fyren er en superflott mann. Han har vært ærlig og klar hele tiden. Han har investert tid på meg og behandlet meg fint. Det er jeg som har vært et nek og ødelagt akkurat det jeg ønsket mest – en FF med eksklusivitet. Tror jeg da... jeg vet ikke om han er ute av livet mitt. Jeg er litt usikker på om han vil treffes igjen. Og om det er håp om at jeg kan avhektes og få det avslappede forholdet til han, som jeg ønsket og som jeg trenger. Eller om det er game over?
Jeg har tidligere hatt en FF, og det varte i fem fine år og vi er kjempegode venner den dag i dag, selv om han nå har dannet seg en liten familie. Så det var jo noe slikt jeg så for meg at dette også skulle bli (begge gutta er ganske mange år yngre enn meg by the way).
Huffda. Har lest dine tråder og jeg er heldigvis ikke så hekta som deg. Har prøvd å være bevisst på at jeg ikke må tilegne han egenskaper, behov og ønsker jeg ikke vet om han har. Har prøvd å fokusere på det han har gjort mer enn det han har sagt. Men har ikke hatt like mye is i magen.
Så får man se om jeg skremte han vekk med min lille utblåsing/masing. Sendte han en melding her om dagen han ikke besvarte, ringte og han svarte ikke, og så sendte jeg en masemelding og lurte på om jeg stresset han. Da ringte han og vi snakket en god stund. Han sa jeg ikke stresset han. Han har nok av andre ting i sitt liv som tar all hans energi fortiden. Nå orker jeg uansett ikke å jazze meg opp over dette. Man blir sliten av slikt :P Jaja tiden vil vise. Jeg bør uansett legge det hele på is (og beholde et lite håp??).
Lady MacBeth: Hvis du skal komme deg videre, så må du bare la være ta kontakt og sende meldinger. Ved å fortsette, så vil du (trolig) la være å føle behovet for å treffe andre menn (som du kan falle for og som også liker deg tilbake), samt ende opp såret over han her. Altså dobbelt tap.
Avocadojenta: Ikke forvirrende i det hele tatt. Han forsøker gi deg nok håp slik at du fortsetter stille opp ved behov.
Nå har jeg ikke hatt behov for å treffe menn på noen år fra før, så hvorfor skal det endre seg nå? Menn generelt har bydd meg i mot i en lang stund (dessverre) selv om jeg har prøvd å kikke litt på Tinder ol Noe som igjen har gitt med større avsmak.
Jeg er usikker. Jeg vil så gjerne høre fra han, men jeg skal ikke ta kontakt. Ikke nå i hvert fall.
Og jeg kjenner jeg forbanner sosiale medier litt her nå, da det gir meg for mange hint om at han har truffet en annen jente :'(
Så det var ikke han, det var meg :'(
Fyren hadde forresten ikke rørt en dame på laaaang tid før han møtte meg, så kanskje jeg minnet han på at det faktisk kunne være OK. Og så har jeg vært så dum og gått igjennom gamle meldinger og ser jo hvor tydelig han har gitt meg masse forhåpninger. Så ikke rart jeg ble hekta.
Quote from: Avocadojenta on September 20, 2014, 01:07:32 AM
De siste par gangene, har jeg også måtte "mase" til meg svar. Når han først svarer, så er meldingene veldig positive.. forvirrende, sant?
Ingenting forvirrende med dette. De færreste menn vil kaste bort en mulighet til å ha uforpliktende sex.
Quote from: dagligvare on September 21, 2014, 11:26:00 AM
Quote from: Avocadojenta on September 20, 2014, 01:07:32 AM
De siste par gangene, har jeg også måtte "mase" til meg svar. Når han først svarer, så er meldingene veldig positive.. forvirrende, sant?
Ingenting forvirrende med dette. De færreste menn vil kaste bort en mulighet til å ha uforpliktende sex.
Det betyr ikke at de færreste menn har empati. Dersom en jente man har et seksuelt forhold til begynner å få følelser for deg så dealer du med det på en ordentlig måte. Det å si at de fleste menn er sånn er bare diskriminerende og minner meg om noe som ekstreme "feminister" kunne funnet på å si.
Quote from: Avocadojenta on September 21, 2014, 12:45:33 PM
Skjønner ikke hva jeg gjør feil siden han ikke ønsket noe seriøst med meg... (men dette sa han jo helt i begynnelsen før vi hadde begynt å bli kjent med hverandre, så det kan jo ikke være noe med meg... håper jeg.)
Haha, ok... bra vi ikke har hatt sex da. Hadde gjort alt mye verreeeee!!
Quote from: Avocadojenta on September 20, 2014, 01:07:32 AM
Har ikke tatt kontakt med han på noen dager nå, og har ikke tenkt til å kontakte han mer heller.
De siste par gangene, har jeg også måtte "mase" til meg svar. Når han først svarer, så er meldingene veldig positive.. forvirrende, sant?
Tror det beste er å gå videre, selvom det er jævlig vondt og vanskelig. Spesielt med tanke på at de har sagt at forhold er uaktuelt. Blir de noen gang klar en gang, og det med deg/oss - tar de kontakt før eller siden. Det er lov å håpe, men samtidig viktig å være realistisk også. :/
Dette har ingenting med tråden å gjøre.
Prøv å ikke spor av tråden.
Quote from: Lady MacBeth on September 21, 2014, 09:41:29 AM
Og jeg kjenner jeg forbanner sosiale medier litt her nå, da det gir meg for mange hint om at han har truffet en annen jente :'(
Så det var ikke han, det var meg :'(
Fyren hadde forresten ikke rørt en dame på laaaang tid før han møtte meg, så kanskje jeg minnet han på at det faktisk kunne være OK. Og så har jeg vært så dum og gått igjennom gamle meldinger og ser jo hvor tydelig han har gitt meg masse forhåpninger. Så ikke rart jeg ble hekta.
Hvordan vet du at han ikke har rørt andre på lang tid? Ikke alltid folk sier det som det er;)
En annen ting du nevnte tidligere var at du pleide å avvise folk som ville ha noe mer, så da er det kanskje bare det at dette er en som signaliserer at han ikke er tilgengelig på samme måte? Det man ikke kan få vil man ha...?
Nå føles det veldig feil å ha skrevet det der... føler jeg har utlevert han selv om dere ikke vet hvem det er. Jeg betviler ikke hva han har sagt. Enkelt og greit. (er det mulig for en moderator og fjerne den steningen?)
Ja jeg har mer enn en gang tenkt at jeg går for "lost cases" for å beskytte meg selv for det som kan bli seriøst. Seriøst er dritskummelt. Men jeg vil jo heller ikke ha noe seriøst. Jeg vil ha en mellomting. Eksklusivitet, men ikke full pakke. Jeg dreit meg ut her, og innser nederlaget. Shit happens. Ukult som faen, men nå må jeg bare prøve og gå videre (selv om jeg fortsatt har et snev av håp)
Kan du ikke bare drite i han i noen uker (en måned helst) der du ikke kontakter han først, eller svarer han MED EN GANG han skriver til deg? Selv om du sikkert tenker på han hele tiden, så er det bare så vanskelig som du velger å gjøre det. For dersom du er tilgjengelig for ham hele tiden (og sender 'masemeldinger' slik du kaller det), så kan det i aller høyeste grad føre til at han 1) mister interessen, eller 2) få ham til å føle at han vet at han har deg lett, og dermed ikke føle at han trenger å investere en hel haug med tid på akkurat deg.
Bare mine tanker. ^_^ Lykke til.
Joda. Han tok kontakt igår og jeg ventet litt med å svare. Ga han heller ingen oppfølgingsspørsmål så det ble ingen samtale ut av dette. Var bare en random melding.
Hvordan går det med dere?
Kun litt Snap i den forstand at det er felles-snap. Men han er alltid lynkjapp på å sjekke mine Snap. Og brått er jeg den eneste på hans venneliste der gitt.
Venter litt med å snakke med han direkte. Jeg trenger tid selv for å ta avstand og for å tenke klart igjen.
edit - legger til at jeg er langt i fra like hekta nå. Det begynner heldigvis å gi seg. Klart man tenker på fyren og lurer på hvor det gikk galt, men jeg er så lei av å jazze meg selv opp, så nå tar jeg meg selv i nakkeskinnet hver gang savnet kommer eller dustetankene slår ned i meg. For det er jo bare ren idioti å holde på slik. Det finnes andre menn der ute, som er enklere å forholde seg til. Men igjen - kommer han krypende så er det ikke sikkert jeg klarer å stå i mot heller ???
Kort oppdatering. Har klart å avhekte meg selv litt, men ikke helt. Jeg er ikke der at jeg stresser, men jeg har fortsatt et lite håp, selv om jeg vet det er døfødt. Møtte han i helgen forresten og det endte som det måtte ende. Og det var helt greit. Ikke frika ut i ettertid - jeg vet dette kanskje var siste gang, men kan hende det blir mer også. Så jeg er jo mer der jeg vil være og det var jo å bare ha han som en FF. Holder ikke noe spesielt kontakt med han nå heller.
Har vært skiiiikkelig hekta selv, for to år sia. Var kjempeforelska i en som ville holde det supercasual i noen måneder, før han gjorde det slutt. I tidligere forhold er det alltid jeg som har gjort det slutt fordi gutten var for på og jeg ikke hadde nok følelser, den gangen var det omvendt. Jeg merka etter hvert at jeg ikke ville ha ham en gang, jeg ville bare ha hans oppmerksomhet og bekreftelse sånn at jeg ikke trengte å føle at jeg hadde tapt! Visste heldigvis selv at de tankene var irrasjonelle.
Når du er hekta er det også veldig lett å lage en drømmeversjon av personen i ditt eget hode. Du ser ikke helheten. For meg var det veldig bra å ta en kaffe med ham noen ganger, for da så jeg hvordan han eeegentlig var (som ikke var så bra som min egen versjon av ham).
Uansett, jeg kom over det. Snakka ikke med ham i det hele tatt og gjorde at hans bilder osv. ikke kom i newsfeeden min på face. Levde mitt eget liv, vant noen dansekonkurranser, gjorde det bra på skolen, osv. Og skrev ned alle de frustrerende hekta-tankene mine.
For noen uker siden kom han hjem til meg og prøvde seg på meg. Jeg avviste ham. Nå er ringen slutta, er ikke hekta lenger, og han har ikke kontroll over meg. Tror det eneste som hjelper er å ha lite kontakt. Da vil du komme mer over ham, og han skjønner at du ikke er desp. :)
Quote from: Dancer on October 23, 2014, 15:33:01 PM
Har vært skiiiikkelig hekta selv, for to år sia. Var kjempeforelska i en som ville holde det supercasual i noen måneder, før han gjorde det slutt. I tidligere forhold er det alltid jeg som har gjort det slutt fordi gutten var for på og jeg ikke hadde nok følelser, den gangen var det omvendt. Jeg merka etter hvert at jeg ikke ville ha ham en gang, jeg ville bare ha hans oppmerksomhet og bekreftelse sånn at jeg ikke trengte å føle at jeg hadde tapt! Visste heldigvis selv at de tankene var irrasjonelle.
Når du er hekta er det også veldig lett å lage en drømmeversjon av personen i ditt eget hode. Du ser ikke helheten. For meg var det veldig bra å ta en kaffe med ham noen ganger, for da så jeg hvordan han eeegentlig var (som ikke var så bra som min egen versjon av ham).
Uansett, jeg kom over det. Snakka ikke med ham i det hele tatt og gjorde at hans bilder osv. ikke kom i newsfeeden min på face. Levde mitt eget liv, vant noen dansekonkurranser, gjorde det bra på skolen, osv. Og skrev ned alle de frustrerende hekta-tankene mine.
For noen uker siden kom han hjem til meg og prøvde seg på meg. Jeg avviste ham. Nå er ringen slutta, er ikke hekta lenger, og han har ikke kontroll over meg. Tror det eneste som hjelper er å ha lite kontakt. Da vil du komme mer over ham, og han skjønner at du ikke er desp. :)
Det du skriver i første avsnitt er så treffende. Antagelig er det heller det at jeg vil ha kontroll, som gjør meg så hekta. Jeg har møtt han etter siste innlegg. Og da var han bare supersøt mot meg. Men han vil ikke noe mer. Men jeg må ærlig innrømme at jeg fortsatt er hekta. Og jeg vet han følger med på meg. Han har stålkontroll over alt jeg legger ut på FB blant annet. Og jeg er ofte den eneste på hans Snapliste :P Så jeg vet han tenker på meg, men vet også at han ikke klarer noe mer enn det. Ååååå så frustrerende.
Prøver å date andre menn, men kjenner det er ganske halvhjerta fra min side og det er ikke fair ovenfor de gutta heller.