Ser at det jeg skrev kanskje virket litt tvetydig. Det jeg prøvde å formidle, er at du bør kombinere alternativene litt, med hovedfokus på alternativ to.
Du kan jo si hva du føler, uten å være så direkte og needy. Å si til henne blankt at hun skal avvise fyren, uten noen god begrunnelse, vil jo ikke vekke sympatien i henne akkurat. Hun må jo kunne sette seg inn i følelsene. Ikke nekt henne noe, men prøv og forklar henne at et forhold også innebærer å ta hensyn til hverandres følelser.
Kan du ikke for eks. si;
"jeg føler meg ukomfortabel med at du har kontakt med fyrer du har hatt en greie med, når jeg har lagt min fortid dø for at du skal føle deg bra. Er det slik at du ville vært komfortabel med at jeg hadde kontakt med jenter jeg har hatt følelser med?"
Så når du sier "jenter jeg har hatt følelser med", så vil det gi henne en bedre forståelse av årsaken til ditt ubehag. Dette fordi det er noe som appellerer mer til hennes egen frykt, snarere enn et ufølsomt fysisk forhold du har hatt med noen, som i hennes øyne kanskje ikke er en like stor trussel. Det var derfor jeg tok med den nederste quoten på forrige innlegg.
Samtidig bør du jo jobbe med deg selv. For denne fyren er jo ikke et underliggende problem. Du vil jo komme i andre settinger med nye fyrer, hvor slike følelser kan dukke opp på ny. Det at du bruker mye tid på å tenke på dette, viser jo bare at du føler deg usikker og uverdig overfor dama di. Litt sjalu skal man være, for du skal ikke være ambivalent til alt, men alt med måte. Og jeg vil si at du kanskje pusher tankene litt langt, når det ødelegger så mye for deg.
Det er hun som bør være den heldige ved å ha deg i hennes nærvær, ikke andre veien:)