Jeg er 24år og far til en 4år gammel jente.
Når burde jeg fortalt om dette?
Jeg spør fordi ved ett evt. forhold så vil ikke min datter ha mer innvirkning på forholdet enn at jeg ikke kan møte en jente før etter jeg har lagt nurket (annenhver uke). Jeg vil ikke introdusere min datter for noen damer jeg har intensjoner med før det evt. har gått 6mnd.
Hva sier dere?
Når det kommer naturlig eller når du finner ut du liker jenta. 2., 3. date eller noe kanskje? Tror det er noe en må se litt an og vurdere. Kommer det for tidlig kan jenta bli skremt og for sent så begynner hun å lure på hvorfor du ikke sa noe før. Hva du foretrekker må du vurdere, men hadde jeg hatt barn ville jeg heller mistet en potensiell partner tidlig på grunn av det, enn senere fordi jeg ikke sa noe =)
Men hvordan ville du reagert om du har møtt en kar på byn, dere har hatt en hyrdestund eller 2, (trenger ikke være mer enn 2 dater :) ) og plutselig smeller han på bordet at han har en unge på 4. Nå vet jeg ikke alderen din, men vil tro det har noe å si for forståelsen av situasjonen.
En 27åring vil se på det annerledes enn en 20-22åring!?
For min del, (og med min fra dag-til-dag-filosofi..), betyr det ingenting om en gutt jeg møter har barn eller ikke. Uansett hva slags intensjoner jeg har med han. Det som har noe å si, er jo hvordan han håndterer det. At du ikke har lyst at din datter skal møte jentene du dater før det er seriøst, synes jeg er en veldig moden avgjørelse. Det eneste som jeg tror kan skremme en jente vekk i din situasjon, er hva hun får inntrykk av at du forventer av henne. Hvis du ikke legger press på noen, kan jeg ikke se hvordan det skulle være noe problem.
Jeg er 20 år forresten..
Quote from: Tingles on October 25, 2011, 20:30:54 PM
Men hvordan ville du reagert om du har møtt en kar på byn, dere har hatt en hyrdestund eller 2, (trenger ikke være mer enn 2 dater :) ) og plutselig smeller han på bordet at han har en unge på 4. Nå vet jeg ikke alderen din, men vil tro det har noe å si for forståelsen av situasjonen.
En 27åring vil se på det annerledes enn en 20-22åring!?
Jeg er 22.
Ville helst visst det før hyrdestunden for å si det slik (for meg fungerer det med dater først og hyrdestund etterpå :P ) Og at det kommer naturlig frem iløpet av en samtale eller blir tatt opp hadde vært greit.
Da jeg var 18 datet jeg en gutt som hadde en datter og hadde ikke noe i mot det - var ikke hennes feil det gikk skeis liksom. Tror jeg fikk vite det første gangen jeg møtte han, hadde en felles kompis, men husker ikke det helt.
Nå hadde jeg kanskje fått litt hetta. Barn er for meg synonymt med familie og familie er synonymt med å være voksen, og det å være voksen skremmer meg! Så hadde jeg vært singel hadde det vært en dealbreaker nå. Jeg elsker barn, men tanken på familie og sånn er skummel.
Ellers synes jeg det er flott du venter med å introdusere barn og jente med hverandre. Trist for både barnet og jenta om det skjærer seg mellom deg og henne.
Jeg er 26. Jeg ser ikke på barn som en dealbreaker. Fyren er i fokus for meg, er han dødsbra så skal det alltids gå fint med barn i bildet. Jeg syns faktisk det er et veldig positivt, kult og sjarmerende trekk når gutter snakker om sine barn som de er stolte av! Så lenge ikke det blir overkill naturligvis, men nevnes det der det er naturlig så dauer jeg ikke av at en fyr sier han har barn når vi prater sammen for første gang. Jeg ville nok følt meg litt snytt hvis jeg ikke fikk vite det før etter et par dates, hvis jeg syns det hadde vært en naturlig kontekst å ta det opp i tidligere. Men kommer det ikke opp, så er det greit, da syns jeg det er på sin plass at fyren sier det etter man har truffet hverandre etter et par ganger, pulings eller ikke ;)
For å være ærlig så tror jeg du har gjort noe positivt til noe negativt i tankene dine.
Hva tror du folk tenker når de fks ser Dexter med sønnen sin?
(http://blog.zap2it.com/frominsidethebox/dexter-season-5-michael-c-hall-harrison.jpg)
Dette blir spekulasjon i noens øyne sikkert, men jeg tror det er en uimotsagt myte at menn ikke kan "dra" like mye på å ha en unge.
En mann som tar hånd om et barn får en verdi av kapasitet på seg som kan være minst like tøff og seksuellt "overbevisende" som super alenemor som fikser alt. Alt du har sagt om deg selv i denne tråden beskriver en mann som tar ansvar, som møter utfordringen. De jentene som evt stopper opp på grunn av dette er ikke verdt deg uansett.