Mine indre tanker

Started by Dwerg, June 21, 2013, 03:04:38 AM

Previous topic - Next topic

Dwerg

Quote from: Greeneyed on October 10, 2013, 20:05:42 PM
Wow. Dette likte jeg å lese. Eller jeg elsker å lese det, fantastisk! Jeg liker den tankegangen, at man verken er mindre verdt eller mer verdt enn andre. Det er så sant, men det er så altfor lett å glemme det, og heller se opp til alle andre.

Jeg har selv også det siste halvåret merket mye av det samme som du beskriver her, med å bli tryggere i sosiale situasjoner etc. Selv er jeg fortsatt en sånn mennesketype som ofte (men slett ikke alltid) søker råd hos andre før jeg bare kjører på, så herfra kommer det nok fortsatt dumme spørsmål :P Men samtidig skjønner jeg hva du mener, og det gjorde godt å lese det. Du satte ord på mye for meg også der, og samtidig er det så utrolig koselig å lese at du føler alt har blitt så mye bedre!! Bra jobba! :D :D

Først av alt takk for det, selv om det kommer over en måned etter :)

Det mest interessante med hele denne "loggen" er at det som begynte med enkle sjekktips har ført til en oppdagelse av meg selv. Resultatet er at frykten er borte og jeg føler meg langt mer fri til å gjøre det jeg vil. Til tross for at jeg vet hva jeg vil så vet jeg også når jeg skal gi meg. Fortiden er borte/uproblematisk, jeg lever nå for en bedre fremtid uten smerte eller tvil.

Det hender fortsatt jeg faller ut og blir forvirret, men på et vis så finner jeg alltid veien tilbake. Ser på dette som den prosessen det er å leve. På et vis så vet jeg at uansett hvor galt ting virker så går det over. I bunn og grunn så kan ikke lengre tankeprosessen min rasjonelt forklares, det bare fungerer i praksis.

Kan fortelle om et par jenter som jeg helt tilfeldig kom i prat med på en søndags morgen på en bensinstasjon (var ferdig på jobb og skulle ha mat). Samtalen var ladet med massiv flørting og de endte opp i bilen min i en og en halv time, kjørte de til slutt hjem. Tenkte ikke noe annet enn at det var morsomt, og en uke senere la de meg til på facebook. Noen dager senere kom en forespørsel om jeg ville bli med til Sverige dagen etter, kunne ikke og sa vi kunne ta det en annen dag. Har fortsatt kontakten og de virker veldig keen på å se meg igjen, så får se hva som skjer videre :)

Man lever bare en gang, så gjør det beste ut av det!

Dwerg

Lenge siden jeg har registrert noe her nå, så tenkte det var på tide å plukke opp tråden igjen.

Kort tid etter forrige innlegg så ramlet jeg ned igjen, og fikk en ganske dyp depresjon. Vurderte terapi og leste tonnevis av selv-hjelps materiale, men det var til ingen nytte. Tenkte til slutt at jeg bare skulle gjøre akkurat det jeg følte for, som egentlig var ingenting. Var full av tanker og fant ingen mening i noe, var nære tanken på å gjøre det slutt. Sånn gikk det ikke, hvis jeg like greit kunne vært død så kan jeg like greit gjøre alt for å leve så bra som mulig. Med andre ord hadde jeg absolutt ingenting å tape.

Begynte å reflektere dypt på hvordan jeg skulle leve, til et punkt hvor jeg gikk i 3 dager uten søvn med en dundrende hodepine. Det lønte seg visst. Har siden da jobbet mye med å sette opp prioriteringer, fremtidige mål og organisert nyttige aktiviteter etter egen smak. Er nå igang med å sortere vaner, fjerne dårlige vaner og lage nye og bedre vaner.

Selvfølelsen er helt topp og får betydelig mer oppmerksomhet av det motsatte kjønn. Sjekking er nedprioritert og har blitt mer som en gøy ting jeg forholder til helger. Bryr meg fint lite om hva andre tror om meg og derfor er det ingen problem å vise interesse åpent, noe som tydeligvis fungerer veldig bra. Har noe på gang med ei, men i motsetning til før så er det mye enklere å håndtere. Ellers er bare alt veldig mye bedre enn før og jeg vet hvordan jeg holder det sånn, jeg kan ikke falle tilbake mer.

Love

Hei, har ikke lest alt du har skrevet men mest de innledende innleggene dine og dette siste. Må si at det slo meg at du er en fyr som reflekterer og tenker veldig mye til å være i starten av 20 årene. Og i tillegg har du på en måte et voksen-liv (jobb, bil, leilighet), noe som kanskje skiller deg litt fra andre på egen alder...mange er ikke der før de nærmer seg 30:)
Det at du i utgangspunktet ønsket deg noe mer av en dame kan gi en følelse av tomhet dersom det ikke blir "besvart", og en del jenter på byen er ikke "helt der" som du nevner i et av innleggene. Hva med å sikte på jenter som er mer rundt 25? Det at ei dame er kommet litt lenger med utdannelse osv gjør jo at hun kanskje har et litt høyere ambisjonsnivå og kanskje matcher deg bedre intellektuelt og ellers i livet. Bare noe som slo meg i farta:)
Uansett, lykke til med framdriften og husk at stort nettverk er bra å ha uansett. Håper noen av de du pleier vennskap med er sånne som kan være der og støtte deg når du har dårlige dager også.