Jeg later aldri som det blir mer med vilje, men jeg kan nok finne på å gi feil inntrykk uten å ville det siden jeg er relativt kosete (til mann å være) og åpner meg som regel ganske raskt. Har vært i forhold så store deler av livet at jeg syns det er naturlig å være kjæresteaktig når jeg er med en jente, selv om jeg ikke vil være kjæreste. Litt som en søndagskjæreste, en man har det fint med en gang i blant, uten at det blir noe mer seriøst enn det.
I tillegg så tror jeg at den greien som vi har snakket om en del på forumet, om at gutter "går ned" når de velger lekevenner, mens jenter kan "gå opp".. gjør at en del av jentene er, vel, fornøyd med meg. Og da derfor vil prøve å få til noe mer.
Det blir fort til at (ikke les meg feil her, men det gjør faktisk det) de vil mer enn hva jeg vil. Og når de først har den motivasjonen, mister jeg dem når det blir klart hva jeg er ute etter. Noen har fått høre det fra meg litt direkte, andre har bare skjønt det siden jeg ikke kontakter dem så mye. Poenget er at jeg vil endre det opprinnelige inntrykket jeg gir slik at flere ønsker meg slik jeg ønsker dem, så det aldri kommer til noen forvirring og at avklaring blir overflødig.
Jeg vil vel egentlig forsøke å lære meg å være litt mer som en kompis med "koseprivilegier", enn en som forvirrer jentene. Både ved første møte som som regel er på byen (da er det egentlig ikke så vanskelig å virke casual), men også videre når man møtes igjen edru. Tips til det? Sånn som det er nå er jeg litt bekymret for å treffe byenjentene edru, og vil helst egentlig bare møte dem ute. Men jeg vil putte'an inn litt oftere enn det.
