Hva mener dere er et passende reaksjonsmønster for hva menn skal tillate seg? De fleste synes det er i overkant hvis menn gråter av romantiske filmer, det hører liksom jentene til. Men hva ved sorg, barn som lider eller urett? Personlig gråter jeg ikke med unntak av begravelser, ser jeg dyr lide kan det også komme noen tårer.
Sistnevnte har jeg fått noe blandede reaksjoner på, men hvem bryr seg. Søk opp Animal cruelty på youtube å ta en titt.
Jeg gråt da farfar, farmor og morfar døde. Da mormor døde hadde min søster nettopp fått en sønn, så ingen av oss klarte å være triste.
Synes menn kan gråte når dem vil, jeg...
Eller forresten, jeg må moderere meg litt. Synes folk som gråter over flis i fingeren blir litt kleint, uansett kjønnsidentitet.
Men sånn generelt, synes jeg folk skal grine akkurat når det passer dem. Den der som de fleste er oppdratt med, om at "store gutter/jenter gråter ikke" er bare ødeleggende og bidrar til psykiske problemer, fordi man må stenge følelsene inne.Men det er jo også forskjell på å hylgrine i offentlig rom, og å gå litt vekk fra andre for å snufse ifred ett par minutter.
Edit: Denne fikk forresten meg til å gråte. http://www.youtube.com/watch?v=Zhl9MLno424 (http://www.youtube.com/watch?v=Zhl9MLno424)
Jeg gråter aldri, utenom på kommando og med VILJE av meg selv, av tanker jeg lager selv.
Roark: Etter samleie? Er det normalt for menn (og forsåvidt kvinner også). Trodde folk sovnet etter slik.
Jeg gråt når Boromir døde!
Jeg gråter alltid etter sex!
Jeg pleier å gråte før sex, fungerer mye bedre synes jeg.
Jeg gråter når jeg er veldig lei meg som ved for eksempel dødsfall og alvorlige sykdommer blant familie/venner, og når jeg har gjort langvarige forhold slutt.
Jeg gråter ikke når jeg får vondt. Det er forbeholdt små barn. ;)
Jeg har felt mange tårer for min dårlige selvtillit og ensomhet. Jeg har brutt ut i gråt noen få ganger etter inntak av alkohol, og hvis jeg føler meg ydmyket og sviktet av nære venner. Slike ting pleier som regel å ordne seg ganske kjapt da.
Den eneste filmen som virkelig har fått meg til å gråte er Løvenes Konge, finnes ikke noe tristere enn den ene scenen der.
Også begravelsen til min farmor.
Ellers tåler jeg egentlig ganske mye.
(http://kmpunksays.files.wordpress.com/2012/12/uracr.gif?w=830)
Gets me every time..
(http://serious-internet.biz/resize/700/-/1360/crying-gifs-supernatural-1360368319.gif)
Jeg gråter nesten aldri. Gråter jeg, er det som regel gledestårer.
Sist jeg grein var da Coutinho slo en nydelig stikker i matchen mot Newcastle i April :)
Quote from: Dwerg on June 13, 2013, 08:47:43 AM
Jeg har felt mange tårer for min dårlige selvtillit og ensomhet. Jeg har brutt ut i gråt noen få ganger etter inntak av alkohol, og hvis jeg føler meg ydmyket og sviktet av nære venner. Slike ting pleier som regel å ordne seg ganske kjapt da.
Den eneste filmen som virkelig har fått meg til å gråte er Løvenes Konge, finnes ikke noe tristere enn den ene scenen der.
Også begravelsen til min farmor.
Ellers tåler jeg egentlig ganske mye.
Kjenner meg igjen i det du skriver. Vil for øvrig legge til Leaving Las Vegas når det gjelder filmer som har fått meg til å felle tårer.
Jeg griner når jeg blir opprørt. Om det er av min egen elendighet/håpløshet, tragiske familiehistorier eller Tore på Sporet varierer.
Jeg mener at alle skal få lov til å grine av hva de vil, når de vil og hvordan de vil. At jenter kan grine av at Justin Bieber akkurat entret scenen, tror jeg at jeg aldri kan forstå. Men at de blir like følelsesmessig overrumplet som når jeg ser ei jente møte sin biologiske far for første gang, kan jeg til en viss grad forstå. Da er gjerne grining en ubevisst reaksjon, fordi kroppen ikke vet hva annet den kan gjøre.
Jeg felte noen tårer på slutten av, hold dere fast, den siste Fast and Furious filmen... Det er sååååå trist når dama til Han dør :( :( :'( :'(
Det er lite som er så deilig som å la noen tårer trille hvis en film er skikkelig trist, selv om jeg ser an selskapet jeg er i før jeg bestemmer meg for om jeg skal holde igjen.
Jeg gråter ca en gang i måneden, evt. en gang annenhver måned. Noen ganger synes jeg synd på meg selv, men veldig ofte er det helt uten grunn. Jeg trenger å gråte for å komme i kontakt med følelsene mine. I perioder hvor jeg ikke gråter så har jeg det veldig vanskelig. Vet ikke om det er vanskelig fordi jeg ikke gråter, eller om jeg ikke gråter fordi det er vanskelig.
I går gråt jeg helt uten grunn. Jeg har det veldig bra akkurat nå, men jeg følte for å gråte og synes synd på meg selv. Jeg satt på stua med trist musikk og gamle bilder og gråt i et kvarter eller noe, da kom roomien min hjem og jeg måtte forklare at jeg gråt for ingenting. Hunb satte seg ned med meg også satt vi der resten av kvelden, hørte på trist musikk, sang med og snakket litt om de små sorgene i livet. Det var egentlig en fin kveld =) Jeg har aldri grått på den måten sammen med noen før.
Det høres litt fint ut, Lisa ... :)
Jeg gråter hvis jeg er sliten, (super)stressa eller hvis noen kjefter på meg. Dvs. nesten hver dag på jobb i sommer ;P
Forøvrig synes jeg litt tårer kan være bra iblant. Både gutter og jenter bør kunne gråte når de føler for det :)
Jeg gråter når jeg er glad for å ha gode venner og familie. Det hender jeg sitter alene i leiligheten min, og tenker at de fine menneskene jeg har i livet er så dyrebare og blir så emosjonell at tårene kommer.
Jeg gråter alltid når jeg ser lidenskapens pris, ondskan, og pay it forward.
Etter å ha grått hver dag i ett halvt år etter at det ble slutt med eksen, så har jeg sluttet å gråte over menn. Men jeg kan gråte litt når jeg treffer mennesker over lang tid som gjør inntrykk på meg, og skal videre i livet, selvom jeg ønsker de alt vel.
Sist jeg gråt var da en venn mistet sitt barn og da en god kollega sluttet for å studere i utlandet.
Hvis jeg er veldig stressa kan jeg begynne å gråte av at det går hull i strømpebuksa når jeg er på vei ut døra, ellers er det typisk når jeg prøver å sove og begynner å tenke på kjipe ting, i begravelse og i bryllup (hvis personene står meg nært). Og når hunder dør er jeg helt utrøstelig.