Inspirert av kastanje
Tenkt på akkurat det samme selv, bare litt annerledes.
Nå tenker jeg på det mentale/ følelsesmessige, og ikke det fysiske rom.
Jeg har dog ikke problemer med at alt må være plettfritt,selv om jeg foretrekker det.
Det som irriterer meg mest, er at jeg er for luket. Til og me dårlig på og gi den jeg liker komplimanger, positive ting jeg tenker om personen.
Som ex "Fy, du ser rå lekker ut i den shorta"
Har heller ikke store erfaringen me det og ha kjæreste og være i et forhold, det er noe jeg ikke er vant me.
Jeg er ikke flink til og slippe folk inn,og holder nok en del murrer opp fordi jeg har blitt såret mange ganger.
Men dette tror jeg blir et problem, fordi jeg da ikke får helt vist hvem jeg virkelig er, til den jeg er interessert i.
Kall det gjerne pysete, men jeg går nok og forventer at personen ikke vil mer.
Eller at de egentlig bare vil ha det gøy, og dermed beskytter jeg meg selv automatisk?
som kastanje har som regel de jeg har holdt på med glidd ut i ingen ting.
Eller de har ikke de "rette følelsene". Eller vil ikke ha dame.
Dessverre kan man jo ikke akkurat spør dem de gikk skeis me og forvente et dønn ærlig svar, er jo ikke sikkert de egentlig vet det konkret selv.
Kan være så mangt