Hei igjen!
Kanskje på tide med en liten oppdatering igjen.
Ting har gått ganske bra siden sist. Vi har hatt god kontakt, og truffet hverandre jevnlig, men ikke like mye pga eksamensperioden og nødvendig lesing. Vi har truffet hverandre på skolen flere ganger og gikk på kino i helgen. Kinoturen var en god opplevelse, vi holdt hverandre i hendene gjennom hele filmen. Og mye flørting til og fra kinoen. Puser og flørter med hverandre hver gang vi møtes.
Men i går fikk jeg en midt i tryne. Skulle ta lunsjen min hjemme hos hu. Vi satt sammen og pusa med hverandre, litt klining. Og så tar jeg en powernap i senga hennes før jeg skal på skolen igjen. Når jeg våkner 20 min senere virker hu litt rar og sier vi må prate. Har jeg snorka tenke jeg?? Men det var det ikke. Hu ble brått veldig trist og sa at vi trolig ikke kommer til å gå noe lenger enn det vi er nå. Det var et rimelig stort sjokk, virka som alt var veldig bra for mindre enn 2 dager siden (dagen før hadde vi ikke møttes - lesing). Jenta hadde tenkt framover for å se meg som kjærestemateriale, vi hadde kommet så langt, men så var det tydeligvis noe som hu hadde tvilt på. Hu mente at gnisten var borte, men kjemien var der. Hu ville ha en som kunne "lede" henne og gjøre at hu kunne føle seg liten og mer feminin (ho har alltid vært lang og dermed følt seg lite feminin). Jeg er litt kortere enn hu, men det var "attituden" og væremåten som var problemet, og ikke høyden.
Ble litt knust de følgende timene før jeg starta å tenke rasjonellt igjen. Og tror jeg fant svaret ganske rast på den bloggen her under tittelen "Jenta som glipper -syndromet". Det samsvarer ikke helt med det hu sa, men at overflodsmentaliteten ble litt borte er jeg helt sikker på er en avgjørende faktor. Det verste var at jeg følte jeg hadde det litt inne og fortsatte å hilse på jenter på skolen selv om jeg datet denne ene jenta. Det er mulig at "tøffelheten" har vært litt dealbreaker. Men det har ikke vært lett å se, for alt virka bra og gå i riktig retning.
Så er blitt litt rådvill og fortvila. Sendte henne et par lengre meldinger på kvelden om hva jeg tror kanskje kan ha gått galt. Jeg har da gått hovedsaklig ut i fra overflodsmentaliteten. Dette var godt gjennomtenkte svar som jeg hadde fått de jeg bor med til å lese gjennom. Håper på at det kanskje kan bedre situasjonen...Man kan jo alltids endre seg. Om ikke med en gang, så over tid (som juleferie + januar). Denne bloggen har allerede endret meg i min oppførsel ovenfor jenter, til det bedre. Om denne jenta vil det, så tror jeg kanskje jeg kan "tilfredsstille" henns ønsker også. Veit at det finnes flere fisk i sjøen og at jeg har heftige skylapper nå. Men når vi hadde kommer så langt vil jeg gjerne prøve å få det til å fungere.
