Hey!
Noe som har skremt, irritert og samtidig hjulpet meg på jentefronten er synet jeg har fått på jenter. Før var jenter noe rart, vilt og vakkert, men nå er jenter bare jenter. Noe big deal. Det har hjulpet meg i å bli bedre med jenter - jeg stresser mindre, og har lettere for å være den jeg egentlig er rundt jenter.
Problemet derimot oppstår når jeg ikke lenger føler det samme for jenter som det jeg gjorde før. Jeg har nå fått med kjæreste nr. 3, og brukt jula sammen med henne. Hun har en utrolig ålreit personlighet som passer min perfekt og i tillegg til at jeg syns hun er skikkelig heit burde hun jo vært drømmedama. Det er bare det at jeg sliter litt med å føle meg så tiltrukket av henne. Sølvfølgelig er jeg glad i henne, men det er ikke i nærheten av hva jeg hadde for mine første kjæreste.
Så jeg hadde store følelser for min første kjæreste, litt mindre for den andre, og enda mindre for den tredje. Er dette vanlig? Burde jeg vente lenger og håpe på at følelsene vil komme?
For det jeg er redd for er at hvis jeg skulle gå i fra denne jenta også vil jeg ende opp med å slite skikkelig med å bonde meg til ei ny jente. Noen tanker?
