Delikat sak...

Started by hyside, March 29, 2014, 15:20:29 PM

Previous topic - Next topic

hyside

Mitt første innlegg! Lest igjennom flere tråder og plukket opp mange tips og diverse erfaringer. Nyttig info å ta med seg mellom gutt/jente, når man nå tross alt bor på to forskjellige planeter!

Grunnen til at jeg dumpet over dette forumet var at jeg googlet litt rundt etter litt tips og råd rundt min situasjon, som jeg ikke skjønner bæret av. Her ser det ut til at man få litt tanker og annet perspektiv på sakene.
Jeg er så frustrert og lei meg, så her serverer jeg omtrent hele historien, lang som fy, så for deg som er spesielt interessert i drama, vær så god 8)

Altså... var på firmatur for 2,5 mnd. siden, og endte i seng med en kollega, som jeg egentlig ikke har lagt så mye merke til tidligere.
Kjenner lillebroren hans godt, så vet at denne mannen på daværende tidspunkt slet med dårlig selvfølelse, sinne og frustrasjon etter at han flyttet ut fra sin samboer gjennom 17 år. Dette er da et helt år siden, men det er de siste månedene kommet fram at hun var utro med sin nåværende kjæreste FØR min kollega flyttet ut fra eksen, i sinne, for han skjønte at noe ikke var som det skulle, men hun nektet å innrømme. Når det allikevel kom for en dag en lang stund etter, raste det fullstendig for han. De har 3 barn sammen.

Vet ikke hva som hendte under den ONS episoden, men vi snakket mye på den festen, før vi havnet i seng, og han er ikke typen som hiver seg i seng rundtom, selv om han absolutt ikke er en festbrems og sier nei til å flørte med pene damer. Han sa det selv også, til meg, at jeg pleier ikke å ha ONS, så vet ikke hva som skjedde her. Så det skal du vite sa han, at jeg deler ikke seng med hvem som helst.

Jeg klarte ikke å få han ut av hodet etter den ONSen, og sendte mld.noen dager senere, hvor jeg lurte på om vi skulle finne på noe en kveld. Det ville han gjerne, og sa jeg kunne stikke innom han etter jobb en dag, så kunne vi avtale. Som sagt som gjort, begge dritnervøse, men timene gikk lynraskt, med bare snakk og prat over mange kopper kaffe. Når jeg skulle gå, hev han seg over meg i gangen, og det var et øyeblikk med råklining, rett og slett!

Etter det har vi hengt sammen, jeg har bodd flere helger hos han, han har overnattet hos meg noen ganger, vi har funnet på litt ting sammen på dagtid, og snakket i telefonen tilnærmet hver dag, eller i alle fall meldinger.
Jeg har sett på oss mer eller mindre som et par, men vi har ligget lavt i terrenget, da vi begge har barn.
Vi har aldri snakket om dette, og jeg har ikke følt for å ta opp temaet, i frykt for å presse og stresse han, for da vet jeg han trekker seg unna.
I begynnelsen var jeg altfor mye på, og regnet med at vi var i et forhold, siden vi var så mye sammen som vi var, rett og slett oppførte oss som et par. Jeg var altfor på med meldinger hvor jeg utrykte litt for mye kjærlighet muligens, og fikk mer eller mindre panikk hvis det gikk for lang tid mellom hver gang han responderte osv.Det endte med at han følte seg for pusha, og trakk seg rett og slett vekk, og nærmest kuttet kontakten. Jeg skjønte jeg hadde overdrevet, og møtte han opp mer eller mindre på tvang, for å få klarhet i hva som skjedde her nå. Det var riktig, at jeg hadde stresset han med meldinger, ting hadde gått for fort, det var bare kaos med eks og unger, og jeg sto å masa midt oppi alt sammen. Jeg skjønte det, ga han tid og rom, men var allikevel rundt han. Ser ut som han satte pris på det, og et par dager senere løsnet det tydeligvis for han, og han oppførte seg som nyforelsket, og sa han var glad i meg, og nå føltes det litt mer ryddig i hodet.

Han snakker mye om eksen og den nye kjæresten, i forhold til problemer med samværet og bråk og krangel dem i mellom, da han ikke kan fordra trynet på den nye typen, som han mener har ødelagt hele livet hans.
Jeg skjønner han bærer nag, da dette er barndomskjæresten, og han har for så vidt ingen videre erfaringer enn henne og livet med henne. Jeg prøver å være forståelsesfull, komme med råd og egne erfaringer, og la han snakke ut.
Allikevel trives vi veldig godt sammen, tiden flyr som en vind, og vi har alltid noe å snakke om og gjøre. Behagelig selskap på alle måter, og siden jeg trives like godt alene som sammen med andre, så det er ikke det at jeg på død og liv må henge på andre folk. Men jeg liker å være med han, rett og slett!

For en uke siden dro vi på storbyweekend sammen, etter min invitasjon, da jeg allikevel hadde planlagt å dra på egenhånd.
Allerede noen dager på forhånd kunne jeg merke at han begynte å bli noe mer passiv, i forhold til kjærtegn på eget initiativ, meldinger, osv. Men han gledet seg til å dra på tur, ytret han.
Han oppførte seg mer eller mindre som en kompis på hele turen, bortsett fra i sengehalmen. Da var han utrolig kjærlig, og dette var ikke bare sex, men å elske sammen. Ellers var det kun tilnærmelser av annen art en sexuell hvis han fikk i seg en drink for mye, og ville klemme og kysse litt. Tror mønsteret her var at han ikke ville/klarte å vise følelser før noen hemninger/barrierer var borte ("elskovsrus" eller alkohol i dette tilfellet).
Jeg prøvde så godt jeg kunne å være "tilgjengelig" for litt kjærestenærhet når vi satt på kafè, ruslet tur, ute på byen, uten at jeg presset meg på.
Etter at vi kom hjem, og skulle dra hver til vårt hjemme hos han, så var vi plutselig så usikre på avskjedsfasen at det ble helt dumt. Ble en kjapp klem og en nuss, før han sa `snakkes sikkert`.
Denne uken har det vært laber kontakt, dog han ringte dagen etter turen, men det har ikke ligget noe i luften for samvær, som har vært hvert hver eneste mulighet tidligere. Ikke at det har vært overdrevet samvær, da jeg er alenemor, men han bor like i nærheten av arbeidet, så sånn sett har vi sett mye til hverandre, nesten hver dag. man får det til hvis man vil.
Men ikke denne uken. Jeg tror kanskje han har en dårlig periode igjen i forhold til eks, ligget etter med jobb, og alt det der. Kanskje det plutselig ble litt for alvorlig med meg litt for fort, så jeg har bestemt meg for å trekke meg litt tilbake. Har sendt mld. i forhold til å ønske lykke til på en eksamen han skulle ta,etc. noe han aldri responderte på. Det var samme kveld personalfest som jeg nok ikke kunne klare å komme på pga.barn, men skulle prøve å ordne barnevakt. Han mente selv å ta seg en liten tur på kvelden og sjekke livet. Tror han dro også, forsto det sånn på broren hans, som også jobber på samme plass. Jeg synes det er rart han ikke ringte for å sjekke om jeg klarte å få til å komme på festen eller ikke. For da hadde det jo vært logisk å sove hos han, ingen andre seteder, siden han bodde rett ved festlokalet. Men ser ikke ut til at han var interessert i å vite om jeg klarte å komme eller ikke... Eller tok han det for god fisk at jeg dukka opp hvis jeg kunne? Forskjellen på mann og dames tankegang og praksis?
24 t.senere fikk jeg mld. da, det var nå på onsdag. Han lurte på hva jeg hadde drevet med den dagen, og om jeg var på jobb. Tror han da ville poppe innom å se hei, virka det som. Det ble med de meldingene, og han kom innom på jobb dagen etter istedefor, jeg var den eneste i rommet + bikkja mi. Han så så vidt på meg, snakka om vær og vind, klappa masse på bikkja og løp inn i kantina. Jeg gikk etter hvert etter, for det der synes jeg var en lei oppførsel... Satt der med han og et par kolleger til, og han så nesten ikke på meg (dog møtte blikket hans i en brøkdel av et sekund et par ganger...så han så jo på meg tydeligvis). Da de var ferdig og skulle gå, sa han bare hadet, uten å engang se på meg, og gikk ut døra. Jeg var vanvittig lei meg resten av dagen, av å bli behandlet som en tilfeldig forbipasserende, og tok meg i nakkeskinnet mange ganger for å ikke sende melding og lure på hva i h...........som foregikk nå. Jeg bestemte meg for å ringe han på kvelden og spørre rett ut, for jeg orker ikke gå slik å lure. Som sagt så gjort. Jeg spurte om han hadde begynt å miste interessen, for nå var det en merkelig fjern oppførsel fra han sin side. Han stilte seg uforstående, og sa at nei, han hadde vel ikke det. Hvis jeg tenkte på i dag i kantina, så hadde han hatt så vanvittig vondt i hodet. Og det stemmer, for han fikk en paracet av meg ved matbordet. Men allikevel, en klem går vel ann.
Jeg sa at jeg følte meg som en helt random person i nærhetene av han, og at vi hadde vel tilbragt såpass mye tid sammen nå at jeg vel ikke var en tilfeldig person for han lenger. Nei, jeg var vel ikke det, sa han.
Og jeg nevnte at han plutselig ikke ville være i nærheten av meg lenger, spesielt under byferien vår. Han sa at han nok ikke var så kosete som meg. Men det er jo rart, for han var like kosete, nesten mer enn meg, tidligere.
Jeg spurte om jeg skulle bekymre meg, og han sa at det trengte jeg nok ikke.
Så det var det jeg fikk ut av det. jeg slo meg til ro og tenke at jeg får droppe maset, og la han komme til meg når han er klar. Han sendte mld.i går kveld, men føler litt at det var for "syns skyld"....var ikke så mye personlig akkurat. Fortsatt ingen tegn til at han vil se meg "live", og det har aldri gått nesten en uke imellom at vi har sett hverandre...

SÅ, hva skjer inni hodet hans her, dere gutta?? Har ting gått altfor fort, og nå har han fått akutt angst, midt oppi alt styret fra gammelt forhold? Er han ikke ferdig med gammelt forhold?  Har han funnet ut at jeg kanskje ikke er den rette for han, men han vet ikke helt hvordan han skal få formidlet det, eller holder han meg litt på gress her til han vet hva han vil? Er det jeg som stresser, og han blitt mer laidback og ikke trenger å se og snakke med meg hver dag for å vite hvor han har meg??
Jeg har en magefølelse at dette holder på å skli over for han... og da blir (er) jeg veldig veldig lei meg. Men ikke så lett når jeg har spurt om det er sånn det ligger ann, og han sier nei, det er ikke slik.
Skal jeg bare smøre meg med tålmodighet og vente til han evt.kommer til meg? Skal jeg fortsette å ringe og sende sms (typ en om dagen), eller skal jeg la være for å gi han pusterom?
Vi må huske på at alt dette har foregått på intet mindre en kun 2,5 mnd... :P

Kan jo legge til at han er nærmere 40 og jeg tre år yngre. Vi er rimelig sporty personer begge to, men jeg lever kanskje litt mindre A4 enn han, noe jeg tror gjør han litt ukomfortabel etter 17 år i samme suppe....Men jeg ser ikke på det som et problem, da jeg overhodet ikke har tenkt at vi skal flytte sammen, eller leve som en og samme person typ... Regner med at sånne ting går seg til etter hvert hvis man trives sammen, og man finner en stil sammen.

What to do what to do, uten å gjøre vondt verre??

Love

Komplisert, mye som kan gå galt når den ene (eller begge) går gjennom et brudd. Du kan være "rebound" dama, hun som var der som en "krykke" under og etter det tøffe bruddet....
Man tenker ikke så klart midt i et kjipt brudd. Ofte involverer man seg i noen som kan få tankene over på noe annet uten å tenke igjennom om det er den rette personen. Tvilen kan derfor komme snikende etter hvert, eller man kan få et akutt behov for "Space" og tid til å tenke.
Tror ikke du kan gjøre noe annet enn å la være å ta kontakt om du ikke skal virke desperat her:)

hyside

Takk for input :D
Dette er jo noen dager siden nå, og jeg blir veldig irritert, rett og slett, ovenfor voksne folk som ikke kan ta litt ansvar for hva dem har involvert seg i. Å på en måte tro at jeg blir borte, ved å la vær å virke interessert, når vedkommende har prestert å si at jeg ikke trenger å bekymre meg, alt i orden, for deretter å holde en særdeles lav profil, synes jeg er skuffende og leit, egoistisk og arrogant.
Jeg gidder ikke det, han er 38 og jeg er 34, oppegående mennesker, med taleegenskapene i orden. Vi er ferdig med tenåringsrotet nå.
Jeg gjorde følgende for 2 kvelder siden; sendte en mld. (vi er liksom på sms nå, føler at jeg trenger meg på og maser hvis jeg ringer, og det er jo ikke helt naturlig men...) og lurte på om han hadde hatt en fin helg, og om han hadde lyst til å spise middag med meg senere denne uka.
Det tok laang tid, og jeg tenkte kanskje jeg hadde formulert meg litt feil, slik at jeg hørtes fornærmet/sur ut, da jeg skrev at det hadde vært kjekt å se han, hvis han hadde lyst. Inni mitt hode hørtes det ok ut, men på sms så det litt spydig ut...sendte ny mld for å oppklare det :P Og det var dumt, haha! Han ble irritert, jeg fikk direkte svar om at beklager at han ikke hadde svart med en gang, men han var opptatt med barna. Men at han kunne spise med meg på fredag hvis det passa. Jeg svarte at jeg forsto det han var opptatt med barna, var ikke min intensjon å mase, fredag passa bra. Det kom også frem i sms`n min at jeg grubla fælt på om jeg hadde oppført meg dårlig på noe vis på turen vår, for slik det var nå var i alle fall ikke slik vi hadde det før vi dro på tur... :( Noe må jo ha skjedd... men at jeg sikkert fikk en oppklaring på det under middagen vår og ville føle meg lettere til sinns, enten det ble oppklaring den ene eller andre veien. Han responderte med `Vi prates, sov godt. Ps.Turen var fin :)`.
Har jo selvfølgelig ikke tenkt å ta noe mer kontakt før vi skal spise sammen, t.o.m. jeg skjønner det.
Det som irriterer meg er at det liksom er "helt greit" å typ kutte ut normal kommunikasjon, la andre part sitte der som et spørsmålstegn og ikke skjønne noen ting, og tydeligvis ikke ha noe intensjon om å ta tak i det heller :o >:( Jeg blir helt satt ut jeg...

Så får vi se da på fredag...er det feil av meg å gå inn med den innstillingen at dette er over, vil det påvirke kvelden? Eller prøve å gå inn med åpent sinn, håpe at han klarer å fortelle hva som skjer, hva han tenker, håpe at det ikke er så galt som jeg ser for meg, og evt.bare ta det som kommer...

LIKER IKKE  :-\ :-\

Frk sky

Så slitsomt dette høres ut. Jeg skjønner godt frustrasjonen din! Merkelig at åpen kommunikasjon skal være så vanskelig.. Jeg vil anbefale deg og ha et åpent sinn med henhold til fredagen, hvis ikke har ikke kvelden noen hensikt føler jeg. Du får håpe at han klarer å fortelle deg hva som foregår. Hvis du ikke får en bedre ide om hva som skjer etter denne kvelden ville jeg nok prøve å få tankene mine over på noe annet, og kutte kontakten. Lettere sagt enn gjort, jeg vet! Men noen ganger er det det beste man kan gjøre. Og du finner ut om han er genuint interessert, er han det vil han jo ta opp kontakten med deg og lure på hvor du ble av. I tilegg slipper du å tenke på at du "maser" og er innpåsliten!

hyside

Takk, det rådet skal jeg bruke, hvis jeg ikke blir noe klokere på fredag. Kutte kontakt, så kommer han vel hvis han savner meg. Han vet godt i nåværende stund hvor han har meg, jeg er ærlig og rett frem, så han har jo ikke noe å bekymre seg over foreløpig sånn sett :p Men kommer han ikke med en "framtidsplan", enten den er som alene eller par, så går jeg utifra at han ikke vil miste meg, men heller ikke vil binde seg. Da er det nok best å kutte ut, slik at han får kjenne på det.

FatBoy

Hyside!

Kortversjon:
Jobb med din egen frykt for avvisning. Vær mer oppmerksom på hva han trenger i tillegg til det du trenger, vis hensyn til hans tanker og følelser, la det utfolde seg i det tempoet det gjør uten å stresse, og vær villig til å gi slipp på ham selv om du vil det skal skje noe. Du driver og spenner bein på deg selv ved å sette for mye press på ham (uten å veksle til å ta vekk presset også), dette hadde vært mye enklere for deg om du hadde senka pulsen litt og slutta å mase og å hele tiden skulle vite og definere.

Langversjon:
Du stresser for mye rundt dette! Når du merker at noen trekker seg unna, må du være oppmerksom på personens behov (ikke bare egne behov) og gi personen rom! Det er den eneste måten. STOP CHASING!!

BALANSE! (mellom hvor mye dere investerer i forholdet)
Ikke kjør på med "masing" og bli irritert når han ikke matcher investeringsnivået ditt.
Dette er noe dere bygger SAMMEN i et tempo som passer DERE BEGGE.

Ta et LEAP OF FAITH! Neste gang han er distansert, akseptér det, og gi ham rom! Og stol på at han kommer til deg. Og om han ikke kommer til deg, vær villig til å akseptere det. Det er ikke noe annet alternativ her, du MÅ slutte å chase etter ham.
Altså, jeg sier ikke slutt å chase som i "slutt å prøv deg"  eller "bli kald" eller "lat som du ikke er interressert som et triks for å vinne ham tilbake" men slutt å være den eneste som chaser. Eller, match investeringsnivået hans.

Du blir Romansens parallell til "the close talker".
Se for deg at noen står altfor nærme deg og snakker. Når du da tar et skritt bakover er det for å få rom/ta presset av situasjonen. Hva skjer da om "the close talker" ikke er oppmerksom på behovet ditt for rom? Jo, the close talker ser ikke behovet ditt, og følger etter og fortsetter og snakke nærme.
IKKE VÆR THE CLOSE TALKER!
Hvordan skal han få rom til å savne deg om du bombarderer ham med sms, og nå i det siste, konfronterende smser?
"Hva er vi?" "Hva skjedde på turen?" "Gjorde jeg noe galt?"

Etter å lest det du skriver, sitter jeg med et inntrykk av at du tillegger han way mye mer verdi enn han tillegger deg. Det betyr ikke at han ikke liker deg, men det er du som er den i "forholdet" som stresser med ting, og har et uoppfyllt behov for å vite, så du "smadrer ham med din kjærlighet" istedet for å la ting utfolde seg mer naturlig.

Det ser ut som om du har et behov for at "forholdet" deres skal være "på den eller den måten" og du har et enormt behov for å VITE, eller man kan også si, en FRYKT for det ukjente. Det er SÅ ubehagelig for deg å ikke vite, at den "vitebegjærlige" delen av deg "TAR OVER" og begynner å mase på ham på sms når han trenger rom, selvom du intuitivt forstår at det ikke hjelper situasjonen, men klarer kanskje ikke å la være å mase når du er i den følelsesmessige tilstanden av irritasjon og frykt).
LIVE GRACEFULLY WITH UNCERTAINTY!

Det er en vibe-breaker å skulle vite, eller f eks å bare delvis følge med på samtalen fordi man bare venter på en innngang til spørsmålet man brenner inne med osv.
Kan du ikke bare nyte det å være sammen med ham?
Uten å måtte tilfredsstille behovet ditt for å definere ting?
Uten å måtte snakke om "hva skjer mellom oss?"
Uten å måtte stille ham til veggs eller putte press på ham?

Du ANTAR at dere er et par, du REGNER MED at dere er i et forhold.. Hvor kommer disse antagelsene fra? Samfunnets forventninger? "slik er det bare" ? Dere to finner i fellesskap ut hva slags samvær og opplegg som passer for dere. Pass deg for antagelser, her antar du at dere er i et forhold og dermed forventer du forhold-atferd fra ham, og blir skuffet når han ikke gir deg det, til tross for at dere aldri har snakket om det. Så hvilken "rett" har du til å forvente ditt og datt fra ham?

Jeg syns hele opplegget deres har fått en negativ vinkling. Det er så mye snakk om hva som er galt i "forholdet" deres!
-"Er det noe galt?"
-"bør jeg bekymre meg?"
-"syns du jeg maser?"

osv osv.

Du vet de gangene man sitter sammen med en kjæreste eller lignende, så sier én av dere:
-Er det noe?
-Neida, det er ingenting.
-det virker sånn, si det da.
-nei det er ingenting.
-Er du sur?
-NEI! Eller faen, jeg VAR ikke det, men jeg ble det nå..

Når man heller bare kan ignorere det negative, og heller snakke om noe positivt..!

Skjønner du poenget her? Ikke fokuser på det som er feil, fokuser på å nyte hverandres selskap, og positivitet.
Skift samtaleemne til noe fint!
I stedet for å måtte "slukke usikkerhetene dine" med hans bekreftelse.
Så mye fokus på feilene, eller rettere sagt, så mye PRESS så tidlig i et forhold hadde gjort at jeg hadde fått ganske kalde føtter, selvom det ikke nødvendigvis er noe galt med dama eller forholdet. For mye press er en dealbreaker for mange gutter.
Personlig kan jeg kjenne igjen noen av trekkene hos han du beskriver i meg selv. Jeg (og kanskje han, hvem vet) liker at ting skjer litt uten at man snakker så altfor mye om det. At det er litt smooth sailing, uten press og forventning!
(Da han sendte sms "for syns skyld" som du skriver, hva tror du er grunnen til det? La mannen få komme til deg frivillig, og investere i deg frivillig!)

Du skriver at han er weird på jobben/ i frb med firmafester osv.
Jeg syns du overanalyserer, og chaser når han trekker seg unna.
Men med det sagt, jeg tipper at han syns det er vanskelig å deale med deg ovenfor kollegaer. Du etterlyser klemmer og litt åpen affection? Det virker som om han legger seg på "så diskrét som mulig på arbeidsplassen"-linja, og blir rar ovenfor deg når han ikke klarer å balansere dine forventninger med slik han selv vil ha det. Noen blir ekstra flaue med tilskuere til fysisk hengivenhet, og særlig da alt er nytt/ eller da det er snakk om "store" forandringer, som "Oi, er Gunnar på salg blitt sammen med Anna på regnskap, har du hørt?".

Ser du skriver i innlegg nr to at du blir veldig irritert "ovenfor voksne folk som ikke kan ta litt ansvar for hva dem har involvert seg i."
Kan det hende at dine forventninger og hans forventninger varierer om hva det faktisk er dere har involvert dere i? Hvem har da rett?
Poenget mitt er at dere definerer hvordan dere skal ha dere. Sammen! Ikke bare du.

Videre skriver du: "Å på en måte tro at jeg blir borte, ved å la vær å virke interessert, når vedkommende har prestert å si at jeg ikke trenger å bekymre meg, alt i orden, for deretter å holde en særdeles lav profil, synes jeg er skuffende og leit, egoistisk og arrogant."
La meg være djevelens advokat her, og i tillegg kitte inn en brannfakkel:
Er det ikke ganske egoistisk av deg å ikke ta hensyn til at han har behov for å trekke seg unna? Han føler seg kanskje ikke sett på det området. Du virker for opptatt av å dekke dine egne bekreftelsesbehov

Pass deg for nedadgående bekreftelsesspiraler.
Når du sender sms, ikke driv og stress og "micro-manage" det du skriver og tenk "å nei kanskje han tror jeg var sur" osv og send en ny "oppklarende" sms, der det "kom fram i smsen at du grubla om du hadde oppført deg dårlig" osv. Her er det som nevnt bekreftelsessuget som TAR OVER, og gjør irrasjonelle ting til tross for at du vet at du bør la være. Det her stikker dypt, du skriver også "lik det var nå var i alle fall ikke slik vi hadde det før vi dro på tur... :( Noe må jo ha skjedd... men at jeg sikkert fikk en oppklaring på det under middagen vår"
Det er som du i setningen ovenfor trenger en bekreftelse fra ham på sms på om du kommer til å få en bekreftelse eller ikke når dere møtes.

Om det er sånn at han mister interresse, er det selvsagt leit. Men det eneste du kan gjøre er ting som er innenfor din kontroll, altså din egen atferd.
Om han er i tvil, er det for mange menn (meg selv inkl) mye bedre å la det alvorlige ligge litt, og heller fokusere på det fine, så går kanskje tvilen over av seg selv. Men om derimot man stadig må drive å snakke om det, så blir det så slitsomt og man ser kun det negative/vanskelige.
For å dekke ryggen min her, man bør snakke sammen om det er issues i bildet.
Men se på denne situasjonen, her er det et opplegg som kun har vart 2,5 måneder, med HAUGEVIS av kompliserende faktorer som gjør at atferden hans ikke er så veldig unormal. Cut him some slack. Ikke ta ting så høytidlig! Dette her bør være noe som gir glede! Et overskuddsprosjekt! Ikke noe som drainer energien din. Bare vær vitne til hva som skjer i livet ditt, uten å komme for mye i veien for deg selv.

Helt konkret:
-Vær villig til å gi slipp på ham.
        (Og med det som grunntanke):
-Vær oppmerksom på hvor han er kontra der du forventer/håper han skal være og vis hensyn
-Prøv deg, men trekk deg tilbake om han trekker seg tilbake. Da vil han føle seg sett, tatt hensyn til og du vil øke sjansene noesåinnihællevette for at han kommer til deg på eget initiativ (essensielt), fordi han har fått muligheten til å kjenne på at han har lyst til å se deg før det tikker inn 7 sms fra deg. Give him the gift of missing you! Ikke frata ham muligheten til å frivillig investere i deg! Ikke guilt-trip´ ham inn i den atferden du ønsker fra ham.
-Jobb med bekreftelses-behovet ditt. Live gracefully with uncertainty. Det som skjer skjer, og alt er greit, fordi du har en overflodsmentalitet osv.
-Fokuser på positivitet, ikke heng deg opp i alt!
-gå sakta fram (rettere sagt, tempoet som passer dere BEGGE)
-tenk over forventningene dine

Kjærleik og Fred
Og Sol

FatBwoiii

Knipetak

Quote from: FatBoy on April 02, 2014, 16:22:01 PM
...

Dette var alt det jeg tenkte, bare i mye større detalj. Enormt bra post.


hyside

FatBoy: Du er Gud!
Fantastisk lesning, alt er plutselig bare klart som dagen ;D I morgen møter jeg han med en absolutt annen innstilling enn for 5 min.siden, hvor jeg heller ønsker å beklage meg for at jeg har kvalt han, pusha han inn i et forhold, og håpe at vi kan møtes innimellom, bare for å henge litt. Om det så er 1 gang i uka, eller 1 gang i mnd. Når det passer!
Jeg gidder ikke engang spørre hva i %#&/¤&"#¤& som skjer, hvis han ikke nevner noe, eller ønsker å snakke om det selv. Jeg forstår. Ønsker han å kutte meg ut, så er det nitrist... :-[ Men kan da antagelig takke meg selv.

Knipetak

Quote from: hyside on April 03, 2014, 12:58:05 PM
FatBoy: Du er Gud!
Fantastisk lesning, alt er plutselig bare klart som dagen ;D I morgen møter jeg han med en absolutt annen innstilling enn for 5 min.siden, hvor jeg heller ønsker å beklage meg for at jeg har kvalt han, pusha han inn i et forhold, og håpe at vi kan møtes innimellom, bare for å henge litt. Om det så er 1 gang i uka, eller 1 gang i mnd. Når det passer!
Jeg gidder ikke engang spørre hva i %#&/¤&"#¤& som skjer, hvis han ikke nevner noe, eller ønsker å snakke om det selv. Jeg forstår. Ønsker han å kutte meg ut, så er det nitrist... :-[ Men kan da antagelig takke meg selv.

Vil bare legge til:

Det er greit å ha en intensjon om at dere skal bli et skikkelig par en gang, og å vise at du kunne vært åpen for det!

Det som ikke funker så bra er å vise tydelig at du har bestemt deg for at dere skal bli et par og guilt-trippe han hvis han ikke har kommet til samme konklusjon ennå.

Dette forklares i enda større detalj i jentelydboka til GV-gutta... Jeg har kjøpt den selv om jeg er gutt etter at jeg var på hans side av en litt liknende situasjon og ikke helt selv skjønte hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde (jenta var(er) jo helt topp). Kan anbefales! Man er gjerne ikke klar over alle disse følelsesmessige prosessene, mekanismene og reaksjonsmønstrene selv engang, men det blir litt klarere når man får det forklart :)

hyside

Takk, dette har vært til stor hjelp og innsikt :D
Jeg holdt på å gjøre en veldig dum ting i går, men heldigvis gikk jeg inn her og sjekket evt.råd på min tråd før jeg tok affære.
Jeg vet han var innom "min del" av jobben i går, for min kollega lurte på om xxxx hadde vært nedom meg? Nei, sa jeg. Og ble umiddelbart vanvittig skuffet over at han ikke kom nedom meg, som var alene på min avdeling, noe han vet. Det er jo bare supersnålt, for vi har jo ikke sett hverandre på over en uke da (han jobber ute i felten, så vi er vanligvis ikke i nærheten av hverandre). Men jeg leste deres råd, og følte brått at det er jo meg som pusher han til slik oppførsel! Stakkars mann :P
Så, senere på ettermiddagen ringte jeg (enda jeg egentlig ikke helt turte, men turte heller ikke sende mer sms, pga.evt.misforståelser...), for å avtale middagen vår nærmere for i kveld. Jeg sa bare først at jeg følte et sterkt behov for å si unnskyld for min oppførsel, jeg har ikke vært grei mot deg, jeg ser det nå. Øøh....jaha? Ok. Sa han da. (Kanskje det var dumt av meg å si unnskyld, men jeg følte virkelig at den måtte ut og av skuldrene!)
Han ville gjerne spise middag med meg i kveld, og jeg skal komme hjem til han å lage den (fordi det passer best logistikkmessig). Han hørtes i godt humør ut i telefonen, kanskje ikke alt håp er ute  :D
Jeg grugleder meg til i kveld, rett og slett, og er like nervøs som på første date  8)

FatBoy

Good luck, girl!

Bare ikke gå over til å bli for unnskyldende da.
;)

Detta går så fint så!

hyside

Ja, nå må jeg vel nesten oppdatere dere på hvordan det gikk, med bakgrunn i alle råd jeg fikk her :)
Jeg møtte opp, glad og blid, og han var også helt normal, ingen klein stemning. Vi drakk kaffe og skravla, og jeg hadde i forveien bestemt jeg for og la alt gå i hans tempo, han bestemte, og jeg forventet ingen fysisk kontakt, samt at jeg ikke kom til å ta opp noe av de "merkelige" problemene som brått har oppstått.
Ved å ikke forvente noe tilbake fra han, så gikk alt mye lettere, for da var det egentlig ingenting å bli skuffet over.
Og jeg hadde sagt unnskyld for min kleine oppførsel dagen i forveien, så var det på en måte sagt fra før.

Jeg stelte i stand middag, manglet et par ting, hvorav han på eget initiativ hev seg i bilen og skyndte seg til butikken for å hente varene. Vi spiste godt og vel, og jeg tenkte det var naturlig å begi seg på hjemvei etter middag og enda en kaffe, men det falt seg ikke naturlig å bryte opp da skravla gikk om løst og fast. Han måtte egentlig ut en tur på kvelden for å gjøre en liten jobb han hadde lovet en huseier (han er håndtverker), men han "glemte" det visst. Han sa det sånn selv ;) Plutselig var 6 t.gått, og klokka var 23 på kvelden!

Jeg sa at jeg måtte reise hjem nå, jobb i morgen. Å, skal du gå alt nå? Sa han;)
Hadde det vært normale tilstander, så hadde jeg overnattet, for det har jeg gjort alle helgene hvor jeg er barnefri. Han vet jeg er barnefri denne helgen, så der kom jeg han kanskje litt i forkjøpet ved å ikke forvente at jeg fikk overnatte, men at jeg faktisk tok veska mi for å gå, uten noe slags hentydninger til annet.
Han var litt småopptatt med noe i stua, så jeg ropte inn takk for i kveld, og hadde ingen intensjon om å gå inn å gi han hadetklem (vanligvis hadetkyss), kun hvis han kom ut i gangen og på en måte la opp til det selv.
Det gjorde han ikke, men til gjengjeld ropte han tilbake, kjør pent, og jeg stikker innom deg på jobb i morgen.
Fantastisk, tenkte jeg, det er noe som funker her, enda jeg ikke helt vet hva!
Og ikke nok med det, men vel hjemme sendte han jaggu meg en sms hvor han lurte på om jeg hadde kommet meg velberget hjem!

I dag kom han som lovet innom jobb, og han satt i nærmere 1,5 t. Men fortsatt ingen tilnærmelser overhodet (jeg sitter alene på jobb). Han var ofte innom jobben min tidligere, og ga meg som regel et saftig hadetkyss når han gikk, men denne gangen forventet jeg ikke et kyss, og jeg fikk ikke ett heller akkurat.... følte meg litt skuffet, må innrømme det...men prøver å ikke la det gå innpå meg. Han kom jo i det minste, og ble kjempelenge!
Når det skal sies, så sto han å "nøla" litt rett opp og ned på gulvet, som om han var litt betenkt med å gå, eller om man på en måte skulle invitere til en kyss eller ikke, kanskje? Akkurat som om det gikk litt gjennom hodet hans akkurat da...Så summet han seg, og sa hadetbra og forsvant ut døra.

Men hva er årsaken til at han på en måte er tilbake til start, etter at vi har vært fullstendig fortrolig så lenge??
Nå følger jeg bare rådene fra dere, og oppfører meg mer eller mindre kameratslig, forventer ingenting, og legger ikke opp til noe, og kommer ikke til å ta spesielt mye kontakt, slik at han selv kan ta kontakt når han føler for det. Men det må vel være greit å sende en nattasms innimellom, bare for å vise at han er i tankene mine, eller er det dumt?
I dag er det lørdag, han vet jeg er barnefri, men han spurte ikke om jeg hadde planer, om jeg kom på besøk, e.l. som har vært fast prosedyre tidligere. Han trives jo åpenbart i mitt selskap, men er det kun som kamerat??
Virker som en nedturperiode pga.eksen og ungene og alt det der igjen, han prata i alle fall mye om det i går.
Det er vel egentlig helt klart at han ikke er ferdig med tidligere forhold, tror jeg. Eller på en måte dyrker det som var, og graver seg ned i det som er.
Kanskje jeg bare vil skade meg selv ved å prøve å "redde" noe som på en måte så vidt fikk begynne...

Det eneste jeg gleder meg til er å kjenne armene hans rundt meg igjen ::)

Love

Tror du oppfører deg riktig ved å holde igjen så han får savne deg... Men du bør tenke gjennom om du vil ha en som har masse eks greier gående...

hyside

Quote from: Love on April 05, 2014, 19:38:03 PM
Tror du oppfører deg riktig ved å holde igjen så han får savne deg... Men du bør tenke gjennom om du vil ha en som har masse eks greier gående...

Ja....jeg tenker en del på de eksgreiene....spesielt nå i det siste har jeg tenkt masse på det siden han er så av og på meg. Er det verdt alt stresset det medfører meg.... Han sier han er helt ferdig med henne og aldri skal ha noe mer med henne å gjøre bortsett fra rent praktisk med barna. Det han ikke blir ferdig med er sviket.

Knipetak

Re: Tilnærmelser så kan du sikkert vise litt mer tilgjengelighet for det framover, dropp noen hint. Du får nok overnatte neste gang, han er sikkert bare litt forsiktig fordi det har vært litt usikkerhet i bildet. Tipper ting vil stabilisere seg og dere begge vil bli tryggere ganske fort.

Hvis det er det du vil, da (re: eksen og det).