Yo.
På visse steder som har mye stimuli, føler jeg ofte at jeg må approache så hardt eller med like mye/mer energi, men ser at det RASKT blir try-hard. Man hooker attention, men så kan du se at interressen daler fordi man på en måte investerer mer enn henne, ønsker det mer. Man bærer samtalen alene så å si.
Prøver å finne balansen her, fordi (jeg føler) at om man ikke approacher hardt vil jentene bare gå videre/ikke høre.
Mulig det bare er omgivelsene som lurer meg til å tro at jeg må approache hardt. Når jeg er på mitt beste er jeg ekstremt rolig, og det er jo egentlig litt motsatt av hva jeg føler jeg "må" gjøre i disse omgivelsene.
Eller skal jeg approache hardt men umiddelbart roe ned?
Eller bare blende inn i omgivelsene og la kroppspråk/ non needyness/ øynene snakke (dansegulvet)
Tanker og innspill?
FatBwoiii.
Jeg har tenkt på det samme, da mest for ca. et år siden. Jeg åpnet skikkelig hardt med masse "whoooooho" og jentene var helt med første 3 minuttene, men så har det seg slik at jenter flest ikke leker med videre, så da ble jeg stuck der du er med at: #1 man fortsetter å være whohoo og de blir klein, eller #2 at man roer ned og de "ser igjennom" åpneren din.
Det jeg tror er at hvis man kjører høyenergi så må det være på en chill måte, ikke noe frenetiske loco-greier, men mer i retning Stian Blipp-energi. En slags sikker på seg selv energi, uten å blåse selvlysende såpebobler.