Hei. Begynner på et siv.ing.-studie i Trondheim til høsten. Har skaffet meg et sted å bo som er i gangavstand fra skolen og tålelig avstand fra sentrum (og Samfundet).
Tenkte å spørre om noen har noen tips til studiestart; både pick-up og annet, Trondheim og verden. (Vi befinner oss altså i gråsonen mellom generelt og off-topic.) Noen spesielle måter å bli kjent med folk, noe som er lurt og ulurt osv.?
Blir fort kjent med mange på studiet ditt. Siving linjene på NTNU har gode fadderordninger:) så Utnytt de ukene for det det er verdt, for mange så setter disse ukene grunnlag for hvem du blir å henge med de neste 5 åra:)
Ntnu, har også mange greie linjeforeninger som det kan være kjekt å melde seg inn i, verdt å prøve ut ihvertfall.
Disse passer dog best om du er litt "nerd". :)
Ellers så kan man jo melde seg inn i ntnui, som er idrettssenteret til ntnu, her finner du alt fra klatring, svømming og swing :)
Dra ut på Samfundet, det er en helt spesiell stemning der og ikke så rent få har hooket up sin første kjæreste i Bodegaen. Det gjelder også undertegnede :)
Quote from: Zervs on July 18, 2012, 18:26:34 PM
Dra ut på Samfundet, det er en helt spesiell stemning der og ikke så rent få har hooket up sin første kjæreste i Bodegaen. Det gjelder også undertegnede :)
Bodegaen <3
Mange som har kvitta seg med jomfrudommen takket være denne plassen ;)
Begynn med en gang du ankommer. Hils på alle, uten å være rar eller noe, men bare "han hyggelige som husker alle navnene". Husk navnene.
Meld deg inn i minst en organisasjon, ta et litt viktig verv asap. Det hjelper i drøssevis. Finn på ting med de nye du blir kjent med, finn ut hvem du liker best og bygg rundt det. Ikke bli stuck med 2-3 venner du "kjenner litt fra før". Mange som går i den fellen, og sliter senere.
Bli med på så mye du kan av det som skjer første året. Er det hyttetur, med foreningen eller laget, bli med. Få deg et verv innenfor UKA, helst noe med litt ansvar. Om ikke ansvar, vær iallefall et sted med mye folk, som å jobbe i baren osv under arrangementene. Revyseksjonen pleier være gøye folk.
Jeg har ikke erfaring fra NTNU, men et ganske tilsvarende sted. :)
Gjør som Stemning sier!
- Erfaring fra NTNU og startet med vervene litt seint.
Hva med dem som trives best i sitt eget selskap eller med få personer og trygge rammer? Ikke alle er tøffe nok til å gå rundt å hilse på alle eller får noe positivt ut av å engasjere seg overalt.
Finnes de som heller stikker på fjellet ei helg for å søke ro isteden for å dra på fest.
Quote from: Zervs on July 19, 2012, 15:06:19 PM
Hva med dem som trives best i sitt eget selskap eller med få personer og trygge rammer? Ikke alle er tøffe nok til å gå rundt å hilse på alle eller får noe positivt ut av å engasjere seg overalt.
Finnes de som heller stikker på fjellet ei helg for å søke ro isteden for å dra på fest.
Stusset litt på dette selv. Selv om jeg har hatt mine problemer da jeg jeg studerte, så må det da være mulig å få et et sunt "universitests-liv", treffe jenter, ha gode venner etc uten å måtte melde seg inn i alle mulige verv og bli kjent med ALLE om man ikke ønsker det.
Selv om mange ønsker å bli litt mer sosial og treffe jenter, så betyr det ikke at man ønsker å engasjere seg i alt mulig av student-foreninger etc. Som Zervs nevner så er det noen som synes det er deilig å kunne trekke seg litt tilbake og få være i fred av og til. Sistenevnte er grunnen til at jeg f.eks aldri kunne bodd i en hybel med andre folk.
Appropo folk som kjenner "ALLE". Selv om de som regel er kjempehyggelige så har det for min del aldri fristet å prøve å bli nær venn med dem (altså ikke ta intiativ for det, jeg hadde ikke avvist dem). Det virker som de konstant er opptatt med forskjellige ting, jeg synes det derfor er bedre å ha en ikke altfor stor vennegjeng - men som selvfølgelig fortsatt er åpen for nye folk.
Quote from: Dev on July 19, 2012, 16:35:21 PM
Quote from: Zervs on July 19, 2012, 15:06:19 PM
Hva med dem som trives best i sitt eget selskap eller med få personer og trygge rammer? Ikke alle er tøffe nok til å gå rundt å hilse på alle eller får noe positivt ut av å engasjere seg overalt.
Finnes de som heller stikker på fjellet ei helg for å søke ro isteden for å dra på fest.
Stusset litt på dette selv. Selv om jeg har hatt mine problemer da jeg jeg studerte, så må det da være mulig å få et et sunt "universitests-liv", treffe jenter, ha gode venner etc uten å måtte melde seg inn i alle mulige verv og bli kjent med ALLE om man ikke ønsker det.
Selv om mange ønsker å bli litt mer sosial og treffe jenter, så betyr det ikke at man ønsker å engasjere seg i alt mulig av student-foreninger etc. Som Zervs nevner så er det noen som synes det er deilig å kunne trekke seg litt tilbake og få være i fred av og til. Sistenevnte er grunnen til at jeg f.eks aldri kunne bodd i en hybel med andre folk.
Appropo folk som kjenner "ALLE". Selv om de som regel er kjempehyggelige så har det for min del aldri fristet å prøve å bli nær venn med dem (altså ikke ta intiativ for det, jeg hadde ikke avvist dem). Det virker som de konstant er opptatt med forskjellige ting, jeg synes det derfor er bedre å ha en ikke altfor stor vennegjeng - men som selvfølgelig fortsatt er åpen for nye folk.
Folk er jo forskjellige, men det er jo en ypperlig mulighet til å kanskje finne nye sider ved seg selv. Har man lyst til å sette seg alene på en hybel så er jo de mulighetene der, men det er lettere å ta det valget senere enn motsatt. Og så er man førsteårsstudent bare en gang. Hvorfor skal man ikke ta de mulighetene man får? Har man fordommer mot sosiale og "flinke" folk så er det jo greit, men da har man allerede avvist seg selv og gått glipp av alle fordelene de folka kunne gitt tilbake.
Vær en del av studentlivet(tenk at du skal være en deltaker isteden for en tilskuer, alt der er til for deg som student). Og bruk fadderuka til det den er verdt, folk er utrolig sosiale da og du har mye å snakke om med alle. En god del har en tendens til å bli roligere utover høsten, så dette kan være muligheten for å treffe en del av de. Samtidig som det blir utrolig mye kule opplevelser! Lykke til :)
Enig i det du skriver Dev. Jeg liker godt å være ute blant folk, gå på byen og finne på ting. Men ikke HELE tiden.
Noen ganger synes jeg det er godt med et par dager for meg selv eller med et par kamerater der vi drar på fjellet, jakter eller fisker litt, tenner bål og bare nyter stillheten og roen. Man trenger ikke være supersosial hele tiden, folk er forskjellig.
Jeg kan godt backpacke 1 måned i et annet land, men før eller siden må jeg ha alenetid, ellers så blir jeg sliten og irritabel.
Toshi, tror du missforsto litt. Poenget mitt er at det finnes en mellomting. Jeg liker å kunne VELGE om jeg vil være sosialt akkurat nå, eller ikke. Ikke at jeg ikke vil være sosial i det heletatt.
Og ang det å ha fordommer mot flinke sosiale folk, jeg skrev det jeg skrev i parantes for å understreke at det ikke er tilfelle :) Å ikke være nær venn er ikke det samme som å ikke like personen. Dessuten nevnte jeg folk som kjenner "alle", ikke folk som er flinke sosialt.
Må forresten legge til at jeg egentlig ikke er rett person til å uttale meg om alt dette. Har studert på et mindre sted som bryter litt med "vanlige" studiesteder sosialt sett.
Å ta et verv eller to betyr ikke at en må være supersosial 24/7, men at en bygger opp ett nettverk som kan være til hjelp. Det er lett å forsvinne i mengden på ntnu, det er lite oppfølging og mange folk de første årene, og det kreves ofte mye for å bli kjent med andré utenfor fadderuka og foreninger. Selv om en er ikke ønsker å være supersosial og i sentrum så er verv til nytte.
For å ikke snakke om alt en lærer om samarbeid og livet utenfor lesesalen...
Takk for at dere deler deres egne erfaringer; tar det til meg, men man har jo bare én sjanse til å begynne å studere, så er jo ikke lett for noen å vite hva som er best. Er en sosial type, og har allerede tenkt en god del på å ta et verv. Hvor er jeg ikke sikker på... Men kollektiv skal jeg bo i.
Hvordan man skal te seg er kanskje det vanskeligste å avgjøre. Skjønner begge parter: Det er ikke bra å sitte innestengt på en hybel, men det er lett å ta det for langt ut når man skal være sosial. Kan glemme at man er sosial først og fremst fordi man skal gi andre oppmerksomhet, og ikke for at andre skal gi deg oppmerksomhet - har vært der. Hvordan man skal oppføre seg er uansett ikke lett å lese seg til, så her får jeg stole på magefølelsen ;)
Har vært i Trondheim to ganger det siste halvåret, og det virker som et kjempeflott sted. De jeg kjenner der har dessverre vært tyst om denne bodegaen, men det skal absolutt sjekkes ut.
Quote from: Voltaire on July 20, 2012, 00:39:50 AM
Takk for at dere deler deres egne erfaringer; tar det til meg, men man har jo bare én sjanse til å begynne å studere [...]
Dette er negativ tankegang, et sult-økonomisk tankesett som bare er selvbegrensende.
Quote from: Voltaire on July 20, 2012, 00:39:50 AM
Er en sosial type, og har allerede tenkt en god del på å ta et verv.
Kjenner ikke spesifikt til NTNU, men generelt vil jeg ikke anbefale å ta et verv
bare for å ha et verv. Overlat det til de som faktisk er interessert i det vervet handler om, det er nok av muligheter til å være sosial uansett. Går du inn i et verv med en skjult agenda vil det garantert bli oppdaget, ikke undervurdér dine medstudenter.
I min klasse sprakk "boblen" med alle de skjulte agendaene, slik at folk ikke hadde noe annet valg enn å forhandle med hverandre om hva som skulle være lov og til hvilken pris.
Quote from: --WTF?-- on July 20, 2012, 15:14:31 PM
Quote from: Voltaire on July 20, 2012, 00:39:50 AM
Takk for at dere deler deres egne erfaringer; tar det til meg, men man har jo bare én sjanse til å begynne å studere [...]
Dette er negativ tankegang, et sult-økonomisk tankesett som bare er selvbegrensende.
Quote from: Voltaire on July 20, 2012, 00:39:50 AM
Er en sosial type, og har allerede tenkt en god del på å ta et verv.
Kjenner ikke spesifikt til NTNU, men generelt vil jeg ikke anbefale å ta et verv bare for å ha et verv. Overlat det til de som faktisk er interessert i det vervet handler om, det er nok av muligheter til å være sosial uansett. Går du inn i et verv med en skjult agenda vil det garantert bli oppdaget, ikke undervurdér dine medstudenter.
I min klasse sprakk "boblen" med alle de skjulte agendaene, slik at folk ikke hadde noe annet valg enn å forhandle med hverandre om hva som skulle være lov og til hvilken pris.
Tror ikke jeg uttrykte meg klart nok. Mente at folk bare har én sjanse til å begynne å studere, og at det dermed ikke er lett for folk å vite at det man selv gjorde var fullstendig rett - "All advice is autobiographical". Jeg er en engasjert type som er glad i å gjøre mye forskjellig. Altså mener jeg at et verv vil passe meg veldig bra, men blant alle jeg har å velge i, vet jeg ikke ennå hvilket.
Kunne du allikevel forklart den første innvendingen din bedre? Skjønte ikke hva du mente med "sult-økonomisk", og at det skulle være begrensende. Om man er klar over at det er morsomme ting man faktisk bare får gripe sjansen til én gang, hvorfor skulle det ikke da være bra å være klar over dette og faktisk benytte sjansen til å være seg selv fullt og helt i det øyeblikket?
Det er tanker av typen "jeg har bare én sjanse" jeg kaller sult-økonomisk, altså det motsatte av overflodsmentalitet: "det dukker alltid opp nye muligheter". Mange studenter tror at man ikke kan ha det gøy lengre når studiene er ferdig og "voksenlivet" begynner, men det er faktisk helt feil! 8)
Quote from: --WTF?-- on July 20, 2012, 21:44:45 PM
Det er tanker av typen "jeg har bare én sjanse" jeg kaller sult-økonomisk, altså det motsatte av overflodsmentalitet: "det dukker alltid opp nye muligheter". Mange studenter tror at man ikke kan ha det gøy lengre når studiene er ferdig og "voksenlivet" begynner, men det er faktisk helt feil! 8)
Er du ikke med på at de som fortsetter å studere det de begynner på faktisk bare har EN studiestart? Det var essensen i hele denne tråden, greit å være på samme sted. Greit nok at man alltids kan "redde seg inn igjen" dersom man har begynt på en måte man finner ut senere ikke var riktig for seg, men det er noe eget ved selve studiestarten og muligheter man faktisk kan gå glipp av. Man kan alltid forandre ting etter hvert, men jeg angrer på både hvordan jeg begynte på ny skole i 2. klasse på gym og hvordan jeg begynte på høyere utdanning. Hentet meg inn igjen, men kan ikke få de startene tilbake nå. Hadde jeg begynt idag hadde jeg begynt på en helt annen måte.
Quote from: --WTF?-- on July 20, 2012, 21:44:45 PM
Det er tanker av typen "jeg har bare én sjanse" jeg kaller sult-økonomisk, altså det motsatte av overflodsmentalitet: "det dukker alltid opp nye muligheter". Mange studenter tror at man ikke kan ha det gøy lengre når studiene er ferdig og "voksenlivet" begynner, men det er faktisk helt feil! 8)
Skjønner standpunktet ditt, men jeg tror du ser litt svart-hvitt på det om ethvert ønske om å gjøre det beste ut av en situasjon er det samme som å være desperat. Det er litt som å bake: Hvis det skjærer seg, har jeg nye ingredienser, men jeg gjør en grei innsats for å gjøre det "riktig" første gang. Muligheter er ikke
uerstattelige, men de er
verdifulle. Vi kan sikkert fortsette å diskutere detaljene i formuleringene her, men jeg ser at vi sannsynligvis i bunn og grunn er enige og har uttrykt oss forskjellig.
Er det noen her som har noen artige historier fra da de selv begynte å studere?
Quote from: Voltaire on July 22, 2012, 01:02:45 AM
Er det noen her som har noen artige historier fra da de selv begynte å studere?
Jeg har en. Fikk dame etter 6 mnd., datt helt ut av skolegjengen. Værre å komme inn igjen seint. Så nå har jeg lært litt om det. ;)