La oss si man ikke føler noe kjemi/ ikke finner h*n attraktiv? Hvordan går dere frem for å kutte kontakten?
Gi de samme behandling som jeg har fått, slutt å svare. Hvis de har noe mellom ørene så tar de hintet, og du vil aldri høre noe igjen. Kan også svare veldig kjedelig på meldinger, eller vise veldig liten interesse.
Hvis det ikke fungerer så kan du være direkte og si det ikke fungerer, denne har jeg brukt selv og hørte lite etterpå.
Er ingen grunn til å gjøre det vanskelig. Jeg gjør selv bare nøyaktig det jeg føler passer for situasjonen.
Uansett så må du ALDRI fortelle en mann som du vet er interessert i deg at det er best å bare være venner, har fått denne selv og det gjorde jævlig vondt. Er mye bedre å dropppe på andre måter.
Det spørs vel på hvor mange dates dere har vært på/ hvor mye fysisk kontakt osv...
Har det bare vært en "kaffedate" så er det vel bare si noe a la "sorry, men jeg tror ikke vi 2 vil passe sammen.. Lykke til videre"?
Etter en enkel kaffedate ville jeg heller bare ignorert.
Hvis det ble noe fysisk kontakt ville jeg tatt det mer direkte.
Hvorfor kan du ikke bare være "straight up" med med han?
For å kutte kontakten tar jeg rett og slett å bare kutter den. Fortsetter han å ta kontakt svarer jeg litt avvisende de første to gangene og den tredje gangen får han ett litt mer ærlig svar "du virker ålreight, men jeg tror ikke vi passer så godt sammen" samtalen. Da kommer den ikke så overraskende på og det blir ett rent brudd. Dette gjelder da gutter jeg har møtt en gang eller tre.
Gutter jeg har hatt mer kontakt med får en ordentlig samtale tilpasset ham som person og det forholdet vi har hatt/ikke hatt.
.
Quote from: Selvtillit on June 30, 2013, 13:03:59 PM
Tilpasset samtaleopplegg for han som person :o? Føler jeg blir litt redd for å møte jenter med en slik innstilling.
Du foretrekker jenter som sier det samme til alle uavhengig av hvem de er? Folk er forskjellige og bør behandles deretter.
.
Quote from: Selvtillit on June 30, 2013, 13:49:30 PM
Du foretrekker jenter som sier det samme til alle uavhengig av hvem de er?
Ja.
I såfall har du sannsynligvis en særdeles lang jakt foran deg, da de
aller fleste av oss tilpasser det vi sier til hvilken situasjon vi befinner oss i.
Jeg sier ærlig ifra ganske fort. Hvis det er noen jeg har vært på date med noen få ganger, og ikke kjenner godt ellers, synes jeg det er greit å bare sende ei hyggelig, men bestemt melding. Har venninner som gjerne hjelper meg med å få meldingene litt mindre hyggelige, og litt mer bestemte (dårlig på det der selv) ::) Er det noen jeg tror det er best for å ta en samtale, tar jeg den samtalen. Skriver kanskje først en melding, "har du tid til å snakke litt nå snart?", så de får forberedt seg litt, så sier jeg det, og avslutter som venner. Altså, ikke venner-venner, men vennskapelig/hyggelig :)
Selvtillit; hva er feil med å tilpasse det en sier til den personen man snakker til? Man gjør da alltid det, helt automatisk?
Selvtillit/autowin tror at det finnes en magisk perfekt formel som man kan si som passer til alle i enhver situasjon.
I forhold til trådens tema så må jeg innrømme at jeg er litt feig der. Jeg lar ting som regel renne ut ingenting ved å være utilgjengelig og ikke ta initiativ.
.
Quote from: Selvtillit on July 01, 2013, 23:09:57 PM
Det høres ut som en super plan i teorien Dagligvare, og den funker sikkert minst like bra i virkeligheten.
Vær uinteressert og utilgjengelig, slik at HUN slår opp, så tror hun at du ''tapte'' mens dere begge egentlig vinner. Win-Win?
Du tenker alltid *manipulasjon, manipulasjon, manipulasjon* ...
Quote from: Selvtillit on July 01, 2013, 23:09:57 PM
Det høres ut som en super plan i teorien Dagligvare, og den funker sikkert minst like bra i virkeligheten.
Vær uinteressert og utilgjengelig, slik at HUN slår opp, så tror hun at du ''tapte'' mens dere begge egentlig vinner. Win-Win?
Tape? Vinne? Det er da ikke noe gøy å være den som avviser? Den andre er jo fortsatt et menneske, som har følelser og kan bli lei seg. Det er derfor det er så vanskelig ... Synes jeg, da.
Det eneste som er vinn-vinn ved en sånn situasjon er vel at begge er en erfaring rikere, for verken det å bli avvist eller å avvise er toppen av lykke, for å si det på den måten.
.
Quote from: Selvtillit on July 02, 2013, 01:21:29 AM
Men min teori sparer i hvert fall gutten for å såre sin egen stolthet?
Åja, men så lenge gutten sparer sin stolthet så er det jo klart at det er WIN-WIN-AUTOWIN!
Hm, merker at selv om svaret jeg skrev her tidligere var sant, så er det ikke nødvendigvis alltid jeg gjør det sånn. Er i en utrolig ubehagelig situasjon nå. Møtte en jeg har skrevet med over nett i to måneder, og følte ikke den samme klaffen som han. Han var så nervøs, stakkars, og da han spurte om jeg syntes det hadde vært hyggelig, sa jeg ja. Samme svar fikk han da han spurte om jeg vil møte ham igjen. Vil virkelig ikke det, men følte bare ikke jeg kunne si det rett i fleisen på en som virket så usikker på seg selv. Nå føler jeg meg ganske bitchy, som svarer seint, men hyggelig på meldinger, sier jeg vil møte ham, men "har ikke tid akkurat nå" osv. Jeg er virkelig elendig på dette.
Dette med avvisning er egentlig ganske interessant, det føles ikke bra for noen av partene. Selv om det for min del tar mye lenger tid å "komme seg" igjen etter å ha blitt avvist eller "dumpa", synes jeg det i situasjonen der og da/her og nå, er mye bedre å bli avvist enn å avvise.
kall meg en bitch men jeg syns alltid det er best å være den som dumper eller ignorerer. hvis man er personen med overtaket er det lett, men ellers er det spis eller bli spist.
@Greeneyed
Du burde avvise ham, hvis ikke vil han bare gå rundt med et håp om at det kan bli dere to. Han skjønner ikke hintet med at du ikke har tid akkurat nå, det eneste han ser er at du vil møte han igjen. Og han er såpass betatt av deg at han vil vente i lang tid så lenge han tror det blir noe. Så du burde faktisk avvise ham, det er nok til hans eget beste.
Har vært der selv og en gang tok det et år før jeg skjønte det ikke førte noen vei. Og det var ikke akkurat et bra år...
Jeg er på en måte enig i at det burde være lettest å være den som dumper eller ignorerer, Vinnersmilet. Men selv er jeg mye bedre på å bli dumpa. Da føler jeg ofte a) At jeg har en grunn til å være lei meg, det er lov å gråte, b) at jeg uansett har lært noe, og noen ganger også c), at jeg har rett til å være sint, at vedkommende er en drittsekk.
Når jeg er den som avviser føler jeg at jeg har en altfor stor mulighet til å påvirke hvordan en person tenker om seg selv - i negativ retning. Jeg vet jo at jeg alltid klarer meg, men f.eks. det ospeløvet av en nervøs stakkar som jeg var på date med sist kan kanskje ta en avvisning (av hvem som helst, at det er meg er tilfeldig) ganske tungt. Kanskje vil han bære med seg en dårlig erfaring videre, og være enda mer nervøs og usikker neste gang han møter ei jente. Jeg vil ikke være en som dømmer andre mennesker, sier om de er "bra nok" for meg eller ikke. For det er jo ikke sånn, alle er bra nok, vi er bare forskjellige, og ikke alle passer sammen. Bah, hvorfor kan man ikke bare være superhyggelige mot alle, ikke såre noen, og samtidig unngå sånne situasjoner? ::)
@Dwerg; Takk for klart og tydelig råd. Det er kanskje mulig at du leser ham litt for mye gjennom dine egne erfaringer? Han har bare møtt meg én gang, vi satt på kafé i to timer, det er alt. SÅ betatt blir man ikke av så lite. Tipper du hadde litt mer grunnlag enn én date for å være så betatt? For denne fyren ... Han kjenner meg ikke, ikke litt en gang. Men hvis han venter eller tenker på meg, er det helt sant at det er best å bare gi klar beskjed. Håpet han bare skulle glemme meg, men det krever kanskje at han har noe annet på gang med noen først.
Du burde dumpe han klart og tydelig, det er bare du selv som feiger ut fordi du ikke vil ta den konfrontasjonen. Du lager unnskyldninger og sier at han kanskje tar det for tungt, eller kanskje han får en dårlig erfaring... etc... etc... Det er unnskyldninger som du lager for deg selv, å si det til han rett ut er det beste for han, da kan han hate deg så mye han vil og han kan komme over deg.
Bare tenk, hvis du likte en kar og han ga deg diffuse svar som du ikke var sikker på. Du ville ha foretrukket å få en direkte avvisning fordi da kan du bevege deg videre. Så i stede for å lage unnskyldninger burde du bare si til karen at det ikke er noe der og at du ikke er interessert sånn at han kan finne noen andre. Du vil bli overrasket over hvor hvor mye mer folk tåler enn du tror, sannsynligvis er det du tenker bare en unnskyldning du lager for deg selv slik at du slipper å avvise noen fordi du vet at å avvise noen er vanskelig og får deg til å føle deg som et rasshøl.
Med andre ord, slutt å være så pysete og si til han at du ikke har noen interesse.
Ok, du har rett, jeg er feig. Veldig, faktisk. Har selv vært der, kanskje ikke etter ett møte, men etter litt lenger tid har jeg vært "offer" for at en (ok, faktisk to!) jeg har holdt på med hadde en sånn tankegang. Begge gangene tvinget jeg fram en konfrontasjon til slutt, og var både sinna og lei meg - fram til praten var tatt, og de hadde lagt kortene på bordet. Da var alt mye lettere. Sender ham en melding. (Det går an å ta det via sms når man bare har møttes én gang?).
Jeg ville ikke sent en melding om det ut av det blå. Du aner ikke hvilken situasjon han er i når han får meldingen. Det er mye bedre å si det om han tar kontakt igjen, da er han forberedt på at det kan komme en avvisning.
Fulgte rådet ditt, Lisa ;) Det gikk helt fint! Wohoo! ;D
Quote from: Greeneyed on August 25, 2013, 01:11:50 AM
Jeg er på en måte enig i at det burde være lettest å være den som dumper eller ignorerer, Vinnersmilet. Men selv er jeg mye bedre på å bli dumpa. Da føler jeg ofte a) At jeg har en grunn til å være lei meg, det er lov å gråte, b) at jeg uansett har lært noe, og noen ganger også c), at jeg har rett til å være sint, at vedkommende er en drittsekk.
Når jeg er den som avviser føler jeg at jeg har en altfor stor mulighet til å påvirke hvordan en person tenker om seg selv - i negativ retning. Jeg vet jo at jeg alltid klarer meg, men f.eks. det ospeløvet av en nervøs stakkar som jeg var på date med sist kan kanskje ta en avvisning (av hvem som helst, at det er meg er tilfeldig) ganske tungt. Kanskje vil han bære med seg en dårlig erfaring videre, og være enda mer nervøs og usikker neste gang han møter ei jente. Jeg vil ikke være en som dømmer andre mennesker, sier om de er "bra nok" for meg eller ikke. For det er jo ikke sånn, alle er bra nok, vi er bare forskjellige, og ikke alle passer sammen. Bah, hvorfor kan man ikke bare være superhyggelige mot alle, ikke såre noen, og samtidig unngå sånne situasjoner? ::)
bra, da kan jeg dumpe deg istedenfor å bli dumpet. avtale! er ute hver torsdag i oslo. har en tatovering av en saks på brystet.
look 4 me
ps: husk å være superhyggelig sånn at alle liker deg
Quote from: vinnersmilet on November 04, 2013, 13:53:43 PM
bra, da kan jeg dumpe deg istedenfor å bli dumpet. avtale! er ute hver torsdag i oslo. har en tatovering av en saks på brystet.
look 4 me
ps: husk å være superhyggelig sånn at alle liker deg
Lett, avtale!
PS: Trenger ikke å huske på å være superhyggelig, jeg, veitu, det kommer naturlig ;)