Jeg er en 20 år gammel mann som stammer naturlig (ikke nervøs) som som da blir et lite hinder for sjekkingen. Jeg er utadvent som person, men klarer ikke å uttrykke meg godt nok da setningene blir korte og ord blir kuttet bort. Å bare si en vits på 3-4 setninger er en hard prøvelse.
Noen som har erfaringer med stamming og sjekking?
Kanskje si ifra tidlig at du ikke kan noe for stammingen. Er nok viktigst at du sier det på en selvsikker måte, så det oppfattes slik at du ikke har noe problem med det.
Vet lite om stamming og vet ikke så alt for mye om sjekking, men jeg tror rådet mitt holder vann likevel. :)
EDIT: Etter innlegget under sier jeg meg enig at det ikke er nødvendig å nevne det uten at noen spør.
Stammer ikke selv så snakker ikke av erfaring, men jeg tror dette problemet er mye større i hodet ditt enn det er i virkeligheten. Så lenge du er selvsikker og ikke lar deg sette ut eller viser at du skammer deg over at du stammer så er det ikke noe problem.
Jeg ville ikke nevnt det eller unnskyldt meg for det, de vil uansett høre at du stammer. Hvis noen tar det opp så ville jeg heller prøvd å ha selv ironi nok til å ikke bry meg og le av det eller vitse det bort.
"Sta-sta-stammer jeg? Al-al-aldri! Så frekk du er."
Fokuser på tingene du kan gjøre noe med, erfaring, trening, klesstil, etc... Og aksepter ting du ikke kan gjøre noe med. Du kommer sikkert til å miste noen jenter pga at du stammer, men du vil ikke finne de jentene som ikke bryr seg hvis du ikke drar ut å prøver.
Quote from: VB on July 03, 2013, 00:32:20 AM
"Sta-sta-stammer jeg? Al-al-aldri! Så frekk du er."
Eller: "Sta-sta-stammer jeg? J-Jaja.. Vil d-du b-bli med hjem og p-pu-pul-pul-pusle puslespill?" ;D
Selv ironi er nok veien å gå :)
Quote from: SpantaX on July 03, 2013, 07:52:08 AM
Eller: "Sta-sta-stammer jeg? J-Jaja.. Vil d-du b-bli med hjem og p-pu-pul-pul-pusle puslespill?" ;D
Selv ironi er nok veien å gå :)
Hahaha, den er nok enda bedre ja :D
Haha, så herlig!
Men veldig enig med VB her. Ikke gjør det til noe problem, for det trenger det ikke å være :) Og selvironi pleier å funke for de fleste.
.
Nå har jeg ikke hørt jimp snakke. Men av de jeg har hørt stamme, høres ikke nervøse ut. Man snakker på en helt annen måte når man er nervøs. Det er bra å ha selvironi, men jeg syntes ikke du skal legge for mye fokus i det. Viktigste er å ikke gjøre det til et stort problem :)
Jeg tror man virker mindre nervøs når man er selvironisk :) Også det å tørre å ta ordet, og at resten av språket (altså kroppsspråk, toneleie etc., som tross alt er en mye større del av kommunikasjonen enn den verbale) vil vise at han ikke er nervøs.