Leste at Sissel Gran kaller det PUA teorien legger opp til for psykoviologisk kapring. Og at de som lar seg hekte som regel har hatt foreldre som var følelsesmessig utilgjengelige eller uforutsigbare. Noen synspunkter?
Jeg er jo midt oppe i det, og kjenner meg igjen i det. Min mor var narsissist og belønnet/straffet på en random måte. Og han jeg "dater" har lignende symptomer... Tenker at vi begge dyrker dette off/on forholdet...og manipulerier like mye...
Mitt synspunkt er at man finner svar på det du leter etter, hvor enn man leter. Selvfølgelig har henne rett i dette ved en del tilfeller, fordi hun har laget seg en teori på at det er slik ut i fra ¨symptomene¨ som allerede er der, og baserer utsagnet sitt på et veldig generelt grunnlag som samtidig er veldig generaliserende. Hun tok rett og slett hagla og skjøt, og håpet på å treffe. Hva kommer først, symptomene eller diagnosen? Dette er ting som går på tros-systemet ditt, og når man leser noe sånt som dette, vil man automatisk lete etter svar på at det stemmer. Fordi den logiske delen av hjernen din vil gjerne at den informasjonen du får skal stemme for deg, og selvfølgelig stemmer det da. Og derfor vil jeg spørre deg; Hva er EGENTLIG følelsesmessig fravær ?
Og nei, jeg vil ikke si at jeg er offer for noe slikt, så hun tok feil når det gjelder meg gitt :)
Ben.
Synes ikke det er dumt å tenke gjennom hvorfor man gjør som man gjør. PUA legger opp til å utnytte biologi/hormoner og psykologi (belønne atferd osv)
Så kan man diskutere om det er dårlig eller bra å bli utsatt for de teknikkene.
Jeg synes det er interessant å tenke gjennom egne reaksjonsmønstre, ved avvisning f.eks.
Det er en del teori innen "PUA-miljøene" som legger opp til slikt ja. Heldigvis er det ikke det vi driver med her på dette forumet :)
Liker det som står i signaturen din. Aksept skaper frihet. Jeg har akseptert at jeg ikke kan forandre han jeg dater, og legger heller vekt på å være den beste meg selv i min verden:) Og det funker for meg:)
Quote from: Love on August 23, 2014, 21:30:48 PM
PUA legger opp til å utnytte biologi/hormoner og psykologi (belønne atferd osv)
Konseptet som idag kalles PUA eksisterte før internettalderen også, bare i en mindre organisert form. Jeg vil heller kalle det et spill som alle parter har valgt å være med på i utgangspunktet. Så kan vi heller diskutere hvor bevisst dette valget er i hvert enkelt tilfelle.
Folk har nok i alle tider blitt hekta i "følelsesmessige bergogdalbaner" (enten det er en mann eller kvinne som står for dramatikken). Kald-varm-kald-varm, eller av/på, eller dissing/skryt, avstand/nærhet osv. gir spenning/svingninger i følelseslivet som man kan bli avhengig av (som med rus/spill osv)
Enig med deg der.
Hjelper å ha stabilitet i andre relasjoner og ha et nettverk som kan si fra om man blir for engasjert (i en person som manipulerer bevisst eller ubevisst)