Noen husker kanskje den lange casen med en fyr I fjor vinter, som sendte en mengde miksede signaler over en periode på 3 mnd. hvor vi datet fast, og dro også på en storbyweekend i utlandet sammen. Deretter var det kroken på døra, det ble for mye for han. Da singel etter 17 år med barndomskjæreste og unger. Følte meg mer eller mindre som en krykke i den tida, når jeg ser tilbake på det. Men mannen slipper ikke taket i tankene mine. Den tida vi hadde var super, og vi trives veldig i hverandres selskap. Han ville gjerne fortsette å være kompis, kanskje og FF, men ble ikke noe mer ut av det pga.usikker oppførsel fra han, jeg trakk meg. Han unnskyldte seg med for mye kaos og energi rundt eks og unger på det tidspunktet. Realt nok.
Vi hadde en episode i sommer, hvor vi egentlig skulle på en konsert sammen, med venner, kjøpt billetter tidligere da vi datet. Da dagen kom orket jeg ikke å dra, orket ingen klein stemning, ikke snakket sammen siden han ditchet (på en "jeg kjenner ikke deg plutselig-måte" før vi skværet opp). Han ble tydelig veldig skuffet over at jeg ikke møtte, det haglet inn med sms og mld.på face gjennom natten.
Vi havnet også på samme fest en gang i sommer, hvor jeg følte at jeg dreit meg loddrett ut. Dagen etter chattet vi litt, og han var raus med smileys. Jeg endte chatten med en åpen kaffeinvitasjon, men han hørtes ikke entusiastisk ut (svarte ikke på akkurat det), så lot være å gjøre noe mer med det. Det er vår siste kontakt
Siden jeg er bestis med hans lillebror, så har jeg en del inside info, og jeg vet bl.a. han har vært sjalu på broren etter at han dumpa meg.
I sommer har han også hatt en tendens til å dukke opp på de merkeligste steder hvor jeg befinner meg, typ bare sånn med bilen sin, for så å dra igjen...mulig tilfeldigheter, vet ikke.
Vi jobber i samme område på vinteren, og sees ofte da. Nå blusser ting opp igjen, etter at jeg egentlig fint klarte å legge han på hylla i sommer, og innfinne meg med at han ikke er interessert.
Datet t.o.m. andre, flink pike.
Etter at jeg begynte på vinterjobben min har han typ snoket rundt i området, men tør ikke ta kontakt, han har til nå unngått meg. Han bor på jobben min, sånn at jeg ser han ofte stå å kikke gjennom vinduet sitt når jeg jobber utenfor. Men han kommer ikke ut og tar en prat, noe som var helt naturlig i fjor. Tidligere hadde det også vært helt naturlig for meg å slenge innom til han å ta en kaffe. Jeg blir litt trist av det. I går kveld sov jeg over på jobb, og tenkte at NÅ skal jeg være tøff, og ta tyren ved hornene. Vi har en pub på området, han bor like ved siden av. Jeg mannet meg opp og sendte en sms, og spurte om han ville bli med å ta en øl om han ikke hadde planer for kvelden. Han svarte "ok". Noen praktiske mld.frem og tilbake.
Han kom litt utpå kvelden, og slo seg ned ved siden av meg, eneste ledige plass, sånn flaks. Vi snakket godt alle sammen, han og meg og alle. God stemning og vi snakket som vi hadde sett hverandre i går og ingenting hadde skjedd! Han så litt på meg, og jeg litt på han, men målet mitt var at han overhodet ikke skulle føle seg jaktet på, eller presset på noe vis. Bygge opp et naturlig vennskap igjen først, tenker jeg. Da vi skulle gå sto alle fra vårt bord utenfor og pratet før vi gikk hvert til vårt. Dvs.alle bortsett fra xxxx. Han skar avgårde mot leiligheten sin og borte var han, før jeg i det hele tatt rakk å gå ut fra puben! Hva var det for noe liksom??
Fått vite i dag at han også ringte rundt til litt kompiser (opptil flere ganger til enkelte), og ville ha dem med ut. Jeg tyder det slik at han var for nervøs til å gå ut alene å møte meg. Han fikk ikke med seg noen, men kom allikevel.
Det jeg lurer på er hva jeg bør gjøre nå. Jeg sendte mld.etter mange mnd. Han svarte umiddelbart positivt, og han møtte opp. Han virket åpen og blikksøkende. Før han forduftet uten et hadet engang.
Skal jeg trekke meg, igjen gå inn for å la fyren danse sin egen dans, eller skal jeg ta ytterligere initiativ? Når er nok nok liksom....magefølelsen sier at dette ikke er over :P Men mulig det bare er meg....
Sry hvis jeg virker direkte,... men jeg skjønte ikke en shit av hva du egentlig mener.
Intensjon? Du vil ha han som type?
Hvis ikke,... bare drit i han?
Lurer du på hva HAN vil? ...For han vil ha deg virker det som.
For meg høres det ut som en typisk "lek" dere driver med. Så mener du da om hvordan du skal gå fram?
:D Mulig jeg tar feil her, men å la han danse sin egen dans, når DU vil danse med han, gavner ingen.
Akkurat det med at han forsvant ville jeg bare tolket som at han var akkurat like usikker på hele situasjonen som deg og fordi han ikke ville dra den usikkerheten ut i plenum foran alle "dine" folk ved å komme bort og si hadet (eller ikke si hadet :) ), og ikke ville stå med lua i handa alene i uvisst hvor lenge så bare forsvant han.
Virker som om dere begge savner hverandre, men begge har fått og gitt så mye blandede signaler at dere er skikkelig utrygge på det hele.
Send en kort "savner deg" melding. Og se hva som skjer...
Folk blir stresset av følelser, særlig etter brudd. Kan være små ting, som minner om vanskelige situasjoner man har vært i før (med en ex) eller noe som gjør vondt.
Treffes dere igjen kan du være litt fysisk, for å vise hva du føler;)
Lahoya, skjønner det var litt uforstålig, jeg er like forvirra på ordentlig som innlegget er rotete!
Hva jeg vil...si det... jeg vil ha tilbake vennskapet, fortroligheten, jeg vil date han, og se hvor det fører oss. Vi var på god vei, men vi eskalerte altfor kjapt, lynraskt, og det var fra begge sin side. Det var en kjempetabbe, han trakk plutselig ned rullgardinene og gikk i dekning.
Ja Knipetak, jeg tenkte og i den retningen at han ikke ønsket å sette seg i en klam situasjon når vi brøt opp. Men jeg tenker nesten sånn at det er vel normal høflighet å si hadet når man går? :o Jaja.
Ja, jeg har også gitt utrolig mange blanda signaler.... fordi han har sagt han ikke ønsker noe forhold, men gjerne være FF, men så ble ikke det noe heller, for da var vi begge for usikre til noe som helst pga. allerede mange blanda signaler før han endelig fikk sagt det han ville.
Gaah....jeg blir helt utslitt i hodet.
Det jeg lurer på er om jeg har gitt godt nok uttrykk for at jeg ønsker å gjenoppta kontakten ved at jeg sendte han den meldingen i går, og spurte om han ville bli med å ta en øl?
Bør jeg vente på at han evt. tar et initiativ nå, er det hans tur?
Eller bør jeg bare være rett frem, klar og tydelig på at jeg ønsker å gjenoppta kontakten vi hadde?
Jeg skulle ønske vi kom på tomannshånd i går, men det falt seg aldri slik. Og vips var han jo borte.
Problemet mitt er at jeg er veldig usikker og sjenert selv også, og vil ikke at han skal føle at jeg er innpåsliten, innbilsk og sånne ting...
Hva tenker dere menn, hvordan liker dere at damene går frem for å gjenoppta kontakt? Det er jo ikke sikkert han er interessert i det, og da vil jeg føle meg dum som et brød resten av vinteren ::)
Vanskelig much!
Love; vet ikke om jeg tør å sende en "savner deg" melding jeg ass... Tror nesten det blir litt for mye for den godeste mannen, må trå varsomt her. Men lurte litt på om jeg kan sende noe med at jeg savner vennskapet vårt, om han har lyst til å finne på noe en kveld... Jeg er så livande redd for å tråkke i salaten :P
" Drar ut til X sted ikveld. Kult om du kunne komme"
" Du kan slutte gjemme deg, liker deg"
" Tørr du komme møte ikveld?"
Vis at du har litt vagina av stål jente. Send melding som ikke legger press. Som ikke avslører noe intensjon. Kort og presis. Ikke sende mer en kún en sms. Gir HAN valget men tapper ikke noe verdi i han.
Quote from: Lahoya on December 15, 2014, 17:59:24 PM
" Drar ut til X sted ikveld. Kult om du kunne komme"
" Du kan slutte gjemme deg, liker deg"
" Tørr du komme møte ikveld?"
Vis at du har litt vagina av stål jente. Send melding som ikke legger press. Som ikke avslører noe intensjon. Kort og presis. Ikke sende mer en kún en sms. Gir HAN valget men tapper ikke noe verdi i han.
Hmmm....jeg skal vurdere noe slikt. Hvor lenge bør jeg vente, eller ikke vente? Typ neste gang jeg skal ut (som er ca.2 ganger pr.mnd ::) ), eller kan jeg bare ta det en random kveld, og forhåpentligvis få til en liten chatt og avtale en date?
Hyside - hva er det som gjør han så fantastisk ? Hva er det som gjør at du vil bruke tid med han ? Hva er det ved ham som gjør ham spesiell ?
Jeg spør ikke for å være slem, men etter å ha fulgt denne historien en stund, virker det litt som om denne karen lager mye problemer og frustrasjon for deg..? Man skal selvfølgelig gå for det/den man vil ha, så gjør for all del det - jeg heier på deg! Men allikevel.. hvorfor ? :)
Quote from: SOTN on December 16, 2014, 05:42:22 AM
Hyside - hva er det som gjør han så fantastisk ? Hva er det som gjør at du vil bruke tid med han ? Hva er det ved ham som gjør ham spesiell ?
Jeg spør ikke for å være slem, men etter å ha fulgt denne historien en stund, virker det litt som om denne karen lager mye problemer og frustrasjon for deg..? Man skal selvfølgelig gå for det/den man vil ha, så gjør for all del det - jeg heier på deg! Men allikevel.. hvorfor ? :)
Takk for pust av realitet, dette skal jeg bruke litt tid på å tenke over over i dag! Hekt?? ???
Ok, jeg tror eneste måten for meg å komme meg videre på, er å få fyren på tomannshånd, og lodde stemningen. Om det ikke er noe "stemning", så greit nok, men da har vi iallefall møttes for en kaffe, skravlet litt og kommet over den kneika mellom oss etter "bruddet" og alt annet som har skjedd mellom oss. Det er veldig viktig for meg at vi kan omgåes på en normal måte og ikke gå omveier rundt hverandre på jobb. Det blir jeg veldig lei meg av.
Jeg tenkte på å spørre om han er ledig for en kaffe en kveld til helga. Han vil ikke føle at det plutselig blir veldig mye mas fra min side? Høres det greit ut? Det virker ikke desperat eller? Jeg er liksom dama som aldri kaster inn håndkledet :P
Quote from: hyside on December 17, 2014, 09:25:27 AM
Jeg tenkte på å spørre om han er ledig for en kaffe en kveld til helga. Han vil ikke føle at det plutselig blir veldig mye mas fra min side? Høres det greit ut? Det virker ikke desperat eller? Jeg er liksom dama som aldri kaster inn håndkledet :P
Et viktig spørsmål er vel hva du ønsker å få ut av å møte han igjen?
Quote from: Johan on December 17, 2014, 14:18:09 PM
Quote from: hyside on December 17, 2014, 09:25:27 AM
Jeg tenkte på å spørre om han er ledig for en kaffe en kveld til helga. Han vil ikke føle at det plutselig blir veldig mye mas fra min side? Høres det greit ut? Det virker ikke desperat eller? Jeg er liksom dama som aldri kaster inn håndkledet :P
Et viktig spørsmål er vel hva du ønsker å få ut av å møte han igjen?
Dette:
"Det er veldig viktig for meg at vi kan omgåes på en normal måte og ikke gå omveier rundt hverandre på jobb."
Quote from: hyside on December 17, 2014, 15:47:27 PM
Quote from: Johan on December 17, 2014, 14:18:09 PM
Quote from: hyside on December 17, 2014, 09:25:27 AM
Jeg tenkte på å spørre om han er ledig for en kaffe en kveld til helga. Han vil ikke føle at det plutselig blir veldig mye mas fra min side? Høres det greit ut? Det virker ikke desperat eller? Jeg er liksom dama som aldri kaster inn håndkledet :P
Et viktig spørsmål er vel hva du ønsker å få ut av å møte han igjen?
Dette:
"Det er veldig viktig for meg at vi kan omgåes på en normal måte og ikke gå omveier rundt hverandre på jobb."
Det er jo tydelig at du håper noe mer enn det skal skje.
Quote from: hyside on December 17, 2014, 15:47:27 PM
Dette:
"Det er veldig viktig for meg at vi kan omgåes på en normal måte og ikke gå omveier rundt hverandre på jobb."
Jeg støtter deg på å møte ham igjen. Da får dere kanskje muligheten være ærlige med hverandre og blir kvitt spenningen som er mellom dere. Selv datet jeg en dame som jeg etterhvert mistet seksuell lyst på, og ting ble ganske rart mellom oss. Allikevel endte vi opp med å bli svært gode venner. Det hun gjorde var å spørre meg direkte om jeg kanskje følte at vi heller skulle være venner, jeg var enig, og det var det. Lykke til :)
Quote from: Anders GV on December 17, 2014, 17:40:57 PM
Quote from: hyside on December 17, 2014, 15:47:27 PM
Quote from: Johan on December 17, 2014, 14:18:09 PM
Quote from: hyside on December 17, 2014, 09:25:27 AM
Jeg tenkte på å spørre om han er ledig for en kaffe en kveld til helga. Han vil ikke føle at det plutselig blir veldig mye mas fra min side? Høres det greit ut? Det virker ikke desperat eller? Jeg er liksom dama som aldri kaster inn håndkledet :P
Et viktig spørsmål er vel hva du ønsker å få ut av å møte han igjen?
Dette:
"Det er veldig viktig for meg at vi kan omgåes på en normal måte og ikke gå omveier rundt hverandre på jobb."
Det er jo tydelig at du håper noe mer enn det skal skje.
Ja, det er jo klart, jeg savner han jo!
Men om han ikke er interessert, så vil jeg gjerne at vi omgås som godt bekjente. Jeg skal ikke tvinge meg inn på han og leke bestevenn, men vi har jo hatt noe sammen, vi har opplevelser sammen, og mange fortrolige samtaler. Vi vet mye om hverandre, og jeg har ingenting i mot han selv om han ikke vil hoppe til køys med meg (for å sette det litt på kanten), så orker ikke tanken på at vi "plutselig" ikke "kjenner" hverandre. Vi er voksne folk, det blir for teit (henholdsvis 35 og 38).
Quote from: Johan on December 17, 2014, 20:43:39 PM
Quote from: hyside on December 17, 2014, 15:47:27 PM
Dette:
"Det er veldig viktig for meg at vi kan omgåes på en normal måte og ikke gå omveier rundt hverandre på jobb."
Jeg støtter deg på å møte ham igjen. Da får dere kanskje muligheten være ærlige med hverandre og blir kvitt spenningen som er mellom dere. Selv datet jeg en dame som jeg etterhvert mistet seksuell lyst på, og ting ble ganske rart mellom oss. Allikevel endte vi opp med å bli svært gode venner. Det hun gjorde var å spørre meg direkte om jeg kanskje følte at vi heller skulle være venner, jeg var enig, og det var det. Lykke til :)
Takk for støtten, godt å høre;)
Oppdatering: Jeg møtte han på tomannshånd! Han er jo overhodet ikke vond å be, og gir kjapp respons på sms.
Vi var på tomannshånd for første gang på 8 mnd. og skravla gikk på begge to, uten opphold i 4 timer, plutselig var klokka halv 3 på natta! Han viste jo tydelig at han satte pris på mitt selskap, jeg er ikke i tvil om det. Og vi er helt fortrolige med hverandre, forteller private ting, følelser og tanker som om vi står hverandre veldig nær, enda det har gått så lang tid og vært mye grums i systemet i sommer.
MEN hans holdning og følelser rundt problematikken med eksen, barna og typen til eksen har ikke forandret seg noe overhodet i løpet av de månedene, og det overrasker (og skuffer) meg en del! Hvordan er det mulig og ikke klare å bare komme seg videre, get over it?? samtidig som han sier at han ikke har noe behov for å ha noe som helst å gjøre med den dama. Er det mest stoltheten og sviket han kjenner og gnur så innmari på? Bruker menn lenger tid en damer på å komme seg videre etter et vondt samlivsbrudd? Nå er det 2 år siden han flyttet ut :P
Det er tydelig at han har fulgt med på facebook, og andre ting i løpet av tiden vi har vært fra hverandre også, ha er ganske oppdatert på hva jeg har drevet med...
I ettermiddag møtte jeg han tilfeldigvis i kantina, og igjen ble vi snakkende en times tid, før han måtte på jobb igjen. Men det var han som trakk ut og trakk ut, jeg var typ klar til å gå lenge, men fikk ikke gått fordi han tydeligvis ikke ville gi slipp på samtalen.
Å, alt er så rart! Jeg føler sterkt det at hvis jeg legger noe som helst press på nå, så er han vips borte igjen. Jeg tenker at han i tilfelle må komme med neste trekk, og at jeg får ligge i vannskorpa og duppe litt så lenge. Mye mulig dette ender i friend zone...for jeg skjønner bare ikke om han er tiltrukket og vil ha meg, men er usikker på seg selv, eller om han vil ha meg, men fornuften sier nei, han har nok med andre ting, eller om vi snakker rent vennskap her. For min del gjerne FF, og tiden vil vise om det kan bli noe mer seriøst.
Det var iallefall utrolig deilig å tilbringe tid i hans selskap igjen, han får meg til å føle en ro ingen andre klarer, rene terapien å være i lag med han. Har savnet det, veldig. Magefølelsen sier at han føler det samme.
Beklager rotete innlegg, måtte bare skrive det av meg ::)
Ei jente som ikke kommer over eksen, er ingen god kjærestemne for meg, annet enn kyss/klapp/klem-venn. Vil tro det samme gjelder motsatt vei.
...Skjønner?
Når mannfolka er litt sånn "vil, men vil ikke" og vaker opp og ned hele tiden, så blir vi damer hekta :P
Innimellom skulle man ønske man kunne se et par år frem i tid og se hva man synes om denne mannen da. Var det riktig eller helt feil? Har ting gått seg til?
Quote from: Lady MacBeth on December 27, 2014, 22:35:40 PM
Når mannfolka er litt sånn "vil, men vil ikke" og vaker opp og ned hele tiden, så blir vi damer hekta :P
Haha. Det følte jeg oppsummerte så si hver eneste Hank Moody-episode... :)
Veldig typisk tiden vi lever i, mange valgmuligheter, høye idealer der man leter etter perfekte partnere, og alle vil ha noe annet enn det de har:D
Så alle må late som de egentlig ikke er så interessert, særlig dersom de virkelig er det;)
Ja enten leter de etter noen som er bedre, eller så tør de ikke gutse fordi de ikke føler seg bra nok. I enkelte tilfeller er det det siste som gjelder, og da er det nytteløst å få de til å skjønne at de er bra nok :P
Med alle dagens valgmuligheter, så blir bare folk mer og mer usikre når det gjelder å inngå forhold. Fordi de vet at de lett kan bli valgt bort også. Ikke bare det at de har mulighet til å finne seg noe annet.
Quote from: Lady MacBeth on December 28, 2014, 11:20:40 AM
Ja enten leter de etter noen som er bedre, eller så tør de ikke gutse fordi de ikke føler seg bra nok. I enkelte tilfeller er det det siste som gjelder, og da er det nytteløst å få de til å skjønne at de er bra nok :P
....tror i alle fall man skal være uhyre forsiktig med å forske å overbevise en annen om at vedkommende er bra nok eller at et forhold er løsningen dersom de selv tviler. Har man dårlige erfaringer fra tidligere så trenger man tid til å finne ut av egne problemer, eller så bir "nissen med på lasset"....
Dessverre :(
Men når man dumper borti fyren daglig, med både positive og negative vibber, så er det jo umulig å ikke tolke og analysere alle bevegelser! Var det et hint, lå det noe ekstra i det blikket der, hvorfor kom han og satte seg ved akkurat meg??
Man blir jo helt sprø i nøtta, haha! Og til sist en hel del erfaringer rikere, tror jeg. Jeg er ikke vant til å bli ditcha, ikke sant 8)
Ok, til og med jeg ser at dette holder på å ta helt av, hvor lenge skal man drive på lizzm ::)
Men nå har vi vært på jobbtur, han også. Jeg bestemte meg for å ligge litt unna, generelt lavt i terrenget, og i utgangspunktet ikke vise interesse for å ikke lage rot i kollegatur.
Jeg fiksa det strålende ;D MEN ikke han! Allerede første kvelden, etter noen halvlitere begynte han å flørte, klype meg i rompa og tulle! Dessverre mistet vi hverandre i festmengden den kvelden, så jeg fikk ikke tjans til å ut/benytte meg av at han var i mooden.
MEN jeg hadde en dyp samtale, dypt nede i en pils med en annen mannlig kollega av meg. Vi gikk litt for oss selv, og pratet lenge.
Da kom det frem at jeg er hekta på/interessert i XXX, altså jeg betrodde dette til min kollega. Det skal vites at han vet vi hang sammen/datet i fjor.
XXX fikk på en eller annen måte med seg at jeg og denne andre kollegaen gikk avgårde (gud vet hvordan, vi var ikke engang i samme etasje :P). XXX hev seg over min andre kollega og lurte på hva vi hadde drevet med. Min kollega sa at XXX bare måtte slappe av, vi hadde bare pratet sammen. `Blant annet om deg`, sa min kollega. `Hun er litt interessert i deg vettu`.
Da ble han visst helt stum. Han sa verken ja eller nei, eller noe.
så, etter at han har fått greie på dette, for 5 dager siden, kan han kikke lenge på meg, han ser meg i øya når vi snakker, han kommer og setter seg ned med en kaffe den ene dagen, for så å plutselig se helt deppa ut og skjære unna eller gå, den andre dagen.
Det hender jeg må sende sms pga. jobbrelaterte greier, noe som har pleid å være trygt å svare på tidligere.
Den siste, etter han han nå VET at jeg er interessert, ga han ingen tilbakemld. på. Det ligner han faktisk ikke. Jeg fikk bekreftet dagen etterpå at han hadde fått den.
Ok, jeg er fortsatt helt LATTERLIG KEEN! Men nå VET han at jeg er interessert, han trenger ikke gå rundt å lure lenger.
Hva kan jeg gjøre nå; ingenting sant? Det er helt og holdent hans trekk nå??
Han vet ikke at jeg vet at han vet 8) Det er kun 5 dager siden vi var på tur og at han fikk greie på det.
Vi har sett hverandre 3 dager på jobb etter dette. Og jeg VET at menn trenger ukesvis på å finne ut av egne ting, tillate seg å føle, og bla bla bla.
Gi meg en kule!
Høres ut som han kunne trene et GodeVibber kurs;)
Sjalu i fylla...slitsomt!
Ditt største problem er at dere jobber sammen....
Ja, jeg tok en avgjørelse etter siste innlegg, ble med ett så inderlig lei hele greia og hele fyren, at jeg fikk en veldig deilig likegyldighetsfølelse i hele kroppen. Når vi har oppholdt oss sammen i jobbsammenheng, så har det vært helt greit for min del, jeg har behandlet han som en hvilken som helst venn, ingen ekstra blikk, smalltalk, eller noe som helst.
Dette er noen uker siden, og jeg trodde fyren var fornøyd, nå fikk han det vel som han ville.
Men den gang ei! Jeg har snudd på femøringen, og insinuerer tydelig med kroppsspråket at jeg ikke er interessert. Og dette må vel forvirre han litt, siden han for få uker siden fikk høre at jeg er interessert :o
Og dermed har han begynt å oppholde seg mer der jeg er, snakke med med meg, o.l.
Og nå sist lørdag røpet han seg så det holdt, at han faktisk har fullt koll på hva jeg driver med, hvor jeg er, at han vil ha meg, savner meg, venter på meg, måtte ha en hånd på meg hele tiden, etc. Jeg endte opp hjemme hos han den natta, 10 mnd.siden sist jeg sov i den senga, føltes som i går...(vi gjorde ingenting, bare sov, for fulle.)
Neste dag slipper alkoholen kroppen, og han har vanskelig for å innrømme noe som helst, og er sitt gamle jeg igjen.
Og jeg som nettopp klarte å få fyren på avstand følelsesmessig.... gjorde han dette for å få meg inn på beitet hans igjen? Eller er han glad i meg, men har trøbbel med å innrømme det?
Hva kan jeg si til han for enten å "ta meg", eller for å la meg være i fred? Han ødelegger alt hvis han skal drive på sånn, og catche meg hver gang jeg kommer meg ut av hekten.
Det beste hadde vel vært å bytte jobb, men det blir litt overkill igjen ???
Kan du ikke si det til ham som det er; at han enten må la deg være i fred eller vise at han vil ha deg, og i tilfelle må tørre å stå for dette uten noe mer vingling? Si at det blir slitsomt for deg å ha det sånn som dette, og at du ærlig talt er litt lei av ham og alt styret?
Føler virkelig med deg her, det virker som en helt uholdbar og slitsom situasjon. Jeg tenker litt sånn at det ikke har noe å si om han er glad i deg eller ikke. Det som teller er hvordan han behandler deg, og hvis han ikke evner å behandle ei han er glad i bra, bør han løse sinne egne problemer før han går inn i et forhold.
Krysser fingrene for at du finner ut av hvordan du vil gjøre det snart. Tross alt er det du som står i situasjonen, og det er du som kjenner både ham og deg selv best.
Takk for gode råd, nok en gang!
Jeg får innse fakta nå, og hekte meg av hekten, som jo dette i bunn og grunn er.
Endte opp hjemme hos han igjen denne helga, men det er jo bare i grisefylla, enten er det han som ikke husker noe, eller jeg som ikke husker noe, og det blir jo ikke noe greie på det i det hele tatt :P Denne gangen ble jeg så dårlig at det ikke gikk an å ligge i senga med meg en gang, så han satt i stolen foran tv`n og sov han...stakkars mann...
Men ikke for det da, vi sitter glatt 3 timer på morran etter fyllekula, drikker kaffe og skravler om alt det går an å skravle om.
Han lånte meg til og med bilen sin for noen timer senere på dagen, og nok en runde med skravling ved avlevering.
Mandag sendte jeg han en melding, hvor jeg ville lufte en idè for han (ingenting med forhold/sex, o.l. kun helt materielle ting).
Tekstmeldingen var en oppfordring til å ta ballen og bli nysgjerrig, typ veldig merkelig å ikke gi en tilbakemld. Jeg vil si direkte arrogant gjort. Kom aldri noe svar.
To dager etterpå møtte jeg han til morgenkaffe med andre kolleger på jobb. Da var jeg egentlig bare litt irritert på hele fyren igjen, og mulig det skinte igjennom. Det ble ingen prat om sms han burde vært nysgjerrig på, jeg tok det selvfølgelig ikke opp heller. Jeg spilte likegyldig. Det samme utspilte seg til morgenkaffe i dag også. Men han prater og viker ikke med blikket, øyekontakt er han god på. Og vanvittig forvirrende holdning. Drit lei.no.
Men nå i helgen får jeg besøk av en fyr jeg var samboer med for 10 år siden! I mellomtiden har begge vært i lengre forhold, fått barn, osv., og jeg har truffet han kanskje et par ganger i løpet av denne tiden.
Vi har holdt sporadisk kontakt, men etter at det ble slutt med dama for et år siden ca. så han han vært mer på, og tatt en del kontakt. Nå kommer han og sønn på vennebesøk. Jeg kjenner jeg er spent på det, blir gøy! Og BRA å bli spora litt vekk fra hekten, det finnes andre menn der ute, som vil meg bra! ;D