hei jenter!
1. Har dere lett for å bli forelsket/betatt av den dere dater?
2. hvor gammel er du, og i hvilken livssituasjon (klar for å etablere deg, vil bare ha dt gøy osv.).
;)
Quote from: QueenB on August 21, 2011, 23:03:58 PM
hei jenter!
1. Har dere lett for å bli forelsket/betatt av den dere dater?
2. hvor gammel er du, og i hvilken livssituasjon (klar for å etablere deg, vil bare ha det gøy osv.).
;)
1) Jeg har nok veldig lett for og bli betatt ja. Vis han er min type utseende messing og som person.
Det er noe jeg ikke er spesielt glad for, da er det mye vanskeligere og holde ting cool og man legger plutselig mer i det en om man klarer og bare kose seg der å da.
Men samtidig er jeg også i den troen at vis det virkelig klaffer,så bruker man ikke lang tid på det.
2) Jeg nærmer meg 24. Akkurat nå er jeg ute etter et seriøst forhold me noen jeg kan bygge en mulig fremtid sammen med.
Er nok litt kresen(eller som jeg sier kvalitetbevist,og vet hva jeg ser etter. Why settel fore less?).
Akkurat nå har jeg det utrolig bra i livet mitt, hvor jeg virkelig føler at jeg har funnet meg selv og en inndre ro/trygghet jeg ikke har hatt før.
Jeg er heldig som har noen fantastiske venner som virkelig gjør tilværelsen bra.
Og finne en fantastisk kjæreste vil bli en stor bonus :)
Du glemte og svare selv ;)
1. Jeg har vanskelig for å bli forelsket eller betatt, noe som gjør datingen bortkastet og kjedelig. Derimot, kan jeg lett bli sjarmert og LIKE en gutt, men sommerfuglene har en tendens til å utebli... :'(
2. jeg er 28, ikke så veldig opptatt av å finne mannen i mitt liv, men hvis jeg plutselig møter han, så kommer jeg ikke til å avvise han, akkurat.
Det jeg er mest opptatt av, er å møte en som gir meg sommerfugler i magen, som får meg til å plage alle jeg kjenner med å snakke om han hele tiden og som "leker" litt med meg. Sykt, men sant, desverre. Dette er grunnen til at jeg meldte meg på jentekurset og inn i forumet her. Dette er første gangen jeg skriver på et forum, og det tok meg 100 år å skjønne hvordan man poster et innlegg, så dette er alvorlige greier, hehe ;)
tips? idéer? råd? gutta kan også svare!!!
1. Har dere lett for å bli forelsket/betatt av den dere dater?
Nei, har lett for å bli sjarmert og like noen, det går raskt om kjemien stemmer. Litt som med nye venner, men med litt flere sommerfugler og flere tanker.
Betatt er for meg "sitte å skrive hjerte i kladdebøkene" og å være helt fortapt i noen. Tror ikke jeg har vært det siden jeg var 13 ;) Tar litt tid før jeg lar følelsene slippe til og det blir noe mer enn koselig eller spennende. Det skjer gjerne når ting begynner å eskalere litt.
2. hvor gammel er du, og i hvilken livssituasjon (klar for å etablere deg, vil bare ha dt gøy osv.).
Jeg er 23 år og i et forhold.
BTW; Leste innlegget under og må bare si at tanken på hus, bil og barn gir meg angst :S
Er gutt,
1. Blir aldri betatt eller forelsket i noen. Har ikke blitt det siden en veldig ulykkelig forelskelse på ungdomsskolen. Men jenter ser ut til å ha en tendens til å bli veldig betatt av meg siden jeg sender ut alt for mange kjæreste signaler (noe jeg jobber med å bli kvitt, men det er en del av personligheten min).
2. Er 28, var total nerd det meste av oppveksten (quake, starcraft og wow 6-10 timer per dag etter skolen) og hadde en dame jeg ikke likte veldig mye i 3 år kun fordi jeg ikke trodde jeg kunne få bedre. Derfor er jeg nå absolutt ikke klar for å etablere meg, føler jeg har mange ting jeg aldri fikk gjort når jeg var yngre som jeg har lyst til å gjøre nå. Er i et åpent forhold nå for å teste hvordan det funker (jeg liker dama, men ikke mer enn jeg liker å rote rundt). Personlig har jeg alltid vært super optimist og jeg har en stabil jobb som betaler bra nok (Tysk lønn ;/ ), så teoretisk sett kan jeg fint ha råd til å slå meg ned, kjøpe hus og få en unge men er ikke interessert.
1. Nei, begynner å bli lei jenter (finner jo bare "crazy'e).
2. 26, var i et 6 års langt forhold hvor tanken var og etablere seg få barn etc. Nå driter jeg egentlig i alt og tar ting som det kommer. (Desverre går dette utover sjekkingen da intensjonen blir "jeg driter egentlig i deg, du er sikkert gal".
1. JA!!! Blir latterlig lett betatt til den grad at jeg føler meg forelsket, så tar det meg 2 -3 dager (kommer ann på hvor mye jeg møter/snakker med vedkommende) så ser jeg at jeg er helt på jordet :P
Endte opp med å se for meg ett helt forhold med den første damen jeg hadde sex med etter mitt 3år lange forhold. Da hadde jeg i tilegg bestemt meg for å ikke gå inn i ett forhold til jeg følte meg klar :P
2. Jeg er 23år og har en datter på snart 4. Det var litt tidlig så jeg er laaaangt ifra klar til å roe meg ned med volvo, stakittgjerde og golden retriever. Med andre ord nå er jeg på mitt 3. år som singel og ser etter ting å ekskludere slik at jeg vet hva jeg vil ha til jeg er klar for å roe meg :D
hm, ok. Hvis jeg skal dømme ut ifra svarene som er gitt her, så er det lettere å bli betatt/forelsket hvis man er klar for et forhold, og alt det innebærer som volvo og barn etc. Tør jeg påstå at det da er lettere å "falle" fordi man allerede er innstilt på dette og klar for det? Hvis man har skikkelig lyst på en kjæreste og er verpeklar, så sier det seg selv at man ser kjæreste-potensiale i de man dater, enn hvis man ikke er klar for ekteskap og har angst for å få barn. Eller? ???
dette betyr også at den du dater, oppfatter deg mer som needy (av mangel på et mer dekkende ord), enn hvis du ikke utstråler "JEG VIL GIFTE MEG OG FÅ BARN" på første date. og er dette beslektet med "du vil ha det du ikke kan få"-teorien? <---- fører dette til håpløse forelskelser? <---- og betyr dette at hvis man vil møte noen som gir deg sommerfugler i magen, så må man være innstilt på et forhold for at dette skal skje? noe som kanskje vil føre til en håpløs forelskelse? ÆÆÆ, en ond sirkel! :'(
jeg håper egentlig ikke at noe av dette er sant, fordi selv om jeg ikke har lyst å bli mamma imorgen, så vil jeg fortsatt møte noen som tar meg med storm med sin sexy og maskuline sjarm, grrrrr ;)
nå ga jeg meg selv hodepine her.....
og ja, jeg vet at 7 svar i et diskusjonsforum ikke gir grunnlag for å konkludere med noe som helst, men likevel.
Trenger ikke være at følelsene er ulike, men at en er mer åpen for å kjenne på følelsene om en ønsker et forhold. Type "er" jeg forelsket etc og dermed oppdager følelser på et tidligere stadium.
@Ananas, ja det er akkurat det jeg mener. men når du sier at desperate mennesker tiltrekker seg andre desperate mennesker, så er det veeeldig satt på spissen, føler jeg ;D. to mennesker kan godt møtes, forelske seg og bli sammen uten at de trenger å være "desperate". men skjønner tankegangen, og prøvde egentlig å si det samme selv. Men hvis dette stemmer, så er det veldig kjedelig når man først ER klar for å etablere seg, og den biologiske klokka begynner å tikke, men det blir vanskeligere å finne noen som vil ha deg.... Kanskje derfor det finnes så mange single jenter i 30-årene som er litt småstressa... Så har man gutta som er rundt 35+ som også er klare for å etablere seg, men helst med noen under 30 fordi av biologiske årsaker, så er yngre kvinner mer ønskelige. heldigvis tror ikke at dette er hele sannheten, og at det finnes tusenvis av nyanser innenfor dette, og det finnes en kjæreste for alle, noen må bare lete litt hardere enn andre, hehe ;) (og det er litt derfor jeg synes at man ikke skal legge så stor vekt på evolusjonsteorien)
Men i alle dameblader vi har lest, står det klart og tydelig: ikke gi inntrykk av at du er klar for å etablere deg, vær heller den kule, søte kjæresten som har egne interesser og tar livet med ro. Det er DA han vil ha deg! noe som er interessant, ettersom Andreas mente at man SKULLE vise at man er "seriøs" (men ikke needy). Forvirrende eller hva? kanskje en sak for jentekurset???
@feminininininist, enig! Bra sagt ;)
[/quote]
Jeg lurer også litt på hvordan man skal virke seriøs i et forhold uten å fremstå som "needy"...
[/quote]
Det lurer jeg også på!
Ja jeg har lyst på et forhold nå, men vil ikke si jeg er desperat.
Jeg er veldig kresne og koser meg som singel sammen me venner, frem til jeg finner "den rette".
I går var jeg på byn og hadde plutselig 3 stk(kjenner de fra før) etter meg på samme utested,en stund sto alle 3 og hang over meg på pianobaren.
Fikk litt hetta og ante ikke hva jeg skulle gjøre,ble at jeg ikke flørta me noen av de.
Uten om og holde disskre hånda til han ene under borde hehe
Jeg får angst når det blir for mye og jeg føler meg presset i et hjørne, oser neppe ut desperat vibber selv om jeg har lyst på kjæreste :P Har en tendens til og trekke meg unna vis fyren blir for interessert for fort,blir skremt av det.
Jeg vil si det er veldig individuelt, men det er nok lettere og virke noe desperat.
Vis man merker at motparten ikke er like interessert.man vil ha det man ikke kan få.
Quote from: Ananas on August 26, 2011, 23:07:12 PM
Jeg lurer også litt på hvordan man skal virke seriøs i et forhold uten å fremstå som "needy"...
Engasjert og interessert, men likevel opptatt.
Om en er interresert i noen så kan det av å til være greit å svare
Jeg kan ikke ikveld, men vi kan godt møtes i morgen, eller jeg kan ringe deg når jeg kommer hjem. istedet for å svare
Jeg har egentlig planer, men kan sikkert avlyse dem som mange har en tendens til å si ;)
Litt jeg trenger deg ikke, men jeg har lyst på deg.
Quote from: Femininist on August 27, 2011, 15:16:22 PM
Quote from: Ananas on August 26, 2011, 23:07:12 PM
Jeg lurer også litt på hvordan man skal virke seriøs i et forhold uten å fremstå som "needy"...
Engasjert og interessert, men likevel opptatt.
Om en er interresert i noen så kan det av å til være greit å svare Jeg kan ikke ikveld, men vi kan godt møtes i morgen, eller jeg kan ringe deg når jeg kommer hjem. istedet for å svare Jeg har egentlig planer, men kan sikkert avlyse dem som mange har en tendens til å si ;)
Litt jeg trenger deg ikke, men jeg har lyst på deg.
Enig, dette er løsningen :)
Ha andre ting gående for deg også, så du slipper bli avhengig av den andre parten, selv om du viser at du har lyst på han
1. Jeg blri veldig lett betatt, forelsket og +++ fort. Da jeg så/traff hun som er kjæresten min nå første gang, snakket jeg to min med henne, og har vært totalt forelsket siden :) Da jeg for et par år siden vari en livssituasjon der det absolutt ikke passetå forelske seg, ble jeg det like fullt likevel. Dette passer ikke med det noen skriver her om at man kjenner på følelser når det passer seg.
2. Er 23 år og har som nevnt kjæreste.
1. Jeg blir veldig fort betatt. Går jeg forbi en kjekkas på gata som smiler litt til meg er jeg bergtatt og kan leve på det i flere uker. Haha. Deilig på en måte, men kan bli ganske slitsomt i lengden. Blir forsåvidt fort forelska også, men det skal selvsagt mer til.
2. Hadde jo ikke vært feil med kjæreste, men jeg er nok ikke helt klar for det enda. Så foreløpig bare god venn som det kan bli noe mer med senere evt.
1.Jeg blir veldig fort betatt/forelsket. Verden er liksom deilig å leve i når man er forelsket. Og har en tendens til å se at de fleste er flotte mennesker på innsiden. Er litt sånn happyhappy. Blir fort fascinert av det andre kjønn :P Mitt forrige forhold som varte i ti år begynte som en vanvittig forelskelse, og det var gjensidig. Etter to uker med dating og heftig sex,var vi i forhold og etter 2måneder flyttet vi sammen.
Baksiden er at jeg går på en smell stadig vekk. Nå er jeg lei av menn og vurderer sterkt å ta en laaang pause fra alt som har med menn og dating å gjøre. Syns alt med menn, dating osv har blitt kjempevanskelig.
2. Jeg er faktisk 30. Klar for å slå meg til ro med en mann. Men ikke for enhver pris.
1. Jeg blir veldig, veldig lett sjarmert, og ganske lett betatt. Heldigvis ikke like lett forelsket, men når jeg først blir det, skjer det uten unntak i løpet av første møte. Lider dessverre også av "falsk forelskelse" i de jeg ligger med, men denne er heldigvis lett å avsløre, så går over etter et par dager.
2. 25 år, singel på 3. året. Var i et seriøst forhold i 4 år (kjøpt leilighet, planla å skaffe hund). Første halvannet året som singel var jeg absolutt ikke interessert i kjæresterier, men nå kjenner jeg at jeg har "funnet megselv" såpass (var jo bare 18 da jeg ble sammen med eksen) at jeg er klar for å inkludere en annen i livet mitt. Vet ikke om det går under kategorien desperat eller ikke. Jeg håper på det siste. Men i og med at jeg ikke bare har blitt sammen med den første og beste, så tror jeg ikke at jeg er altfor desperat.
1: Blir lett sjarmert hvis kjemien er tilstede,men mister ikke hodet.
2: Er 25 år,klar til å etablere meg hvis jeg møter en jente som er kjæresteemne og magefølelsen er riktig.
Har et mislykket samboerskap bak meg,så vil nok se ann tiden før vi eventuelt flytter sammen.
Blir ikke så fort betatt egentlig. Blir fort glad i jenter, men det er først hvis ting går bra jeg lar meg selv bli betatt. Da blir jeg som oftest ganske fort forelska også, dessverre. Det gjør fallhøyden mye større hvis det viser seg at jeg tok feil.
Jeg er en kar på 21, og er ute etter noe seriøst. Ikke nødvendigvis bryllup og bikkje, men jeg kan godt se for meg å treffe en jente jeg kan tilbringe resten av studietida med, også får vi heller se hva som skjer deretter.
Det at de som er ute etter forhold har lettere for å forelske seg tror jeg nok er veldig sant. Man må jo tross alt la seg selv falle for en person, og de som nyter singellivet gjør som oftest ikke det før de treffer "drømmepartneren".
1 blir veldig fort bettat selv. Vis noen gir meg litt ekstra oppmerksomhet får meg til og le da
er jeg solgt. Og det er veldig skummelt har jeg innsett for sist jeg var singel så klarte jeg og finne meg i den situasjonen at i løpet av et år hadde alle kompisa mine falt for meg fikk så mye oppmerksomhet vettu jeg ble jo behandla som en prinsesse og ga jo selvsakt etter, noe jeg nå vil annse som falske forelskelser i etter kant. For det ble jo bare tull. For jeg er egentlig litt sjenert så det føltes så trygt. Så jeg sier med handa på hjerte noen ganger burde venner bare være venner. Hehe men prøvd er prøvd. Har heldig vis god koyuntakt etter på så ingenting ødelagt.
2 er 23 har hatt to forhold på 2 år vær .er ute etter noe seriøst men føler jeg må rote litt fra meg først. Kjenne litt på singel livet. Har ett litt mislykka samboer forhold så er nok litt mere kresen på hva jeg skal bli sammen med. Må bare sette følrelsene mine i bånn først ;)
Dette er mitt første innlegg, blir gøy og følge med. ( det var ikke lett og skrive her med mobil, så se bort fra feil og mangler hehe. )