Saa jeg kjeda meg litt paa jobben i dag og starta aa lese en traad av en jente paa et kjent sjekkeforum, hun sa at hun forventet at menn skulle tilby seg aa betale for dates, hovedsaklig fordi hun mente at slik skal det vaere og mannen maa bevise at han kan forsorge for henne.
Det var et par gutter som fort kastet seg paa og dro inn alt fra sjekketeori til likestilling, uansett hva synes folket her? Skal menn betale for dates uansett? Er de ikke partner potensiale hvis de ikke betaler? etc...
Personlig tilbyr jeg ofte aa betale forste date, men jeg har sjelden dates som koster mer enn 10 euro totalt saa jeg gir egentlig ganske faen. Jeg jobber fulltid og omtrent samtlige kvinner jeg dater er studenter saa tenker at jeg har bedre raad enn dem uansett.
Men jeg forventer at hun skal i det minste tilby aa dele regninga eller si at hun vil ta neste regning (selv om det ikke nodvendigvis blir slik). Jeg ser det som et daarlig tegn hvis en jente er for villig til at jeg skal betale. Hvis hun hinter frempaa om at hun forventer at jeg skal betale saa tar jeg det som et veldig daarlig tegn.
Nei.
Det er ikke noen selvfølge
Jeg er ganske vant til at når jeg drar på date så drar jentene frem lommeboka si med en gang man skal betale. Så i Oslo ser jentene hvertfall ikke ut til å ha en slik innstiling.
Hvis personen i disken spør om vi betaler under ett eller hver for oss når vi bestiller samtidig svarer jeg "hver for oss", jeg føler meg aldri presset til å spandere og burde med rett ikke gjøre det heller.
Det jeg derimot KAN gjøre er å betale for begge, men sier da til jenta "jeg kan betale nå jeg, men da tar du neste rundt=)"
Men det gjør jeg ikke så veldig ofte, tar det litt på sparket i ny og ne. Og det gjelder kun drikke :)
Syntes det er teit at enkelte forventer at gutter skal betale for date, hvertfall i vårt moderne samfunn. Jenter har penger selv, dette er ikke 1800-tallet hvor jenter var hjemme og broderte mens mennene studerte og jobba.
En jente som forventer at jeg skal betale er ikke en jente for meg uansett.
Men jeg legger merke til når jenter er klare og tar det som en selvfølge at de skal betale for sin egen kaffe/øl/middag, og det er et absolutt pluss.
Edit: Man er på date siden begge vil bli kjent med hverandre, ingen skylder den andre noe som helst på ens egen bekostning, uansett om det er snakk om penger, energi eller tid.
For meg er det en selvfølge at vi betaler hver for oss, det har det også vært for alle jentene jeg har vært på date med.
Men må innrømme at på date nr 2,3,4,etc har jeg ofte betalt, enten fordi det er enklere å bestille kino billetter på nett eller fordi vi har laget mat hjemme hos meg.
Da har de altid nevnt at de skal betale neste gang :)
Så jeg styrer heller unna de jentene som forventer at jeg skal betale, det sier ikke så mye positivt om de, hvertfall ikke utifra det jeg er ute etter :)
Jeg liker ikke å føle forpliktelser ovenfor andre, så jeg betaler selv frem til jeg kjenner noen så godt at det er naturlig å betale annenhver gang etc.
Jeg tar med andre ord alltid initiativet til å betale selv, for meg er det helt naturlig. Har noen ganger fått høre "jeg betaler" og da har daten måtte legitimere det ovenfor meg før jeg lar han få lov "du er fattig student, jeg jobber" etc.
Tenkte jeg kunne legge til litt mer info om den originale posten jeg leste. Dette var fra en amerikansk dame i midten av 30 åra som hadde unger. Nå skal det sies at de har en veldig annerledes kultur enn det vi har i Europa, men vet ikke om det alene er grunnen til at hun forventet at menn skulle betale. Eller om det hadde noe med livssituasjonen hennes og hva hun søkte etter i en mann i hennes situasjon. Eller det kan kanskje være det at hun er fra en eldre generasjonen som har andre forventninger enn det dagens 20-30 åringer har?
Har nok med alle de tingene å gjøre, samt idealet for en partner.
Jeg regner med å få ei grei lønn når jeg starter å jobbe, så jeg "trenger" ikke en mann til å forsørge meg, for meg er f.eks. kvinnesyn etc. viktigere. Sliter en derimot med å betale regningene er det viktigere å ha en gavmild mann enn å diskutere hvem som skal ta oppvasken!
Å si at gutter SKAL betale for en date, er i mine øyne like gammeldags som å si at man SKAL ha sex på den 3. daten.
Man kan, men må ikke :)
En bør jo være litt klar over hva det signaliserer. Jeg tror det er en sånn "føler man at man burde, så burde man la være" sak. Er greit å gjøre som man gjør med kompiser syns jeg; med noen deler man hele tiden, mens med andre betaler man hver sin gang.
Jeg forventer ikke at gutten skal betale for daten, jeg blir egentlig veldig utilpass når de tilbyr seg å betale for da føler jeg at jeg skylder dem noe senere, uansett om det blir flere dates eller ikke.
Det beste er om man betaler hver for seg, mener jeg. :)
Eg betaler aldri for begge to, det føles rart. Eg liker å tilby å betale første runde om vi drikker noe mer en te/kaffe, da slipper det å være et "issue" og eg signaliserer at eg ikkje har tenkt å betale for henne hele kvelden.
Jeg synes det er en uting at det sees på som en selvfølge at gutter skal spandere på date. Det er jo alltids hyggelig å bli påspandert, men da vil jeg gjerne gjenne fyren litt først slik at det føles mer naturlig. De fleste gutter jeg dater er ofte eldre enn meg og i fast jobb (jeg har vært student en god stund) og da faller det seg naturlig at de spanderer hvis vi spiser middag på et dyrt sted feks.
Men på første date ser jeg ikke poenget med å være spandabel, det er ikke hvorvidt han spanderer eller ei som avgjør om man vil møte fyren igjen (da kan han heller være gentleman på andre områder), og det blir jo igrunn bare bortkastede penger.
Syns ikke den ene skal betale alt, med mindre det er stor forskjell i inntekt eller formue.
Og: En ting som jeg legger merke til er at det er et svært lite utvalg av steder men drar på date; og de typiske date-stedene koster penger. F.eks. kino, middag, kafe, konsert, bykveld etc etc.
Hvorfor ikke dra på en annen date: hjemmebesøk, kjøretur, hyttetur, skitur, grilling, trening etc ??? :)
Det er ikke nødvendigvis galt å spandere noe. Det som bestemmer hvorvidt det er "bra" eller "dårlig" er hva den du spanderer på oppfatter som grunnen til at du spanderer. (Som forøvrig også ofte samsvarer med grunnen du selv har for å spandere.)