På dagbladet.no leste jeg en artikkel (http://www.dagbladet.no/2011/09/14/nyheter/innenriks/reklame/18134040/)hvor modeller brukt i reklamekampanjer blir beskyldt for å være årsaken til at folk får dårlig selvbilde. Dette synes jeg er et utrolig spennende tema. Hva sier dere? Er selvbildet vår avhengig av fettprosenten og muskelmassen på reklamemodellene?
(http://gfx.dagbladet.no/labrador/181/181350/18135009/jpg/active/978x.jpg)
Har selv aldri følt noen særlig komplekser med tanke på kropp, selv om jeg har vært en bleik tynn svekling en del år. Og har egentlig ingen ting i mot hvordan kropp blir fremstilt i reklamer som dette.
Og jeg synes det blir litt bak mål å klage over kroppspress når det aldri i historien har vært så mye overvekt. Greit nok, noen hjernevasker seg selv, blir full av vrangforestillinger og sulter seg til å være beinrangler. Men det er seriøst en dråpe i havet i forhold til all fedmen.
Men må se at begge de to plakatene der var jævlig cheesy.
Man kan få dårlig selvbilde av dette dersom man baserer selvbildet sitt på fettprosent, muskelmasse, og graden av hvor fløyelsmyk, solbrun og perfekt hud man har. Jeg ser også for meg at det kan være ødeleggende på selvbildet hvis man har vrangforestillinger om at disse plakatene og reklamene er en faktisk indikator på hva som er normalt. Har faktisk kjent jenter som har trodd at de var unormalt stygge/feite fordi de syntes jentene på TV er penere og tynnere. I mine øyne er det ganske pussig.
Quote from: Claw on September 14, 2011, 22:52:24 PM
Og jeg synes det blir litt bak mål å klage over kroppspress når det aldri i historien har vært så mye overvekt. Greit nok, noen hjernevasker seg selv, blir full av vrangforestillinger og sulter seg til å være beinrangler. Men det er seriøst en dråpe i havet i forhold til all fedmen.
Det betyr ikke noe annet enn at forskjellen mellom ideal og realitet er større enn før. Sett at distansen mellom ideal og realitet påvirker den psykiske helsen vår, så kan det kanskje være en av forklaringen på den store boomen av depresjoner og andre psykiske lidelser hos unge de senere år.
Den store og økende distansen mellom realitet og ideal har økt på mange områder, utseende er en av dem, berømmelse, vellykkethet og økonomi er andre områder som stadig blir idealisert igjennom media og hvor det er vanskelig å nå opp til idealene vi har.
Samtidig blir vi lært "du kan bli akkurat det du vil" og "jobber du hardt nok vil du få ønskene oppfylt". Begge deler gjør at det slår tilbake til enkeltmennesket sin viljestyrke og arbeidsinnsats om en ikke når idealene og drømmene en har. Andre faktorer som påvirker (gener, sosial bakgrunn, nettverk osv.) blir satt bak viljestyrke selv om det i dem som i de fleste tilfeller er forklaringsvariabelen. Det finnes selvfølgelig unntak, men det er nettopp unntak, noe som ikke kommer frem i "jobber du hardt får du det til".
Jeg synes ærlig talt "jobber du hardt så får du det til" og "du kan bli alt du vil" er kjempebra holdninger. Ja, gener, sosial bakgrunn, nettverk osv., har absolutt en STOR påvirkning, men man kan heller ikke bare "gi opp" (hvis man vil endre noe med livet sitt) på grunn av disse forhåndsbestemte tingene.
Ja det er trist at noen ikke takler all inputen man får fra hverdagen; medier, trender, hva vennegjengen synes og sånn, men at man begynner å bruke lubne fotomodeller kommer nok ikke til å skje med det første. Og det å spille på sex er nok også kommet for å bli.
Derfor bør man jobbe mer i andre enden synes jeg: Å lære unger litt KILDEKRITIKK og gi dem litt vurderingsevne. Å satse på fysisk akitivitet og kosthold i skolen hadde heller ikke skadet.
http://www.youtube.com/watch?v=iYhCn0jf46U
http://www.youtube.com/watch?v=jVY6VqfASOM&NR=1 (http://www.youtube.com/watch?v=jVY6VqfASOM&NR=1)
Om man er komfortabel i eget skinn gir en egentlig litt faen i hva som skjer på tven, og hva som er oppe av plakater o.l.
Jeg trener og er veldig aktiv, men holdninga mi er "jeg er aktiv fordi jeg syns det er gøy, trening er også sosialt, kroppen er en maskin som jeg må vedlikeholde osv, og jeg digger å ha en kropp som ser bra ut" framfor "jeg MÅ se ut som han/henne, derfor må jeg sulte meg, spise lite osv" jeg mener at alt i livet blir feil om man skal leve utifra samfunnets/ andre menneskers forventninger framfor egne mål.
Og jeg har absolutt tro på at om du jobber hardt nok og lenge nok med noe, så vil du oppnå drømmen din.
Men greia her er at det ikke nevnes tid eller hvor hardt du skal jobbe med noe for å lykkes.
Og ja, det med å oppnå drømmen sin tror jeg er en test på din egen viljestyrke.
Selv sitter jeg med skolearbeid hver dag i flere timer fordi jeg vil oppnå MIN drøm.
Quote from: Femininist on September 15, 2011, 00:08:56 AM
Det betyr ikke noe annet enn at forskjellen mellom ideal og realitet er større enn før. Sett at distansen mellom ideal og realitet påvirker den psykiske helsen vår, så kan det kanskje være en av forklaringen på den store boomen av depresjoner og andre psykiske lidelser hos unge de senere år.
Mulig det, men samtidig har tilgangen på informasjon om alternative livsstiler og hvordan man bryter ut av disse negative mønstrene aldri vært større. På 60- og 70-tallet, da vi ikke hadde internett og all informasjon ble distribuert via fysiske media, trodde mange at bare informasjonen ble lettere tilgjengelig så ville folk forstå sammenhengene og gjennomskue den store illusjonen automatisk. Det skjedde ikke, og det er et merkelig paradoks at den generasjonen som har vokst opp med internett er de dårligste til å bruke det.
Anbefaler forøvrig Stein Jarvings bok "Likevektssamfunn", han tok opp disse problemstillingene allerede på 70-tallet.
Quote from: Tingles on September 15, 2011, 08:58:14 AM
http://www.youtube.com/watch?v=iYhCn0jf46U
En ting jeg lurer på:
Ja de photoshopper henne til det ugjenkjennelige. Men, det finnes jo mennesker som er så pene uten hjelp av photoshop. Man blir jo påvirket uavhengig om dama på plakaten virkelig er så fin, eller om det er pyntet på. Derfor forstår jeg ikke hva som er så gale med retouching...?
E; Da blir forskjellen på virkeligheten, altså det oppnåelige og idealet større.
Det blir jo ikke det, når det er som han sier: At det finnes mennesker som er så pene naturlig..?
Om det finnes jenter/gutter som er så pene naturlig så har du rett, men om det finnes så pene jenter/gutter naturlig, hvorfor retusjere?!
Vel, det må du nesten spørre reklamefolka om. Kanskje de ser etter en spesiell hodeform eller proposjoner som er vanskelige å retusjere, for så å retusjere alt annet sånn at det blir "perfekt" i deres øyne? Jeg vet ikke, blir bare spekulasjon.
Etter min mening var ikke dama i dove evolution-filmen særlig pen, verken før eller etter.
Quote from: Femininist on October 15, 2011, 12:45:11 PM
E; Da blir forskjellen på virkeligheten, altså det oppnåelige og idealet større.
For å sette det på spissen: En jente får anoreksi av å se på en reklameplakat av en pen modell. Det hadde hun fått
uavhengig om plakaten var retusjert, eller om modellen virkelig var så slank og fin. Folk vil jo forby retusjering i reklame, men om vi skal følge den logikken må de óg forby naturlig pene mennesker.
Jeg tror Kaizer er inne på noe her.
Det som blir feil med reklameplakatene (etter min mening) er at kvinnene ofte er unormalt tynne og pene - JODA det finnes kanskje 8 kvinner i verden som ser ut som en supermodell og er perfekt på alle områder, men hvorfor kan ikke reklameplakatene representere naturlig vakre kvinner istedenfor? Etter min mening er det ikke naturlig å være så tynn som mange av de er og å ha så glatt hud og i tillegg ha perfekt hår. Jeg vet at f.eks. Hennes og Mauritz-modellene er så tynne fordi de skal se ut som kleshengere, fokuset skal være på klærne og ikke på kroppen til kvinnen. Men likevel tror jeg man hadde tjent mye på å ha modeller som så mer ut som vanlige folk, på den måten kan man kjenne seg igjen og identifisere seg mer med modellen i en reklame og det at man f.eks. får glattere hud av en spesiell fuktighetskrem kan føles mer realistisk.
Men på en annen side så er det jo reklamefolka som virkelig har peiling, de bruker nok tynne og pene modeller for en grunn. Dog tenker de "bare" på penger, og ikke på folks ve og vel.
Jeg har aldri sett jenter så naturlig pene som mange modeller, jeg har sett pene jenter men alle har en eller annen form for skavank, mindre eller større enn andre. Naturlige jenter, uansett hvor pene, kan aldri måle seg oppimot hvor pene de samme jentene ville vært om de hadde blitt retusjert.
Det er ikke en modell eller retusjeringen i seg selv som gir dårlig selvbilde eller psykiske sykdommer, det er hvordan det er med å definere hele kulturen som evt. er et problem, eller er med å forsterke problemer.
Jeg synes problemet er at idealene skaper så mye negativitet. Det er et uomtvistelig faktum at genetikk vil ha mye å si for hva slags utseendeplatå man kan nå opp til uansett om man teller kilo muskler eller kun kilo med fett.
Høyde er ikke noe man normalt kan bestemme, fks. Hvordan ville jeg sett ut veiende det jeg gjør nå, hvis jeg var 1.60? Hå hå hå hå hå hå.
Du kan heller ikke bestemme at du skal få et symmetrisk ansikt, en passende størrelse på nesa. Kun plastisk kirugi kan korrigere noe sånt og da vil andre oppvekstvilkår få betydning for evnen til å skaffe seg dette. Hvis man skal bli helt psykotisk i sitt angrep på kroppsfokuset kan man jo med frådende munn legge til at det ikke engang er lov å operere seg selv før man er fylt 16 eller 18. Leser i en artikkel her at man må være 18 for å få silikonpupper fks.
Og ved fylte 18/16 vil mange mene at det selvbilde og den oppfatning man har hatt av sin kropp allerede vil ha massivt å si for ens utvikling på disse områder senere.
En annen ting er at vi bombarderes med dette konstant. Det offentlige rom, aviser, diskusjonsfora, ja overalt der vi ferdes blir vi bombardert med kropp. Det er ikke så lett å være "Zen" og bare blokkere dette ut selv når man virkelig har lyst.
Jeg spår at i fremtiden så vil det å være "stygg" eller "feit" bli karakterisert som en sykdom som gir rettigheter ifht behandling av helsevesenet. Forskningen på dette området for personlig velvære, utvikling også mot karriereliv og som "besteborger" vil nok konkludere i denne retning. Det vil i verste fall være et ressursspørsmål og i andre enden nær noe man kunne beskrive som en menneskerett. Når vil Nav låne ut slips og korsett før jobbintervju? Når de formelt annerkjenner at helt andre ting enn en perfekt CV eller en dårlig CV har betydning for et jobbintervju. Når det offentlige innser at vi vurderer hverandre seksuelt hele tiden og justerer vår oppførsel basert på hvordan vi oppfatter andre som konkurrenter, mulige langtidspartnere, ONS, nøytrale eller bare uaktuelle.
Så ja, jeg tror de fleste lyver eller har programmert seg selv til å ikke bry seg når de kommer i en situasjon der ens egen fysikk blir sammenlignet med en langt bedre en. Det er bare sånn vi er som mennesker, vi sammenligner og søker egenforståelse. Det trenger ikke en gang betraktes som en passiv innsikt, vi kan rasjonelt innse dette etter å ha lest alle studiene som peker på sammenhenger mellom utseende og det å lykkes i det man ønsker å utøve. Den viktigste grunnen til dette er vel at utseende også kan indikere god helse.
Det er godt mulig at noens selvbilde kan få en knekk av dette.
Personlig synes jeg ingen av modellene på akkurat disse bildene ser "sykelig" tynne ut. Jeg mener det er bedre med folk som trener og spiser sundt, enn folk som svetter av å gå opp trappa og riskerer å dø av hjert- og karsykdommer.
Den typiske catwalk-modellen blir en annen historie selvsagt.
Jeg synes denne videoen er illustrerende for kroppsideal og selvfølelse.