Jeg har lenge tenkt, og diskutert med venninner om dette med utdannelse, og kunnskap når det kommer til tiltrekning.
Man leser ofte at gutter leter etter intelligente, og selvstendige jenter når det er snakk om kjærestematerialet spesielt (men dette gikk også på ONS). Vel, erfaringen min er helt motsatt. Jeg og en venninne bestemte oss for å teste ut en hypotese angående utdanning og tilrekning av gutter gjennom det.
Hun studerer medisin så dette ble spesielt knyttet opp mot hennes utdannelse ettersom nivået på den er høy, og krever en viss mengde ambisjoner.
Hun er en tiltrekkende jente, med store valgmuligheter INNTIL hun forteller om utdannelsen sin. Utgitt for å være sykepleierstudent hadde hun ingen problemer med å få gutter, mens som legestudent falt det betraktlig, faktisk også innenfor hennes eget fagfelt og gutter på andre linjer som er veldig krevende (Frafallet var mindre, men likevel tilstedeværende). Dette har vi brukt tid på å teste ut, og utfallet ble det samme både i Norge og når vi har vært på reise. Dette gjelder så klart ikke alle guttene vi møtte, men likevel viste det seg at majoriteten heller gikk for sykepleierstudenten.
Jeg har samme opplevelse når jeg er ute. Viss samtalen kommer inn på temaer som utdannelse, og fremtidige ambisjoner faller antallet gutter som er interessert, dette går også på ONS.
Jeg sitter igjen med et inntrykk av at det ikke er slik at gutter er helt ferdige med den biten hvor ambisiøse kvinner ikke er skremmende?
Noen flere som har erfaringer rundt dette? Eller har bare vi vært utrolig uheldige?
Edit: skrivefeil
Kan hende egoet til gutter får seg en knekk - de vil være "best" og da kan de kanskje ikke snakke med jenter med høyere utdanning.
Men som det er sagt så mange ganger her på forumet, da blir det flere interessante jenter til oss! :) Syns selv det er veldig spennende å prate med jenter med høye mål eller som har kommet langt i utdanningen sin. Det åpner så veldig mange dører til interessante samtaleemner!
Jeg er stikk motsatt. Stor turn on med jenter som studerer et prestisjestudium! Kanskje de mennene du har møtt er redd for å bli utfordret intellektuelt eller at de føler seg underlegne når de studerer/jobber med noe som er mindre prestisje? Ja, jeg går på masterstudium.
Når det kommer til ONS, kan jeg ikke forstå at det skal ha noe å si. Hvis jeg er på jakt etter det, har det ingenting å si om jenten er gatemusikant eller toppleder i FN :P
Kansje måten du oppfører deg på er annerledes hvis du tenker at det du studerer er en turnoff for gutter?
Men jeg kunne aldri tenkt meg et langvarig seriøst forhold med en lege som jobber 50+ timer i uken.
Ser for meg at:
1) De føler seg truet av jenter med ambisjoner/utdanning/muligheter
eller
2) Du/dere oppfører dere annerledes mot de guttene dere forteller om utdanningen til
...eller i verste fall en kombinasjon av begge.
Dere må ha vært maks uheldig :)
Når jeg er ute og prater med jenter spør jeg nesten alltid om hun studerer og hvorfor hun eventuelt ikke gjør det. Om hun går på medisin eller sykepleien har ikke en dritt å si for min del.
Dessverre så virker det som at flertallet av de som velger "prestisjestudier" ukritisk aksepterer den strebermentaliteten og streberlivsstilen som forventes av dem fra andre studenter.
(Dette til stor frustrasjon for de som vet at det ikke er et krav om strebermentalitet fra utdanningsstedet og/eller faget, selv om man studerer krevende fag.)
Strebermentalitet er turnoff, ihvertfall for meg.
Strebermentalitet = svak personlighet.
Egne valg, trosse flertallet, finne egne løsninger = selvstendig person.
Det er altså ikke utdanningsvalget i seg selv som er problemet, men holdningene til flertallet av de som velger det.
Forslag:
- la være å snakke om hva du studerer til du vet hvordan den andre oppfatter det.
- være tydelig på at du er et selvstendig tenkende individ, og ikke ukritisk aksepterer fagets "sannheter".
Mange fine svar, og oppløftende at det ikke gjelder alle menn :)
Det med ONS var det som overrasket mest i grunn, der ville jeg faktisk trodd det enten ikke spilte noen rolle, eller rett og slett var omvent. Jeg tror nok det kan være lurt ja å ikke snakke om utdanning til å begynne med (selv om jeg, i likhet med kastanje er stolt over studiet mitt, og det opptar såpass mye tid at det er vanskelig å unngå det).
Det er synd at det fortsatt er mange gutter som sitter med ønske/behovet om å være best. Jeg for min del vil foretrekke å være med noen som kan utfordre meg, det trenger ikke nødvendigvis å være en gutt med høy utdannelse, men det må være en interesse for å tilegne seg kunnskap der.
Faktaopplysning: Normert studietid er 7,5-9 timer dagen, 5 dager i uken. Dersom man må jobbe mer enn det med studiene gjør man enten noe feil (og da bør man se på om studiestedet faktisk gir den opplæringen det skal) eller man gjør mer enn det som kreves fra studiestedet.
Quote from: --WTF?-- on May 28, 2012, 14:09:41 PM
Faktaopplysning: Normert studietid er 7-9,5 timer dagen, 5 dager i uken. Dersom man må jobbe mer enn det med studiene gjør man enten noe feil (og da bør man se på om studiestedet faktisk gir den opplæringen det skal) eller man gjør mer enn det som kreves fra studiestedet.
Njæ, den er jeg ikke enig i, det finnes mange studier som krever at man jobber over det. For min del, hadde det ikke gått ann overhode viss jeg skal klare meg etter endt studie. Jeg er avhengig av å jobbe med det jeg studerer, og ender ofte opp på 10 timer dagen 6-7 ganger i uken (men når der er sagt er majoriteten av tiden brukt på praktiske oppgaver, og ikke lesing). På den andre siden er det også helt greit for meg, og noe jeg var klar over før jeg startet. :) Men, det betyr ikke at jeg nødvendigvis ville kjørt samme løpet viss jeg var i et forhold.
Det skal nevnes at jeg ikke bruker å fortelle hvor mye tid jeg bruker på det.
Nå er vi litt off-topic, men...
Det forutsetter jo selvfølgelig effektivt arbeid. Kan ikke uttale meg om alle studier, men i mitt tilfelle står det i studiekontrakten at normert studietid gjelder. Etter at jeg truet med rettssak valgte skolen å forholde seg til det, og gi den opplæringen de skulle, evt. senke de faglige kravene. Men at mange studenter ikke er klar over rettighetene sine, eller velger å ikke bruke dem, er strengt tatt deres eget problem.
Tilbake til topic: Det KAN være en dealbreaker hvordan den andre håndterer (potensielle) situasjoner der man er under press til å gi fra seg rettighetene sine - hvordan man håndterer en studiesituasjon kan tydeliggjøre det.
Jeg kan ikke si at jentene jeg har gått i klasse med var spesielt standhaftige på det punktet - og det teller jo med i min "vurdering", siden jeg må kunne stole på at menneskene jeg omgås gjør de rette valgene i pressede situasjoner.
Jeg ville lett sett på ei dame med utseende og bra utdannelse som utenfor min liga, så jeg hater dem. Ærligere kan jeg ikke være.
Når jeg sier hater, så mener jeg at jeg har veldig lyst til å ta en sånn dame med på eventyr, men har blitt lært opp til at jeg ikke kan.
Jeg digger ambisiøse jenter, og spesielt høyt utdannede jenter! Men, jeg skal helt ærlig innrømme at dere skremmer meg litt. Ambisjoner er dødssexy! For meg som studerer et fag jeg selv mener er meningsløst(innså det halvveis gjennom studieløpet, og jobber nå iherdig med å komme meg over på noe anna), så er det faktisk snakk om litt lavt selvbilde på akkurat det nivået. Jeg er litt for ambisiøs, og har litt for store tanker om meg selv i forhold til realiteten rundt mitt studie. Så, det gjør at jeg føler meg litt "liten" i forhold til jenter som studerer feks ingeniørfag eller medisin og tilsvarende. Det som det derimot ikke har noe å si på er interessen i jenter som studerer slikt! Intelligens er kanskje mer sexy enn ambisjoner.
Men hvis du oppdager at mannfolk du syns er interessante begynner å trekke seg unna når du forteller hva du studerer, så er det kanskje et generelt tegn på manglende tilgjengelighet fra din side. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg prøvd å gjøre meg selv litt mindre imponerende der og da, og vist at du er tilgjengelig.
Sannheten er jo at mange menn er som meg, og finner dere litt skremmende, men det betyr ikke at vi ikke er interesserte. Vi får bare litt prestasjonsangst ;)
QuoteJeg sitter igjen med et inntrykk av at det ikke er slik at gutter er helt ferdige med den biten hvor ambisiøse kvinner ikke er skremmende?
Noen flere som har erfaringer rundt dette? Eller har bare vi vært utrolig uheldige?
Vil nok tro at det kommer an på hvem du spør. For min del er det i alle fall en av tingene som gjør en jente interessant. At hun er ambisiøs betyr jo at hun faktisk har en drøm om å ville bli noe. Dette er veldig tiltrekkende i mine øyne.
Forøvrig kan jeg ikke se noen grunn til at man skal ville snakke noe mer med en fyr som ikke liker det dere studerer.
Jeg ser 3 alternativer
1. Gutten liker ikke at dere er ambisiøs og blir skremt av det
2. Dere er litt "flau" over at dere studerer for å bli lege, og viser dette underbevisst gjennom måten dere sier dette til gutten på
gutten tenker derfor at der egentlig ikke vet hva dere vil. (dette er ikke så tiltrekkende i mine øyne, og mer en "jeg følger flokken mentalitet".
3. Gutten er ikke interessert i dere uansett og dere tenker at grunnen til at han avviser er pågrunn av at dere studerer for å bli lege
Quote from: kastanje on May 28, 2012, 23:39:04 PM
Det kan også være lurt å vise mer interesse for det han driver med enn det du driver med, eller helst bare holde seg til andre temaer.
Når det kommer til studiemengde, så er det egentlig litt dustete å si at om du jobber mer (eller mindre) enn rundt 40 timer i uka så gjør enten du eller studiestedet noe galt. Det stemmer jo i teorien, men ved universitetene er jo mye lagt opp til selvstudie og da er det jo veldig opp til deg: hvordan lærer du, hvor raskt, og hvor mye har du planer om å kunne?
Jeg er ikke så veldig rask, men jeg vet hva som fungerer for meg. Jeg må jobbe litt maraton-aktig, og være litt seig i hjernemusklene, holde et jevnt tempo gjennom hele semesteret. I tillegg er jo miljøet veldig lite når en er på et veldig spesialisert masternivå, og da blir det automatisk både konkurranse og et bra læringsmiljø. I tillegg tror jeg de aller fleste på dette nivået virkelig liker å studere. Det gjør i hvert fall jeg. Derfor kan jeg sitte til seks allerede tidelig i semesteret, og til åtte-ti i eksamensperiodene, også i helgene. Men jeg også fornuftig nok til å innse når det ikke er vits i å arbeide mer, gå hjem med mer eller mindre god samvittighet og også ta meg hele dager fri. Så det er mulig det rett og slett går opp i opp, selv om de fleste har inntrykk av at jeg jobber mye (tror jeg).
En annen ting er at jeg er flink til å planlegge og legger opp semester-, måned-, uke- og dagplaner. Så jeg detaljstyrer dagen min i stor grad, både når det gjelder studier og trening. Synes det er mye lettere å få gjort alt jeg både vil på denne måten, så lenge jeg er flink til å forutse hva som er hardt og hva som går greit, og legge inn pausene på forhånd.
Jeg forstår at jeg høres helt nazi ut, altså. Det er jeg egentlig ikke, bare veldig glad i struktur.
Noen tips til hvordan du faktisk skal klare å holde målene? Jeg er flink til å lage mål, men klarer sjelden å følge dem :p
Ble litt off topic, men takk for tips :). Det er nok smart å ta med alle akvitivter du gjør i løpet av en dag, ja!
Tilbake til topic: Hvem av studentene her jobber faktisk 40-isj timer hver uke?
Quote from: Potet on May 29, 2012, 01:14:08 AM
Ble litt off topic, men takk for tips :). Det er nok smart å ta med alle akvitivter du gjør i løpet av en dag, ja!
Tilbake til topic: Hvem av studentene her jobber faktisk 40-isj timer hver uke?
Da jeg studerte gjorde jeg ikke det. Langt ifra vanligvis :)
Hvor ligger lista for å være "ambisiøs" egentlig?
Å ta 3-5 år på høyskole og få seg en vanlig jobb er ikke ambisiøst i mine øyne.
Høyere utdannelse er nesten et krav for min del. Men det scores lite ekstrapoeng for å være "ambisiøs" utover det.
Setter fritid og ferie milevis høyere enn jobb.
Quote from: Potet on May 29, 2012, 01:14:08 AM
Tilbake til topic: Hvem av studentene her jobber faktisk 40-isj timer hver uke?
Svært få studenter jobber 40 timers uker gjennom semesteret. Men har fåttt inntrykk av at flere jenter gjør det enn gutter.
Har snart komt meg gjennom 18 års skolegang med skippertak, så det er en vinnende formel :D
Dette semesteret har jeg vært på campus fra 8-16 hver eneste dag, inklusive de fleste lørdager og søndager. Det har jo ikke vært åtte timer effektiv jobbing hver dag. Kanskje 2-5, varierende fra dag til dag. Bare det å være på campus med bøker og i forelesninger osv har hjulpet ekstremt på for min del. Har fått gjort mye mer enn tidligere semestre!
Men med ex.phil og ex.fac som størsteparten av studiepoengene dette semesteret, krever det ikke akkurat 40 timer i uka å få en A....
Quote from: mh on May 28, 2012, 10:11:01 AM
Man leser ofte at gutter leter etter intelligente, og selvstendige jenter når det er snakk om kjærestematerialet spesielt (men dette gikk også på ONS). Vel, erfaringen min er helt motsatt. Jeg og en venninne bestemte oss for å teste ut en hypotese angående utdanning og tilrekning av gutter gjennom det.
Hun studerer medisin så dette ble spesielt knyttet opp mot hennes utdannelse ettersom nivået på den er høy, og krever en viss mengde ambisjoner.
Det er forskjell på intelligente/selvstendige jenter og karrierekvinner. Det kan nok hende at mange gutter tenker karrierekvinne så fort dere begynner å legge ut om legestudiene/jobben. Kommer jo litt ann på hvordan dette presenteres da, men karrierekvinner (basert på egen erfaring) krever gjerne mye av seg selv,
men de krever OGSÅ mye av en partner. Her kan det nok glippe en del gutter.
Intelligent og selvstendig jente:
Du har en jobb eller studerer.
Ditt sosiale liv er mer enn å spamme facebook.
Du har et eget sted å bo.
Du har normal sosial intelligens.
Du tar vare på deg selv og kroppen din.
I det hele. Du er ikke en dass og du tar vare på og klarer deg selv. Dere skjønner hva jeg mener..
For mange vil nok en sykepleier ansees å være et mer behagelig valg av partner enn å bli sammen med for eksempel en lege. Igjen, mange gutter vil tenke at ei jente med veldig høy utdannelse og prestisjejobb er mer krevende enn å være sammen med en sykepleier.
Tror det er mye i det du sier Veroni, selv kan jeg gjerne være krevende i starten, så slipper jeg å bruke tid på mennesker som ikke lever opp til mine forventninger..
Quote from: veroni2011 on May 31, 2012, 02:32:52 AM
Quote from: mh on May 28, 2012, 10:11:01 AM
Man leser ofte at gutter leter etter intelligente, og selvstendige jenter når det er snakk om kjærestematerialet spesielt (men dette gikk også på ONS). Vel, erfaringen min er helt motsatt. Jeg og en venninne bestemte oss for å teste ut en hypotese angående utdanning og tilrekning av gutter gjennom det.
Hun studerer medisin så dette ble spesielt knyttet opp mot hennes utdannelse ettersom nivået på den er høy, og krever en viss mengde ambisjoner.
Det er forskjell på intelligente/selvstendige jenter og karrierekvinner. Det kan nok hende at mange gutter tenker karrierekvinne så fort dere begynner å legge ut om legestudiene/jobben. Kommer jo litt ann på hvordan dette presenteres da, men karrierekvinner (basert på egen erfaring) krever gjerne mye av seg selv, men de krever OGSÅ mye av en partner. Her kan det nok glippe en del gutter.
Intelligent og selvstendig jente:
Du har en jobb eller studerer.
Ditt sosiale liv er mer enn å spamme facebook.
Du har et eget sted å bo.
Du har normal sosial intelligens.
Du tar vare på deg selv og kroppen din.
I det hele. Du er ikke en dass og du tar vare på og klarer deg selv. Dere skjønner hva jeg mener..
For mange vil nok en sykepleier ansees å være et mer behagelig valg av partner enn å bli sammen med for eksempel en lege. Igjen, mange gutter vil tenke at ei jente med veldig høy utdannelse og prestisjejobb er mer krevende enn å være sammen med en sykepleier.
Om min fremtidige kjæreste jobber i barnehage eller som lege spiller ingen rolle. Så lenge hun oppfyller den lista ovenfor. Det finnes folk i min omgangskrets som seilte gjennom videregående med flest 6-ere og noen få 5-ere, folk man trodde kom til å velge et krevende og langt studium. Den ene tok fagbrev som snekker, den andre som sveiser. Hvorfor? Fordi de trives med det og liker å jobbe praktisk.
.
Quote from: kastanje on June 02, 2012, 22:10:27 PM
Jeg har blitt ganske interessert i en fyr som er ... veldig ambisiøs. Hakket før han sover på lesesalen om natta, liksom. Samtidig har han veldig mange andre egenskaper jeg setter veldig høyt, og jeg trives veldig godt sammen med han. Jeg er ganske sikker på at han også er litt interessert og vi henger mye sammen. Når vi studerer. For det er det som er problemet, det er umulig å få han til å ta noen timer fri og gjøre noe helt annet (spesielt nå før eksamen, men han er ganske standhaftig på lesetiden sin ellers også, noe jeg også altfor ofte kan være). Jeg vet at han har gått glipp av en del damer på grunn av dette og jeg tenker da at jeg kanskje bare burde la han være i fred. Samtidig kjenner jeg meg så veldig igjen i det og tenker at kanskje min ambisiøse side teller positivt for han (men jeg er avhengig av å gjøre helt andre ting på kveldstid og å leve livet mitt utenfor lesesalen også, selv de fem siste dagene før eksamen.)
Spørsmålet er vel egentlig "hvordan forføre Sheldon Cooper?" så jeg trenger en del hjelp her, altså. (men helt seriøst, han er en skikkelig kjekkas).
Heyheyhey. Endå ein ny i kikkerten. Til motsetnad frå meg som alltid er i kikkerten:D Korleis forføre Sheldon Cooper: Ta kontroll. Bestem at de skal bli saman. Korleis halde på Sheldon Cooper: Slutt å bestemme over han.
Eg har ein kompis som er litt same typen. Handsome, intelligent, bra stil, tak i og omgjengelig. Han har faktisk master frå instituttet ditt. Likevel er han ikkje akkurat damemagnet og eg ser eigentleg ikkje på han som så bra kjærestemateriale heller. For det fyrste er han altfor sjølvopptatt, og for det andre blir han altfor stressa når ting ikkje går heilt etter planen. Dette tok dei faktisk opp i førre podcast; jenter treng ein roleg kar som tar kontrollen når dei sjølv er stressa. Sjølv identifiserer eg meg meir med Leonard Hofstadter.
On topic: Fyrst vil eg seie at medisinstudier tel positivt for meg. Folk med høgare utdanning er generelt meir oppegåande enn folk uten (generelt, ikkje alltid.) Likevel er eg einig både med -WTF?- og veroni i deira analyser. Eg synes det er bra med ambisiøse jenter, men dei må ha litt perspektiv på ting. Dei må innsjå at å ikkje nå målene sine ikkje er krise, og dei må også reflektere over kvifor dei har ambisjonane sine. F.eks. er forventningar frå omgivelsane dårlege argument for å velje prestisjeutdanning, få gode karakterar eller satse på kultur og idrett.
Quote from: kastanje on June 02, 2012, 22:10:27 PM
Jeg har et spørsmål som kanskje er litt utenfor temaet. Hvis vi sier at gutter liker jenter som er ambisiøse, så lenge de er mer enn bare ambisiøse (på samme måte som at dere liker jenter som spiller dataspill, så lenge hun er alt annet dere vil ha også), og har det som utgangspunkt når dere svarer, med mindre jeg har misforstått fullstendig.
Jeg har blitt ganske interessert i en fyr som er ... veldig ambisiøs. Hakket før han sover på lesesalen om natta, liksom. Samtidig har han veldig mange andre egenskaper jeg setter veldig høyt, og jeg trives veldig godt sammen med han. Jeg er ganske sikker på at han også er litt interessert og vi henger mye sammen. Når vi studerer. For det er det som er problemet, det er umulig å få han til å ta noen timer fri og gjøre noe helt annet (spesielt nå før eksamen, men han er ganske standhaftig på lesetiden sin ellers også, noe jeg også altfor ofte kan være). Jeg vet at han har gått glipp av en del damer på grunn av dette og jeg tenker da at jeg kanskje bare burde la han være i fred. Samtidig kjenner jeg meg så veldig igjen i det og tenker at kanskje min ambisiøse side teller positivt for han (men jeg er avhengig av å gjøre helt andre ting på kveldstid og å leve livet mitt utenfor lesesalen også, selv de fem siste dagene før eksamen.)
Spørsmålet er vel egentlig "hvordan forføre Sheldon Cooper?" så jeg trenger en del hjelp her, altså. (men helt seriøst, han er en skikkelig kjekkas).
Jeg tror det letteste er å ta han med på et annet sted enn universitetet og snakke om andre ting enn studier. Og jeg tror ikke du bør være overrasket om det tar litt tid før han utvikler følelser utenom vennskapet.
Har du vært på besøk hos han? Du kan jo spørre om han har lyst til å be deg på middag hos han. Bare legg det der og la han ta kontrollen om han vil, ikke analyser reaksjonen så mye. Du viser litt interesse og det er kanskje nok for å få noe til å skje på sikt.
Quote from: kastanje on May 28, 2012, 11:59:43 AM
Og jeg vil ha en høyt utdannet mann selv.
Jeg bare lurer litt på, er det at man har en god jobb og tjener godt som er viktig eller at man har en utdanning på papiret? Eller er det kunnskapen man sitter på?
Hva synes du f.eks om menn som virkelig prioriterer det dem brenner for når de velger utdanning, til tross for at jobbutsiktende er lik null (og de vet det på forhånd)?
Quote from: kastanje on June 03, 2012, 18:39:37 PM
Angående herr ambisiøs så kan jeg vel si at planen backfired: han blir på lesesalen, mens resten av big bang theory-gjengen (vennene hans) blir med på å henge med meg.
Haha, gutter og sosial intelligens ;D Noe sier meg at en jentegjeng hadde lukta lunta der. Jeg digger det ved dere forresten, dere skjønner hva som foregår. Du forsto sikkert jeg mente å få han på tomannshånd. Håper det ble kult allikevel :)
Quote from: EM on May 28, 2012, 12:21:01 PM
Tror grunnen er det som er skrevet ovenfor, lav selvfølelse gjør at de føler seg truet. Jeg digger også å møte smarte jenter med høy utdanning, og hadde syntes det var skikkelig kult om jeg møtte en legestudent.
Jeg sier meg enig med EM (og alle andre som sier det samme), det som teller mest er gutten sin selvfølelse, en gutt som gir faen vil ikke føle seg truet. Det vil heller ikke gutter som føler de har like bra eller bedre utdannelse (eller studerer noe lignende). Det hadde vært interessant om dere sjekket dette i praksis ved å først sjekke hva gutten driver med før dere forteller hva dere driver med.
Personlig er den høyeste utdannede jenta jeg har møtt en jente som studerte for å bli hjernekirurg og jeg følte meg ikke nevneverdig truet av det. Men nå har jeg selv studert IT og føler det er et rimelig respektabelt fagfelt å være i også.
Men jeg skjønner godt at en gutt kan føle at han ikke er god nok for en jente hvis han synes hun er attraktiv og han føler at hun er bedre enn han. Hvis du ofte ender opp med å snakke mye om deg selv og han føler at du har masse ting gående i livet ditt + bra jobb/utdannelse, etc... så er det ikke så merkelig hvis han trekker seg unna. Tenk selv hvordan du ville følt deg hvis du hadde en morsom historie å fortelle, kanskje om en ferie tur du var på forrige uke eller lignende. Så begynner karen du snakker med å fortelle om hvordan han reiste til månen (litt ekstremt) eller hang med masse hollywood kjendiser i forrige uke og alt det han opplevde, da er plutselig ikke din historie eller det du driver med så relevant lenger siden du vil ikke føle at den personen kan ha noe interesse i det når han har opplevd så mye kulere ting.
På den andre siden hvis den personen bare nevner det kjapt for så å spørre å grave om det du driver med og faktisk viser litt genuin interesse i deg vil du føle deg mye bedre. Du vil også like personen mye mer siden du oppfatter at han viser interesse i deg (jf. innlegg om tilgjengelighet på 0330).
Så jeg tror (og ut i fra egen erfaring) måten å håndtere dette på vil være ved å vise interesse i det gutten driver med, eventuelt hvis han driver med en skikkelig dritt jobb (burger flipper, etc...) prøve å finne ut hva han drømmer om å gjøre eller en hobby han har og så dra fokuset over på det. Vis masse interesse i det han driver med i stede for å snakke om dine egne studier / jobb.
Jeg liker ambisiøse og høyt utdannede damer.
Jeg liker ikke jenter som er stressa, nevrotiske, arrogante og patologisk perfeksjonistiske.
IMHO lider en ganske stor del av damene som går prestisjestudier av sistnevnte :(
Hva mener dere om jenter som er typiske guttejenter? Altså de som er feminint kledd og generelt pene, men som kjører motorsykkel, hopper fallskjerm, går på jakt og generelt har bein i nesa og ikke lar seg diktere av mannfolk?
Jeg ble kjent med en slik jente, hun var veldig pen, umulig å se at hun hadde slike interesser. Vi ble etterhvert bare venner og flere ganger på vorspiel har det slått meg hvor mange gutter som blir satt ut av denne jenta som har ganske drøy humor og setter guttene på plass verbalt.
Tror slikt kan føre til at gutten ikke føler at han blir mannen i forholdet og han blir overkjørt ganske grundig av jenta.
Føler at mange sånne jenter er veldig tilgjort.
De prøver å bli likt av gutta ved å være guttete.
Så om jenter ikke lar seg diktere og kan snakke for seg selv, så blir hun sett på som tilgjort? Eller er det interessene som gjør det?
Nei, den biten viser bare litt edge. Det liker vi :)
Men man merker ofte på "guttejenter" at de gjør/er det for å bli likt av gutter.
Det skinner veldig tydelig igjennom og er usexy.
Litt som om jeg skulle flydd med palestinaskjerf og pælma stein for å få noen nyp hos radisser, eller meldt meg på dansekurs (hater å danse) for å møte damer.
Quote from: lamasen on June 14, 2012, 15:54:14 PM
Men man merker ofte på "guttejenter" at de gjør/er det for å bli likt av gutter.
Det skinner veldig tydelig igjennom og er usexy.
Hva er det som blir gjort? Har du noen eksempler? =)
Quote from: Femininist on June 14, 2012, 16:04:36 PM
Quote from: lamasen on June 14, 2012, 15:54:14 PM
Men man merker ofte på "guttejenter" at de gjør/er det for å bli likt av gutter.
Det skinner veldig tydelig igjennom og er usexy.
Hva er det som blir gjort? Har du noen eksempler? =)
Vanskelig å nevne noe eksakt, men grove jenter på twitter er ett.
Quote from: kastanje on June 14, 2012, 16:36:47 PM
Synes det blir litt naivt, egentlig. Vil du si at alle gutter som flyr med palestinaskjerf og pelmer stein eller går på dansekurs gjør det for å få seg noe? Hva med jenter som gjør det samme?
Vil alle jenter som kjører motorsykkel gjøre det for å tøffe seg, eller alle gutter som liker kunst gjøre det for å vise en myk side?
- Nei, det var eksempler på ting som skjærer veldig med min personlighet og type. Jeg tror heller ikke det er en spesielt god taktikk :)
- Alle gjør det så klart ikke av den grunn, men jeg er overbevist om at mange gjør det.
det er umulig å vinne med gutter, skal man tro denne tråden.
Den røde tråden her er jo try-hard. Vær hva som helst, så lenge det
Ikke kommer fra et ønske om å tekkes andre :)
Easy as that
Problemet er at det er mange feilkilder/støy man må ta stilling til når man spør menn om hva de ser etter hos kvinner.
1. De er ikke nødvendigvis bevisst på forskjellen mellom tiltrekning og tilgjengelighet.
2. De fleste føler det er forventet at de fremstår som mer kresne enn de egentlig er.
3. De vil være redd for konfrontasjon hvis de er 100% ærlige.
4. De vil være påvirket av hva kompiser har sagt og være enig uten nødvendigvis ha tenkt så mye igjennom det selv.
5. De vil ha i bakhodet at noen svar er "riktige" og øker populariteten hos jenter og at andre svar er "feil" og kan føre til at man ekskluderes helt hos jenter.
Hvis vi bare tar utgangspunkt i originalspørsmålet, uten å snakke om en spesifikk case, vil jeg påstå at ambisjoner ikke er noe som generelt trekker ned eller ødelegger for tiltrekning. Det er enten en ikke-faktor (påvirker hverken opp eller ned) eller en liten faktor for en del menn (for de fleste positivt, for noen negativt).
Altså mener jeg at det er andre faktorer som er viktigere for de fleste menn enn om jenta har ambisjoner eller ikke.
Quote from: kastanje on June 14, 2012, 19:34:47 PM
Quote from: QueenB on June 14, 2012, 19:26:22 PM
det er umulig å vinne med gutter, skal man tro denne tråden.
Det er vel bare det at det er umulig å vinne alle gutter. At alt i alt vil alle tips og råd som er gitt basert på en tanke om å "generalisere det som gjelder for meg til å gjelde alle" bare blir motsigelser. Noen liker jenter ambisiøse, noen liker dem bedre når de ikke er det, og for noen har det ikke noe å si så lenge de har andre kvaliteter. Tror det samme gjelder for kroppsfasong, interesse for sport og festing og alt annet vi kan klare å komme på.
true dat.
Jeg tror problemet til folk flest er at de møter feil type folk. Ambisiøse jenter møter gutter med skjøre egoer, og vice versa. Dette gjelder egentlig alle egenskaper. Man møter ikke de man virkelig ville ha klaffet med, bare de man ikke klaffer med og de man klaffer med halvveis. Men det er kanskje ikke meningen at det skal være lett å møte mannen/kvinnen i sitt liv med en gang, man må lete litt ;) Og det er helt greit, synes jeg.
så er det slik at vi blir oppfattet ulikt av forskjellige menneser, samtidig som de får frem de ulike sidene hos oss. Jeg selv har blitt kalt: gærn, radikal, kjedelig, forsiktig, snill, bitch, søt, stygg og heit. Er jeg mentalt utstabil? nei (håper ikke det). Det er bare det at folk har forskjellig smak= det eneste som er sikkert. Og moralen blir alltid: bare vær deg selv :P
egentlig så lærer jeg ingenting av å være på forumet, bortsett fra de to tingene der.
Quote from: QueenB on June 14, 2012, 21:25:08 PM
Jeg tror problemet til folk flest er at de møter feil type folk. Ambisiøse jenter møter gutter med skjøre egoer, og vice versa. Dette gjelder egentlig alle egenskaper. Man møter ikke de man virkelig ville ha klaffet med, bare de man ikke klaffer med og de man klaffer med halvveis. Men det er kanskje ikke meningen at det skal være lett å møte mannen/kvinnen i sitt liv med en gang, man må lete litt ;) Og det er helt greit, synes jeg.
så er det slik at vi blir oppfattet ulikt av forskjellige menneser, samtidig som de får frem de ulike sidene hos oss. Jeg selv har blitt kalt: gærn, radikal, kjedelig, forsiktig, snill, bitch, søt, stygg og heit. Er jeg mentalt utstabil? nei (håper ikke det). Det er bare det at folk har forskjellig smak= det eneste som er sikkert. Og moralen blir alltid: bare vær deg selv :P
egentlig så lærer jeg ingenting av å være på forumet, bortsett fra de to tingene der.
Hvis man er fornøyd med datingtilværelsen sin så er en sånn holdning helt ok. Men hvis man ikke er det, hvis man gang på gang går på smeller, eller man går lange perioder og skulle ønske man hadde noen, så er det (etter min mening) bedre å slutte å tenke at problemet ligger hos "alle andre". Det eneste alle disse feile folka man møter har til felles er deg. Du er fellesnevneren. "Jeg bare er meg selv jeg" er favorittunnskyldning nr 1 for folk som mener at kilden til problemene sine ligger utenfor seg selv. Slemme-Sondre skrev en ganske treffende artikkel (http://www.0330.no/2011/05/paradise-generasjonens.html) om akkurat det synes jeg. Heldigvis kom Snille-Lars med en nyansering (http://www.0330.no/2011/08/jenter-elsker-deg-nar-du-er-deg-selv.html) i etterkant :)
haha, jeg mente jo ikke paradise-klisjeen om å "værra seg sjæl", men at man ikke blir noe man ikke har lyst til å være, for å glede andre. Hvis man har lyst på en fet jobb, så kan man ikke som jente tenke "nei, det kan jeg ikke satse på, for da blir jeg aldri gift. tar heller en vaskejobb, jeg". Du skjønner hva jeg mener ;)
Og kan man ikke føle at man aldri møter den rette (ja, jeg vet det finnes flere "den rette"), uten at det er noe galt med en? Unntatt muligens at man er litt kresen? eller egentlig ikke sdirekte kresen heller, fordi man kan jo ikke tvinge seg selv til å føle tiltrekning. Jeg har egentlig aldri jobbet aktivt for å finne meg en kjæreste, men har egentlig aldri følt at jeg har møtt "den rette" heller. Er det da helt sikkert at det er meg det er noe galt med? Eller er du ikke fullkommen som menneske før du klarer å få ALLE du møter til å bli hodestups forelsket i deg, uansett hvor forskjellige dere er?
det er klart at hvis "deg selv" er en jævla idiot som ingen liker, så er det ikke så lurt å "bare være deg selv". Men stort sett, så er det det, GITT at du har sosiale antenner nok til å klare å tolke den situasjonen du har foran deg, og vet hvilke sider av "deg selv" du bør vise der og da.
:)
Quote from: QueenB on June 15, 2012, 11:47:20 AM
haha, jeg mente jo ikke paradise-klisjeen om å "værra seg sjæl", men at man ikke blir noe man ikke har lyst til å være, for å glede andre. Hvis man har lyst på en fet jobb, så kan man ikke som jente tenke "nei, det kan jeg ikke satse på, for da blir jeg aldri gift. tar heller en vaskejobb, jeg". Du skjønner hva jeg mener ;)
Isåfall er jeg helt enig :)
QuoteOg kan man ikke føle at man aldri møter den rette (ja, jeg vet det finnes flere "den rette"), uten at det er noe galt med en? Unntatt muligens at man er litt kresen? eller egentlig ikke direkte kresen heller, fordi man kan jo ikke tvinge seg selv til å føle tiltrekning.
Man kan ikke tvinge seg selv til å føle tiltrekning, men det kan være smart å finne ut hvilke prosesser som hindrer en i å føle tiltrekning. Hvis man plutselig oppdager at mye av det for eksempel er basert på fordommer eller forsvarsmekanismer kan det jo være en kjempelettelse å finne det ut og jobbe med det.
QuoteJeg har egentlig aldri jobbet aktivt for å finne meg en kjæreste, men har egentlig aldri følt at jeg har møtt "den rette" heller.
Den setningen oppsummerer mange jenters (og gutters) holdning til dating. Faen, jeg møter ingen skikkelig bra, men ikke søren om jeg gidder å jobbe aktivt for å finne de heller :)
QuoteEr det da helt sikkert at det er meg det er noe galt med? Eller er du ikke fullkommen som menneske før du klarer å få ALLE du møter til å bli hodestups forelsket i deg, uansett hvor forskjellige dere er?
Touché :) Jeg skrev ikke at det var noe galt med en hvis en ikke er fornøyd med datinglivet sitt, jeg mente bare at det er mer konstruktivt å begynne med den faktoren du faktisk kan gjøre noe med, nemlig deg selv. Å skylde på "gutter", "jenter", "samfunnet", "kjønnsroller" er KANSKJE hensiktsmessig hvis man skal diskutere politisk endring, men det er å kjempe mot vindmøller hvis man drar det inn i sin personlige datingstrategi.
QuoteDet er klart at hvis "deg selv" er en jævla idiot som ingen liker, så er det ikke så lurt å "bare være deg selv". Men stort sett, så er det det, GITT at du har sosiale antenner nok til å klare å tolke den situasjonen du har foran deg, og vet hvilke sider av "deg selv" du bør vise der og da.
Problemet er bare at de som kommer på kursene våre, både gutter og jenter, ikke er "idioter som ingen liker", men Überhyggelige gjennomjoviale folk med godt over gjennomsnittlig sosial og systematisk intelligens. Fellesnevneren er bare at de ønsker å forstå det andre kjønn bedre, slik at de selv kan ta mer kontroll over sin egen sjebne.
Quote from: kastanje on May 28, 2012, 11:59:43 AM
Og jeg vil ha en høyt utdannet mann selv.
Nå skal jeg ikke snakke for Kastanje, men generelt så tror jeg det er statusen på yrket som tiltrekker til jenter. Ikke hvor høyt utdannet man er.
Fotballspillere for eksempel. Nesten ingen av de er eller blir høyt utdannet, men likevel er det den gruppen som har de fineste damene og kjærestene.
Jeg tror ikke jeg ville hatt så mye glede av en fotballspiller som kjæreste, uansett hvor mye sosial verdi det gir. Jeg føler jeg har mer tilfelles med andre som har tilbrakt noen år på universitetet, enn noen som knapt nok har fullført vgs, uansett hvor mye penger og status det gir...
Quote from: kastanje on June 24, 2012, 18:25:30 PM
Det handler vel om sosial verdi. Men legg gjerne merke til at fotballspillere ofte ikke har så veldig høyt utdannede damer heller.
Ja, det er sant :) Det sier jo noe om at høy utdannelse og yrke på dama ikke betyr noe for oss menn.
Evt seier det at høg utdannelse ikkje er nødvendig for menn utan høgare utdannelse...
Quote from: deepArne on June 24, 2012, 22:43:57 PM
Evt seier det at høg utdannelse ikkje er nødvendig for menn utan høgare utdannelse...
Ingen jeg vet om som har høy utdannelse sier at det er viktig at dama har høy utdannelse i hvert fall. Her er det andre faktorer som utseende, sjarm og personlighet som er viktig.
Ok, for meg er det viktig at dama har høgare utdannelse. Doktorgrad er bra, ikkje master er dealbreaker.
Quote from: deepArne on July 01, 2012, 01:44:27 AM
Ok, for meg er det viktig at dama har høgare utdannelse. Doktorgrad er bra, ikkje master er dealbreaker.
heh, jeg vet ikke om du spøker eller ikke.
Jeg har tenkt en del på det her etter jeg skrev en tidligere post i denne tråden, for meg er det viktig at hun har karrieren for å leve og ikke omvendt. Samme om hun er barnehagetante eller har ambisjoner helt oppe i skyene, og for å være helt ærlig så er de ikke så forskjellige i mine øyne. Litt statusjag er jo greit, men det får være grenser på å hoppe inn i løpehjulet.
jeg blir provosert når gutter sier at alle jenter er opptatt av status og penger. det er ikke sant- for de aller fleste. det finnes tre typer jenter som er opptatt av status/penger, og det er 1. tacky glamourmodell-typen som du vanligvis ser sammen med fotballspillere og andre rikinger. 2. litt mer sofistikerte babes, som kler seg i designerklær, har høyere utd. selv, og som er veldig glad i den fine champagne-livsstilen som mye penger kan tilby, eks. mange trofékoner+ noen kjendiskvinner. 3. de som er født rike selv, og som naturlig nok, interesserer seg for likesinnede.
man kan selvfølgelig si at slike kvinner omgås i de "rette" miljøene, og det blir dermed naturlig at de møter flest rike og/eller berømte menn. Og at det finnes andre typer jenter som blir tiltrukket av status også, men jeg er ganske sikker på at det som regel er disse 3 typene som er golddiggers.
jeg har en følelse av at det er slike jenter gutter egentlig vil ha, som de vanskeligst kan få, og konklusjonen blir dermed at : alle jenter er opptatt av status.
men nei. Jeg støtter heller teorien om sosial verdi.
Personlig, kan jeg ikke fordra den typiske kakse-stilen, som har sleik og går i dress, og kjører porsche. Digger heller ikke John Carew-stilen. Huff. Ingen jenter jeg kjenner liker den stilen heller.
når det gjelder ambisjoner, så er det bra å ha, for alle mennesker. Men det kommer an på hvilke ambisjoner du har. utdanner du deg til å bli finansadvokat, kun for å bli rik, så er du, etter min mening, ganske ekkel. synes du derimot at juss er kjempespennende, og vil bli så flink som mulig, så good for you :) bare et eksempel.
jeg har en master selv, og vurderer å ta ph.d etterhvert. å gjøre karriere & tjene masse penger, er ikke viktig for meg i det hele tatt. Men å utfordre meg selv, bli flinkere i det jeg gjør, lære nye ting, prøve ulike yrker, utvikle meg, derimot, er veldig viktig for meg. sånn sett er jeg ganske ambisiøs. har også mange ambisjoner som ikke har noe med karriere og status å gjøre- bare ting jeg har lyst å gjøre etterhvert, som involverer litt hardt arbeid.
hvis en mann ikke tåler det, så suck my ass. jeg gidder ikke å la være å leve det livet jeg har lyst til, fordi en eller annen teit fyr ikke takler det. + jeg vil ha en mann som tør å leve det livet han vil. utover det, er det ikke viktig for meg at han har høyere utd, en fet jobb etc. men det er viktig at vi har felles verdier og verdensbilder. Jeg synes f.eks, at det er mye mer sexy at han seiler jorda rundt, fordi det er noe han alltid har drømt om, enn at han er utdannet siviløkonom, og tjener 500.000 i året og kjøper dyre kjoler til meg.
men det er bare meg :)
Word!
Quote from: QueenB on July 01, 2012, 17:54:48 PM
Jeg synes f.eks, at det er mye mer sexy at han seiler jorda rundt, fordi det er noe han alltid har drømt om, enn at han er utdannet siviløkonom, og tjener 500.000 i året og kjøper dyre kjoler til meg.
men det er bare meg :)
Hva med en siviløkonom som seiler jorden rundt? ???
Quote from: Toshi on July 01, 2012, 02:27:06 AM
Quote from: deepArne on July 01, 2012, 01:44:27 AM
Ok, for meg er det viktig at dama har høgare utdannelse. Doktorgrad er bra, ikkje master er dealbreaker.
heh, jeg vet ikke om du spøker eller ikke.
Tror ikke han spøker. ;) Jeg vil ikke si det er en dealbreaker for meg, men definitivt noe som gjør at jeg lettere vil falle for damen. Har nok noe med oppdragelse og kretser å gjøre. Mine foreldre (begge har phd. og fattern er professor og stadig "under utdannelse") spøker stadig med "vi som har utdannelse" og "de andre". Det er dog spøk, men det ligger noe der, en sånn vag oppfordring om å finne en med utdannelse. Når jeg valgte blårusslinjen tullet de også med at det bare var realfagsruss som var ekte russ. Så da ble det blåruss med fys/mat som valgfag. ;) De er greie altså, beste foreldrene jeg kan tenke meg og mener alt godt. ;)
Quote from: deepArne on July 01, 2012, 01:44:27 AM
Ok, for meg er det viktig at dama har høgare utdannelse. Doktorgrad er bra, ikkje master er dealbreaker.
Satser på at dette er ironi..
Quote
Hva med en siviløkonom som seiler jorden rundt? ???
følte du deg truffet? :P
det har ingenting å si. tror du skjønte hva jeg mente.
Quote from: deepArne on July 01, 2012, 01:44:27 AM
Ok, for meg er det viktig at dama har høgare utdannelse. Doktorgrad er bra, ikkje master er dealbreaker.
Det er nesten ikkje ironisk, men er nok sett litt på spissen. Eg har generelt mykje betre kjemi med folk som er interessert i vitskap og har ein analytisk tankegang. Då er det eit krav at jenta synes min reduksjonistiske tilnærming til verda i det minste er sjarmerande, og i beste fall har ho ei lik tilnærming sjølv. Det er nesten berre folk med mastergrad eller høgare som har slike interesser, sjølv om det eigentleg ikkje er utdanninga som skaper tiltrekninga.
P.S. Bortsett frå at ho startar setningane med liten bokstav, er QueenB drømmedama mi.
Quote from: QueenB on July 02, 2012, 18:02:01 PM
Quote
Hva med en siviløkonom som seiler jorden rundt? ???
følte du deg truffet? :P
det har ingenting å si. tror du skjønte hva jeg mente.
:D Dronningbien
QuoteBortsett frå at ho startar setningane med liten bokstav, er QueenB drømmedama mi.
Nerd. eh... Eg meinar takk! Så koselig av deg å seie det. Kjøp deg ein seilbåt, så kjem du med ett, nærmare drøymedama di :-* ;)