Vi har datet i ca 4 uker bare, sett hverandre 2-3 ganger i uka. Sett mye film sammen hos han, vært ute, laget middag sammen, spist lunsjer og gått på utstillinger. Han har introdusert meg for de fleste vennene sine, men ikke møtt noen av mine. Han har virket veldig interessert hele veien, og har også sagt at han liker meg veldig godt. Jeg har ikke sagt det tilbake, men tror jeg har vist det godt likevel.
Greia er at vi begge skal flytte, så vi har visst fra 2. date at dette ikke vil vare, men vært enige om at vi vil fortsette å henge til vi drar. Alt har virket veldig enkelt og utrolig chill, men nå som avreise nærmer seg, kjenner jeg at jeg vil mer. Jeg har sagt før at jeg ikke vil ha avstandsforhold, (etter at noen spurte oss ut om dette og han virket positiv) fordi jeg har hatt det før og ble stresset av tanken. Men nå som jeg er mer åpen for det , vet jeg ikke hvordan jeg skal få sagt det. Prøvde å si det sist, men det er litt skummelt. En måned er jo ikke lang tid, og vi skal være borte et helt år. Sendte en melding i går der jeg spurte om han trodde dette hadde vært så bra fordi vi visste det kun var for nå, og at jeg skulle ønske det ikke var en midlertidig stopp. Synes jo selv jeg var ganske tydelig i den meldingen.
Han svarte at han trodde det hadde vært bra for det har vært chill når vi har vært sammen. Merkelig tid for tiden, men har vært en bra tid siste tiden med deg. Så skrev han noe om at han holdt på å rydde i boden.
Mulig det var den linja om rydding som satte meg litt ut, virket som at han tar det hele med knusende ro, så jeg har tydeligvis trodd han har lagt mer i det enn han har? Tolker jeg dette litt vel negativt, eller har jeg virkelig kun vært en sengevenn?
Jeg vet ikke hva som er mest irriterende, at han virker så upåvirket eller at jeg alltid drar når noe fint er på gang (pga jobben må jeg reise mye). Han vil møtes i romjulen, men jeg er ikke så sikker på at det er så lurt. Jeg har liksom klart å holde følelsene tilbake til nå, men føler jeg med den meldingen la hjertet ut klart for hugg.
Og for de som lurer: grunnen til at jeg ble mer positiv til avstand, var at jeg syns det er kult at jeg har møtt en som er like eventyrlysten som meg, denne gangen er det ikke bare jeg som drar, han drar også. Han lar meg være selvstendig og holde på med mine ting, noe som er utrolig viktig for meg.