Om å bli "tråkket" på

[MissThing]

Jeg blir stadig "tråkket" på av karer jeg dater.

Med dette mener jeg :

- de lyver ang om de røyker og/ eller bruker narko
- de sender ikke meldinger eller tar kontakt når vi har avtalt å møtes før utrolig sent på kvelden vi skulle møtes (typ etter kl.18-19).
- de vil ikke møtes spesielt ofte (typ 1 gang i uka, max 2 om jeg er heldig). Jeg føler de rett og slett mangler interesse for meg men ikke vil gi slipp. Blir absolutt ikke sex hver gang heller.


Det verste med å bli behandlet slik som dette er at det går på selvfølelsen min løs. Jeg føler meg ikke bra nok/ verdig nok.
Jeg mister tilliten jeg har til dem og det ender alltid med at jeg dumper de ganske kort tid etter at jeg har testet de en kort periode for å se om de virkelig skjerper seg eller for å se om de virkelig er slik jeg har fått inntrykk av.

Jeg merker at jeg stadig ender opp med å gråte for så å bli jævla forbannet. Jeg har i flere av tilfellene datet karene i mer enn 4-6 mnd og har da begynt å utvikle følelser for dem. Da begynner jeg jo selvfølgelig å prate om følelser, skuffelser, forventninger osv. Men jeg er derimot ekstremt forsiktig med å dra meg inn i et avtalt forhold eller si "jeg er glad i deg" selv om jeg bare har den karen jeg dater i hodet og har kun datet han i mange mnd.

Jeg er absolutt ikke needy, sender som regel bare en kort sms hver dag eller så prøver jeg å ringe for en kort samtale. Kan gå noen dager innimellom uten noen form for kontakt.
Jeg gir dem meget sjelden dårlig samvittighet for hvordan de behandler meg ved å kjefte o.l. Det er ikke helt meg men om overtrampet er for ille så pleier jeg å fortelle for ille jeg føler meg behandlet. Men dette skjer meget sjelden da jeg vet at en kar som ofte får dårlig samvittighet over alt han ikke gir dama så ender det ofte med at han heller dumper hun. 

Jeg trenger litt veiledning her som dere sikkert ser.
Jeg er ei dame som kun dater karer på min egen alder eller noe høyere. Noen har hatt barn, andre ikke. Jeg er ute etter noe seriøst men tar det ikke så alvorlig de første 2-4 mnd.
Bør jeg fortelle hvordan de får meg til å føle meg? Bør jeg sette mer krav ang forventninger jeg har o.l.

Innimellom føler jeg at jeg bør belære dem om hvordan et fellesskap fungerer mene... jeg er ikke mora dems og den rollen vil jeg absolutt ikke ha.

[bareAre]

Jeg er sterk tilhenger av å se på hva en person gjør, fremfor hva en sier. Ord er billig. En del jenter faller pladask og tilgir det meste, bare for å kunne fortsette å date en de liker i troen på at de vil endre seg automatisk så lenge det går litt tid. Man blir litt blind rett og slett. Hva slags gutter er det du faller for, føler du de er på ditt nivå?

Godevibber-forumet ser ut til å anbefale at man bør møtes maks en gang per uke hvis man ønsker å ha noen i et FB-forhold. For å unngå at noen faller for den andre og at det blir ugreit. I dette tilfellet utvikler du følelser, men for mange menn (og sikkert jenter) kan de holde følelsene lettere unna på denne måten. Er sikker på at mange er uenige med meg her, men jeg ville ikke hatt troen på å date ei jente som ikke prioriterer meg i hverdagen i starten av noe som kan bli et forhold. Ihvertfall ikke når det er gått to måneder. Da er det større sjangs for at de kun er i forholdet for en ting. Møter man "drømmedama", så ville man da ikke latt være å treffe henne flere ganger i uka med mindre det er tvil inne i bildet. Jeg kan likevel se for meg at en person med flere damer inne i bildet kan evaluere de forskjellige jentene og derfor ikke ønsker å ta noe valg like kjapt som deg. Hvis dette er en person som har veldig dametekke som du faller for, så er det gjerne en grunn for det og da må du bare kjempe for å beholde interessen og heller ta "kostnaden" det er følelsesmessig hvis du "taper" kampen.

Innimellom føler jeg at jeg bør belære dem om hvordan et fellesskap fungerer mene

Du mener vel hvordan DU mener et fellesskap fungerer. Vi har alle ulike forventninger og blir skuffet når ting ikke passer inn i vår egen lille verden. Hvis du på første date forteller at du er seriøs og gir en form for "skjennepreken", så vil du nok skremme bort de fleste. Men når dere har datet et par måneder begynner det å bli litt seriøst og bør forvente å ha høy prioritet. Men ikke så mye som melding hver dag, det høres mye ut. Prøv å sende annhver gang og la det gå litt tid før du svarer.

[UDA]

Synes det høres ut som om du kunne trenge en avveksling fra mannfolk. Om jeg var deg og hadde opplevd dette ville jeg ikke gitt opp, men tatt det mer med ro på denne fronten. Selv om du føler deg avslappet og rolig i forhold til en ny partner vil de eventuelle partnerne du prater med alle merke det at du har blitt mye skuffa, at du aldri finner den rette, at du begynner å bli oppgitt over dem, osv. Derfor vil interessen i noe annet enn sex synke helt til bunns av havet og sette seg fast der.

Fortsetter du på denne måten skal det et mirakel til for at du finner den du leter etter. Mitt tips er derfor å slutte å lete, finn deg en hobby eller bruk mer tid på den du har hvis du har en. Når du føler deg bedre og funnet en annen "kilde til lykke" kan du gjenoppta "mannejakten". Og da heller legge vekt på at du skal kose deg, og hvis en mann ålreit mann plutselig skulle dukke opp kan det jo henne at det skjer noe. Da må du jo selvfølgelig være et sted der de finnes.

Lykke til    

[Femininist]

På meg høres det ut som du møter feil type menn, og om mennene er veldig forskjellig bør du kanskje tenke over hvordan du forholder deg til dem.

På den ene siden så sier du at du viser liten interesse, du tar lite kontakt og viser dem at du ikke bryr deg. På den andre siden klager du på at de gjør det samme med å møte deg for sjelden og ikke behandler deg slik du ønsker. For meg virker det som det er en missmach mellom hva du ønsker og hvordan du oppfører deg.

En annen ting jeg tenker litt på er dette med kjefting, belæring og å fortelle om skuffelser. Her ringer det noen varsellamper hos meg. Om en gutt jeg hadde datet for en periode hadde kjeftet eller belært meg rundt hvordan jeg skulle oppført meg i et forhold eller fortalt meg om alle skuffelsene han hadde hatt over meg på den tiden vi hadde møttes så ville det ihvertfall ikke forandret oppførselen min.

[FatBoy]

Hei MissThing.

Vanskelig å vite nøyaktig hva som er the issue her, siden vi ikke kjenner deg in person og du har antageligvis et par blind spots om hvilken rolle du har oppi det hele.

Det kan høres kjipt ut, men jeg tror du "gir fra deg makten over deg selv." At du utstråler at du kan tråkkes på eller med andre ord, du ønsker forholdet mer enn gutten, og det skaper skjev "maktblanse". Denne skjeve maktbalansen (tror jeg at) har du brent deg på før så du forsøker å skjule at det er sånn, å gjemme deg bak en maske av likegyldighet, når du egentlig har et spesifikt ønske om at "forholdet" skal utvikle seg. Da er det duket for misforståelser, når du har skjult dine intensjoner, og etter noen måneder "selvfølgelig begynner å prate om følelser, skuffelser, forventninger o. l." og gutten blir tatt på senga.

La meg råde deg til å ikke skjule hva du er ute etter, MEN når det er sagt: Ikke vær følelsesmessig opphengt i et bestemt resultat! Ikke prøv å "stappe" hver gutt du dater inn i forhold-båsen. Vær like glad når du finner ut at en gutt IKKE er den rette for deg som når du finner en som vil. Skjønner du poenget mitt her? Its all love! Vi er voksne, vi finner ut av det, og det er no hard feelings om ikke det blir noe.

Feminist var inne på noe når hun skrev at det er en mis-match mellom hva du ønsker og hvordan du oppfører deg. Du gir inntrykk av å være chill, men så "kommer kravene" når du tenker at gutten har "datet" deg lenge nok til å kunne gi etter for et evt ultimatum.

Endel av det du skriver reflekterer tankegangen din rundt dette også:

"Bør jeg sette mer krav ang forventningene jeg har o.l."

Jeg føler ikke at å sette mer krav er the way to go. Jeg som singel gutt som ikke er ute etter forhold i utgangspunktet steiler ved tanke på "flere krav og forventninger" Om du vil ha et dødsdømt forhold eller skremme vekk gutten, go ahead, sett flere krav og forventninger. MEN jeg vil råde deg til å være klar ovenfor ham på hva du forventer eller hva du EVT kunne tenke deg OM ALT KLAFFER. (ikke UANSETT) Eller du kan ta det "real-time" mens dere naturlig beveger dere inn i mer intimitet.

"en KORT sms eller en KORT tlf samtale HVER DAG"

sms hver dag eller en samtale hver dag ER du som prøver å presse firkanten (gutten) inn i det runde hullet (forhold) (ps no pun intended med det runde hullet). Hvorfor skal du ringe/sms hver dag? Er det noe du føler du må for at han ikke skal glemme deg (scarcity)? Er det noe du føler du må fordi "sånn skal det bare være"(social conditioning)? Legg merke til at du skriver KORT sms og KORT samtale, akkurat som du prøver å legge en språklig demper på fakta fordi du innerst inne vet at det er for mye kontakt. La meg gi deg et gullkorn som gjelder gutter og jenter: "Give him/her the GIFT of missing you". Fuckin tight!

Veit du hva jeg setter veldig pris på?
Ei jente som backer unna når hun merker at jeg er busy, og gir rom til at jeg kan ta kontakt med henne. Ingen syns det er hot når den andre chaser ut fra usikkerhet eller desperasjon.

"tester de en kort periode for å se om de virkelig skjerper seg"
KLASSISK jentetankegang hehe. Skal forandre og forme. "La meg se hvordan du ser ut i den nye rose skjorta" haha
Hvis noen må SKJERPE SEG for at det skal fungere, så fungerer det jo i utgangspunktet IKKE! Move on!
Går ut i fra at du mener at gutten skal skjerpe seg på "forholdgamet" sitt. Vet han at han skal dette? Gir du noen indikasjoner andre enn forsiktig hinting? Ønsker han dette selv?

Ang belæring og morsrolle, MORSROLLE var noe av det første jeg tenkte på da jeg leste:
-lyver om at de røyker og/eller bruker narko!
Framstår du som veldig dømmende?
Den morsrollen tror jeg du trer inn i fra tid til annen, OG at du misliker å tre inn i rollen, MEN det er fremdeles DU som trer inn i den.
Du framstår som du vet best hva et fellesskap er.
Kan du, i ensomhet, definere felleskap for deg selv og en annen?

Jeg tenker ideelt sett, skal man møte en person, så blir veien til underveis mens man går.
Og så må man gi den andre litt rom og tålmodighet.

Bare noen tanker.
Utdyp gjerne punkt 2 og 3.
2. de sender ikke sms før sent kvelden dere skal møtes? Vil det si en sms som avlyser avtalen?
3. blir absolutt ikke sex hver gang heller? Vil de ikke ha sex med deg når dere møtes? Eller mente du at du holder tilbake sex som passiv aggressiv "straff" for at de ikke har vært som du ønsker? (I så fall må vi snakke mer sammen)

Dr Love

[FatBoy]

Et forhold bør være et felleskap satt og definert av de involverte parter på frivillig basis, basert på et ønske om å gi av seg selv og dele opplevelser.

Altså, ikke noe man definerer selv uten tilbakemelding fra en partner (som ufrivillig må gå med på kravene i frykt for å miste allerede opparbeidede fordeler) og bruker som en måte å få innfridd sine egne frykt-baserte behov!

Frivillig tror jeg er nøkkelen her.
Og om noen skulle tilfeldigvis være litt annerledes enn deg, så finner dere ut av det sammen, "er dette noe vi kan tenke oss?"

Peace

Poenget i postene mine var å bevisstgjøre deg på at det antageligvis er innenfor din kontroll å gjøre noe med dette. Og det kan hende at du ble fornærmet av noe jeg sa eller at mine erfaringer farget mine synspunkter generelt og ikke har noe med deg spesifikt å gjøre. Beklager i såfall.