Dette temaet handler som dere er inne på om motivasjon, og hva som eventuelt bidrar til, eller gir fravær av nettop motivasjon.
Noen av dere mener dere blir motivert til å sjekke (gå ut og møte nye folk; jenter), av at dere har en motivasjon til å lære. Så har dere videre forsøkt å bruke motivasjonen til å lære som utgangspunkt til å forklare ønsket om å bli bedre til å sjekke eller bli et bedre menneske.. For meg blir dette veldig tullete. Jeg skjønner at det kan virke som om det er en sammenheng her, men hvis dere leser Taz sitt første innlegg hvor han tar utgangspunkt i at motivasjon stammer fra mål og behov for å nå gitte mål så vil en se at dette er en langt riktigere fremstilling av sammenhengene vi snakker om. Det gjenspeiles i at det er dette som er ledende teori på området. Taz viste også i neste innlegg at motivasjon til å lære om sjekking i denne sammenheng bare blir en av motivasjonstypene man kan ha for å nå et mål/dekke et behov. En motivasjon kan bare stamme fra et behov om måloppnåelse.
Litt sånn tilbake på bakkeplan og on topic:
Selv har jeg ikke mistet lysten til å sjekke enda, men jeg har blitt litt roligere med frekvensen av byturer. Jeg har riktignok bare holdt bevisst på i ca 3 mnd, men merker at nå som det går veldig bra, lar jeg ikke byturene gå ut over ting som å finne på rolige ting med kompiser som å se film/lage mat. Selv er jeg veldig glad i jenter, og jeg elsker å møte dem og få bekreftelse fra dem om at de liker meg også. Jeg liker rett og slett jenter, og jeg liker at jenter liker meg. Disse to behovene, (1. ha kontakt med jenter, være nær jenter. 2. føle meg likt av jenter) motiverer meg til å gå ut og treffe nye.
Det som har gjort at jeg har kuttet noen byturer i det siste er at jeg føler at behovene er bedre tilfredstilt nå enn før, og derfor er jeg ikke like motivert. (Før 4 dager ut i uken, nå bare 2.) Det er dog ikke en negativ sak at motivasjonen minker, det har bare med at jeg er mer tilfreds å gjøre. Når jeg går ut er jeg likevel ikke mindre motivert isolert sett, og det går bedre enn noen sinne. Det leder meg til dette med overflodsfølelsen som jeg har begynt å få smake den siste måneden. På mange måter er det den som gjør at jeg går mindre ut, for det å få den var en del av mine behov (2. bli likt av jenter). Slik at det å få følelsen av overflod i stor grad reduserer motivasjonen, men igjen, ikke i en negativ forstand. Tenk på det som dette: Du er sulten, du har et behov for mat. Du har en motivasjon for å finne mat. Når du har mer enn nok mat, vil motivasjon til å finne mer mat synke betraktelig. Du vil altså bruke mindre tid og krefter på å finne mere mat.
Nå har jeg snakket utelukkende fra perspektivet hvor lysten påvirkes selv av medgang, og ikke så mye om motivasjonssvikt som følge av motgang, som flere andre har vært inne på.
