Møtte ei jente. Hun sa, "Om jeg ikke kan tenke meg å få barn med han, så finnes det heller ingen framtid med fyren." Jeg er litt enig, egentlig. Ikke at du trenger ønske barn her og nå, men at du ser for deg at en gang i fremtiden, så ville det vært fint å få barn med akkurat han. Hvis det er noe du ikke kunne tenke deg, er sannsynligvis ikke han noe for deg - om det er monogami du tenker på, da. Og om du nå faktisk kunne tenke deg å få barn i det hele tatt.
Men hvis barn ikke er issuet her og nå, er du jo også fri til å nyte livet akkurat som du vil, og ikke dvele eller føle deg forpliktet til å være med han ene. Sex kan du jo få av hvem som helst, tross alt. Du kan bli kåt av hvem som helst, nesten. Gresset er alltid grønnere... Og det å ha fri sex er relativt problemfritt, bare at sexen som regel er bedre i forhold.
Fordelen du får av å bare ha én, er stabilitet og trygghet, fred og ro - til motsetning av hva du potensiel får om du må gå videre: Drama, sjalusi og i verste fall vold. Ikke at sistnevnte er spesielt sannsynlig, men det bør nevnes. Og de fleste klarer jo å skilles på en nogen lundre sivilisert måte. Og blir du med en fyr hjem, trenger du ikke legge igjen nummeret når du går neste morra.
I don't know. Hvor mye elsker du fyren, egentlig? Er jo det som teller.
Jeg tipper du undres over hvordan det ville vært med en annen, eller bare singel. Og undres du, er det kanskje ikke liv laga, for en fyr du virkelig elsket, kunne du seff aldri tenke deg å forlate for en annen - eller?
