Å "komme over" en person

[Greeneyed]

Fant ikke noen tråd om dette, men synes det kunne vært nyttig. Skriver vel dette litt pga. personlige erfaringer akkurat nå også, men tror også det generelt sett kan være interessant.

Selv er jeg ganske betatt av en som jeg ikke tror er så keen, men han vil holde kontakten på meldinger, skriver fine ting til meg etc. Da er det vanskelig å slippe håpet helt, og vanskelig å date andre. Vet jeg klarer det, men det kan ta tid. Så, spørsmålet; hvordan komme over noen (fortest mulig)?

Ting jeg kommer på:
- Henge med venner, gjøre morsomme ting
- Fokusere på studier (haha, som om det skjer her i huset ...)
- Trene
- Rote med andre (denne føles veldig feil for min del)
- Tenke på noe man gleder seg til
- Høre på musikk
- Lese skjønnlitteratur
- Gå turer
Flere tips? Hva gjør dere?

[Smooth]

Kanskje litt bisart, men jeg prøvde å tenke stygt på henne og prøve å være sint på henne. Det hjalp for min selv om det stygge jeg tenkte kanskje ikke var sant

[FatBoy]

De fleste tingene du skriver er flukt fra det du virkelig føler, å holde hjernen opptatt med andre ting for å bedøve følelsene du har.

De fungerer jo på et vis over tid, men det kan være en god idé å virkelig kjenne på det du føler, uten å bedømme det som bra eller dårlig.
(Altså i dette tilfelle, uten å tenke "stakkars meg", "hvorfor har jeg det så kjipt?" osv.)
Bare observere følelsene uten å gjøre det personlig. La følelsene være der, og bare observer dem.
Grin om du må. Men møt det du føler rett på.

For man skal jo ikke komme over noen, man skal komme over sine egne følelser rundt noen.

Ja, jeg har lest Eckhart Tolle..
AAAOOOMMM.

:-D

FatBwoiii

EDIT: Nå må du bli flinkere å fokusere på studiene!

[Potet]

Hva som funker for meg:
- For å komme seg videre: Finne en annen. Fort vil du finne egenskaper du setter pris på som den personen du ønsker å komme over ikke hadde. Dette tar tid, men er den mest effektive. Ikke minst vil du finne en annen som passer bedre sammen med deg selv om du kanskje her og nå tror det kan bli vanskelig. Flørt og bli kjent med mange. Etter hvert vil du finne ut av den du ønsker å komme ikke er den eneste som passer for deg.
- Når du får en dårlig følelse i kroppen: TREN! Jeg blir mer frustrert og urolig enn trist og bruker derfor energien til noe positivt. Det har vært kvelder jeg har gått på joggetur midt på natten fordi jeg uansett ikke kommer til å få sove. Hissig musikk på ørene hjeper også å få kvernet de vonde følelsene ut av kroppen.

Personlig funker det ikke å kanalisere den vonde følelsen over til hat mot personen. Det vil nok hjelpe å prøve å minimalisere kontakten med personen, men å slette personen på facebook synes jeg er drastisk. Den andre personen kan ha vært douch, men til syvende og sist er det også til en eller annen grad din egen skyld at det ikke ble noe mer mellom dere. Vokser du som person kan det også hende at det kan bli noe mellom dere i framtiden dersom broen ikke er brent.

Forøvrig er jeg enig med Fatboy at man bør lytte til følelsene. Det gjør det lettere å akseptere situasjonen. Men dette gjelder først og fremst i starten. Hvis man ikke prøver å gjøre noe aktivt vil man ikke komme seg videre.

[Greeneyed]

Haha, Smooth, enig i at sinne (hvertfall midlertidig) faktisk kan hjelpe! Det er hvertfall en følelse som gir mer energi enn å bare være lei seg Men det kan være litt vanskelig å holde på sinnet særlig lenge også.

@FatBoy, du har et poeng, og jeg skjønner hva du mener. Kan kanskje prøve det. Samtidig, følelser forandrer seg ikke så mye bare ved at man vet de er der heller? Er vel kanskje noe med å kjenne litt på dem, og så gå videre, da. Haha, så innlegget ditt her for noen timer siden, du er en god motivator - stakk rett på biblioteket og utsatte heller å svare

Du har helt sikkert rett i at det kan hjelpe å finne en annen, Potet. Jeg er bare litt usikker på etikken rundt det. "Du skal alltid behandle et menneske som et mål i seg selv og ikke bare som et middel for noe annet", mente jo Kant. Ikke for at jeg slavisk følger Kants etikk, men det kan være litt problematisk sånn sett å bruke et annet menneske for å komme over noen. Samtidig så er jeg jo enig med deg i at det kan hjelpe.

Sånn for min del, så vet jeg allerede godt at det er mange andre jeg kan passe like godt sammen med. Det er bare at han er såå bra, og noe i meg vil ikke gi opp håpet Det er også vanskelig å glemme ham pga. at han tar kontakt, og jeg vil ha kontakt med ham.

Forøvrig enig i at det pleier å lønne seg å ha lite kontakt, men ikke gå så langt som facebook-sletting. Det går eventuelt an å gjøre sånn at det ser ut som man er avlogga hele tida for personen, da lyser ikke profilbildet til personen opp øverst blant favoritter på chatten heller

[Potet]

Du bruker ikke andre personer for å komme over en annen. Du bare sjekker om personer passer til deg. Passer personen deg og dere har det hyggelig vil det hjelpe deg å komme over den ene personen. Jeg skjønte ikke helt hva du mente med Kant-sitatet, men man kan alltid vinkle det som at man bruker mennesker for å føle seg bedre (selv om det nødvendigvis ikke går utover personen). På lik linje med at man alltid kan vinkle at alt man gjør kommer fra et egoistisk standpunkt. Du utnytter ikke personen så lenge personen ikke får noe ut av det selv.

[Greeneyed]

Du bruker ikke andre personer for å komme over en annen. Du bare sjekker om personer passer til deg. Passer personen deg og dere har det hyggelig vil det hjelpe deg å komme over den ene personen. Jeg skjønte ikke helt hva du mente med Kant-sitatet, men man kan alltid vinkle det som at man bruker mennesker for å føle seg bedre (selv om det nødvendigvis ikke går utover personen). På lik linje med at man alltid kan vinkle at alt man gjør kommer fra et egoistisk standpunkt. Du utnytter ikke personen så lenge personen ikke får noe ut av det selv.

Nei, nei, mener ikke helt sånn heller. Mente bare at det i starten kan føles litt sånn, fordi man hvertfall til og begynne med er mer interessert i å "bruke" personen for å glemme en annen enn man egentlig er i å bli kjent med personen. Den andre blir på en måte da en erstatning. Vanligvis når jeg møter andre mennesker er jeg jo interessert i å bli kjent med dem, i seg selv, ikke i å glemme andre.

Om f.eks. jeg da, hadde begynt å flørte og rote litt med en bekjent, og etter hvert hadde noe på gang med han - og så hadde plutselig han jeg er litt forelsket i funnet ut at han hadde fått følelser for meg - da hadde jeg sannsynligvis droppet han andre, selv om han også var skikkelig bra. Dette er selvsagt hypotetisk og noe som ikke kommer til å skje. Men bare det at jeg mest sannsynlig da ville tatt det valget synes jeg er et argument for å vente med å date andre til jeg er følelsesmessig ferdig med en ulykkelig forelskelse. Dette betyr ikke at jeg generelt synes det er moralsk galt for alle andre, bare at for meg føles det feil. Nå har jeg både rota med en del og sovet en natt med én, for å glemme, og det hjalp der og da. Følte selvsagt ikke at dette var etisk feil i forhold til dem (selv om det sikkert finnes noen dét ville føltes feil for). Noe mer "fast", og det å møte én gutt/mann flere ganger for å glemme en annen, det er jeg imidlertid skeptisk til. Og før man kjenner personen er det jo faktisk det man jeg er mest interessert i, sjekke om personer passer til meg liker jeg best å gjøre uten å sammenligne med en jeg fortsatt egentlig er forelsket i.

Wow, dette ble langt, sorry! Men ja, håper det var en grei forklaring på hva jeg mente hvertfall Det var sikkert en sleivete sitering av Kant, måtte pugge det på vgs, og siden har det dukket opp i tankene iblant

[Potet]

Skjønner hva du mener. Man kommer nok alltid til å sammenligne nye partnere med de tidligere, men hvis du fortsatt er forelesket i han ene vil du så klart sammenligne han nye veldig mye. Du kan se det på en annen måte: Hvis du finner en ny en som er godtatt SELV når du sammenligner han med en du er forelsket i betyr vel det at han er verdt i samle på? Hvis du begynner å holde på med en ny kan du påpeke at du nettopp har hatt kjærlighetssorg og derfor vil ta det rolig. Da vil han nok prøve å holde følelsene sine mer i sjakk. Så lenge du ikke villeder han vil han neppe føle seg utnyttet, for hvis han har sex med deg og nyter nærværet ditt vil han ikke føle seg utnyttet. Ikke bare hook opp med folk for å hooke opp med dem. Det er bare en korttidsløsning som ikke funker på sikt. Hook opp med menn du synes er bra. Og nok en gang: Du bruker ikke personen når han er så heldig å få tilbringe tid med deg. Han skal være glad for at du valgte han

[Schwarzkopf]

Tid er det eneste som hjelper med 100 % sikkerhet

Men herregud så jævlig det er.

[Greeneyed]

Potet, det du skriver ser fornuftig ut, skjønner godt hva du mener, og er enig med deg Finner jeg en som kan måle seg med han jeg er forelsket i, da er han absolutt verdt å samle på! Vet vel egentlig at det finnes de som passer langt bedre sammen med meg og som det hadde vært mer beleilig å holde på med også . Men forelskelse gjør noe rart med en, det er litt som å gå med ølbriller hver gang man ser på en bestemt person

Angående å hooke opp med noen bare for å hooke opp med dem ... Det er jo gøy, da, iblant? Jeg mener forresten ikke hooke opp som i å ha sex, jeg er (til tross for hvordan det virker her) altfor dydig/prippen/kjedelig. Men litt kyssing, sove med en hyggelig fyr ... det hjelper der og da, og skader ingen, så lenge ingen legger noe i det. Så blir det én kveld mindre å sovne alene, og hvem vet, kanskje kan en hookup bli til et nærmere bekjentskap? Har skjedd meg før

Liker forresten godt den innstillingen din om at du ikke bruker en person hvis hun/han er så heldig å få tilbringe tid med deg. Jeg er flinkere til å tenke at alle har "rett" til at jeg skal henge med dem og prøve å få dem til å føle seg bra. Går jo ikke å gjøre alle til lags, så er nok lurt å heller adoptere den innstillingen din

Og Schwarzkopf: Du har nok et poeng Men selv underveis, mens tida går, kan man hvertfall gjøre noen ting selv for at ting skal gå riktig vei! Skummelt å bli sittende inne for seg selv i ukesvis, for eksempel! Da tar det vel enda lengre tid også ... Skriver du at det er jævlig fordi du føler på noe sånt nå?

[Schwarzkopf]

Hehe. Det er nok en erfaring jeg innehar, ja Som jeg gjerne skulle vært foruten! Jeg var gjennom et grusomt og stygt samlivsbrudd. Ikke nok med det, men så ender hun opp med å bli sammen med et nært familiemedlem av meg i etterkant. En person jeg hadde betrodd meg til om meg og henne. Dette ble avsporing. Men greia er at det ligger mye mer i "å komme over" en person enn hva en tilsynelatende skulle tro.

Med andre ord; erfaring tilsier at det eneste som hjelper, er tiden. Du kan selvfølgelig undertrykke følelser, pule 123123 andre jenter/gutter, men in the end så koker alt du gjør, alt du tenker, alt du føler og alt du foretar ned til en eneste person.

Derfor mener jeg at tiden er det eneste som hjelper helt garantert.

[Greeneyed]

Åh, skjønner. Det høres ikke akkurat ut som noen god erfaring, må føles som et veldig svik. Håper det er en stund siden, og at tiden har leget noen sår. Og husk at det kan være noe i det at motgang gjør sterk. Det er jo også en slags trøst i det at tida hjelper. Den går noen ganger innmari sakte, men hver dag blir til kveld til slutt, og litt etter litt går ting over. Håper jeg

[Tittentei]

Heisann Jeg kan fortelle hva jeg gjorde da jeg ble brått dumpa i November etter 3 år samboerskap:

Fokuser på alt som gjør deg glad! Jeg for min del holdt meg langt unna alt som var av kvinnfolk i 6 mnd da jeg følte meg som "2 much a wreck" til å prøve meg på noe.

Jeg startet å gjøre ting som ga meg god selvfølelse. Jeg er praktisk anlagt av meg og er glad i å både jobbe og pusse opp, så det er hva jeg gjorde mest. Jeg utrettet kjempemye på jobben, og pusset opp  mye hjemme hos meg selv og hos naboen.

Mener ikke at du skal starte som meg og jobbe 67 timer overtid på en måned, men gjør noe som gjør at du føler deg bedre! Jeg får enormmestringsfølelse når jeg løser et problem andre ikke klarer på jobb. Samme gjelder når jeg ser forandring hjemme hos meg selv og hos andre.

Still deg spørsmålet hva du er flink til, og hva får deg til å føle deg bra. Gjør mer av det og legg hjernen og hjertet litt på hylla en stund.

Jeg synes det er bedre enn å gå å kverne på ting

[Greeneyed]

Takk for gode innspill, Tittentei! Mestringsfølelse er nok et viktig stikkord her, ja, det kan hjelpe på når selvfølelsen er tynnslitt. Skjønner det likevel tar tid når man har bodd sammen i tre år, og man plutselig blir dumpa. Bra gjort å "stå oppreist" gjennom (og etter) noe sånt.

[Tittentei]

Sånne ting er jo veldig individuelt avhengig av varighet og hvor dedikert den ene er mot den andre. Men på en generell basis så setter folk seg sjøl lavere enn man bør gjøre.

Hvis noen spør deg om å lage en liste over det viktigste i livet ditt vil jeg tro den ser noe slik ut

* at familien\kjæresten min har det bra
* at venner har det bra
* at jeg har god helse

Bare et eksempel, men folk flest setter seg selv sjeldent først. Man "ofrer" seg selv litt for at andre har det bra (for eksempel; veldig lett å droppe trening for å hjelpe en venn med noe).


Dette ble et litt lengre innlegg en det skulle bli, men du skjønner sikkert poenget mitt med at noen ganger må man sette seg sjøl først og gjøre ting som fremmer livsglede for deg selv.