Dårlig inner game – roten i mye kjipt

Started by night_drive, November 19, 2013, 02:55:03 AM

Previous topic - Next topic

night_drive

Jeg er ny bruker her og dette er mitt første innlegg. Jeg kan absolutt ikke kalle meg selv en sjekker eller PUA (som du i det følgende lett vil forstå hvorfor), men jeg synes fortsatt det er veldig mange interessante problemstillinger som blir tatt opp i diverse tråder her, og det virker som mange har «dreisen på sakene». Nå kommer det et sånt langt «jeg suger»-innlegg hvor jeg deler mine gode og dårlige erfaringer rundt mitt forhold til det motsatte kjønn ;) En del av disse tingene er ting jeg ikke forteller til NOEN (selv ikke mine beste venner), fordi det er for personlig. Beklager hvis det er for langt, men vil bare belyse alle sider av det. Vil veldig gjerne høre deres tanker rundt temaene også.

Jeg ser vakre, søte og tiltrekkende jenter hver dag, her hvor jeg studerer på sørlandet. Hundrevis, bokstavelig talt. Men jeg er faktisk ikke i stand til å kommunisere med noen av de. Jeg er han som bare dagdrømmer, sender blikk og smiler. Har siden barndommen vært en veldig beskjeden fyr og har også slitt litt med å få nære venner. Folk kan mistolke meg som arrogant og overlegen.

Har skrekkelig dårlig game og roten ligger trolig i at jeg har vel så dårlig «inner game». Etter alle disse årene med det så har det begynt å tære veldig mye på selvfølelsen. Burde ikke gjøre det, men jeg tenker usunt mye på det.

Får tidvis komplimenter for utseende og stil. Søte (men litt fulle) jenter har sagt rett ut at jeg er fin, kjekk, etc. Jobber også deltid i bar, og der får jeg en del blikk og smil. Det er jo smigrende :) Så akkurat det ytre er ikke noe jeg tenker veldig mye på. Venner av meg sier de ikke forstår hvorfor jeg sliter med å «hook up», men selv vet jeg ganske godt hvorfor. Jeg mangler nok den grunnleggende forståelsen av hvordan man skaper tiltrekning.

De (mange) tilfellene der kommunikasjon og tiltrekning svekkes: 

Så fort jeg havner i en interaksjon eller samtale med ei jente jeg synes er tiltrekkende så blir jeg keitete, veldig selvbevisst, stiv (not in that way you perv), anspent og, rett og slett, unaturlig. Å være flørtende, gøyal og leken er vanskelig for meg. En typisk samtale med ei søt jente vil vare i 3-5 minutter. Hun har da sannsynligvis først sendt meg et «hei, du var søt»-blikk. Ender ofte opp med ting som «Javel, studerer du her eller?», «Hvor pleier du oftest å dra ut?» bla bla bla. Pjatt. Om hun ikke alt har dødd av kjedsomhet innen 3-5 minutter så ender det med at hun sier «Må gå og finne vennene mine. Var hyggelig å møte deg!». Avvist. Instantly friendzoned.

Jeg er ikke en som blir kjent med nye folk på byen i den frekvensen jeg ønsker. Er bevisst på å ha bra kroppsspråk, klesstil, og å ha en imøtekommende holdning. Likevel føler jeg noen ganger at folk ser igjennom det og ser taperen bak fasaden. Å «approache» ei tiltrekkende jente jeg ikke har møtt før skremmer livsskiten ut av meg. Det er jeg modig nok til å gjøre noen få ganger og det ender enten a) FORT og KLEINT med at hun snur seg og går eller b) med en sånn typisk samtale som beskrevet ovenfor. Det føles heller aldri naturlig for meg å spørre om nummeret, fordi vi har i grunn ikke mer å snakke om, og det tror jeg ofte hun også tenker.

Eksempel: Senest i helgen kom et par søte jenter ut på røykeområdet på et utested jeg var på og spurte om å «bomme en sigg».  På sekunder gikk jeg fra å være helt normal til å stivne og begynne smått å skjelve. Endte opp med å snakke mer med kollegaen min enn disse to jentene (som åpenbart kom bort for mer enn bare røyken), om jeg i det hele tatt sa noe. «Finn på noe gøy å si.... tenk tenk tenk». Helt håpløst. De takket jo for røyken og gikk. Med min dårlige holdning så forventet jeg ikke noe mer ut av den situasjonen. Jeg forventet ikke at det skulle føre til noe mer, fordi det gjør det sjeldent ellers. Jeg forventet ikke mer av meg selv der og da. Dette er helt feil innstilling og det er jeg klar over.

I psykiatri og i snakk om sosial angst, hender det at begrepet tryggingsatferd dukker opp. For de med sosial angst vil eksempler på tryggingsatferd være å unngå situasjoner der man står i fare for å bli dømt av andre (snakke foran forsamlinger), holde seg i bakgrunnen i sosiale settinger, unngå å tiltrekke seg mye oppmerksomhet, kun snakke med de man kjenner godt, etc. Dette er ting man gjør for å holde angsten i sjakk. Det var dette som skjedde med disse to jentene ute på røykeplassen.

De tilfellene der god kommunikasjon (m/mer) kan oppstå (neida, det går ikke til helvete hver gang):

1) Jeg kan ha helt normale, morsomme og dustete samtaler med jenter - om jeg ikke finner de tiltrekkende. I disse situasjonene er jeg akkurat så avslappet som jeg ville vært med mine guttevenner.
2) Saken er også en helt annen dersom jenta (pen) helt fra starten viser sterk interesse og er veldig på'n. Det er egentlig kun i disse tilfellene jeg synes det er lett å «sveive det i land», åpenbart. Noen ganger virker det FOR lett, og det kan da ende opp med sex samme kvelden, og tidvis dates eller forhold som følge. Men dette er ofte jenter jeg er middels + tiltrukket av og det skjer i snitt 2-3 ganger i året. Og jeg stikker mye ut. Problemet med det er at jeg har pleid å «nøye meg med det jeg får», og jeg vet det er skadelig for utviklingen min. Det er en skikkelig loser attitude.

Jeg ender aldri opp med å gå for de jentene jeg virkelig er tiltrukket av og det fører videre til veldig negative tanker om meg selv. Jeg spør meg selv hvorfor jeg er så feig, hvorfor jeg aldri lærer og hvorfor jeg alltid ender opp med å stå oppi den samme gjørma, år etter år. Har jeg en hjernefeil som gjør at jeg ikke er i stand til å ta til meg alt det fornuftige jeg hører og leser? Tenker ofte at det er helt patetisk at en 27 år gammel mann går rundt med så dårlig selvfølelse. Dette burde jeg kanskje ha vokst ut av. Og det vil sikkert noen av dere være enig i. Jeg hører ofte «tro på deg selv, vær mer selvsikker, bare gå opp til henne og si noe kult, skru på sjarmen» etc. Tro meg, if I only knew how...


Så, mine spørsmål:

1) Hvor begynner man med å ta tak i problemene med sånne tankemønstre?
2) Er nøkkelen å «approache» så mange man kan, drite i avvisning, og bare kjøre på til det blir jackpot?
3) Hvordan går man fra trivielt PJATT og over til FLØRTING?

Kommentarer er mer enn velkomne!

Roark

#1
slettet

Skjelven

Skryt for bra selvinnsikt og even til å formidle det. Er nok mange som kjenner seg godt igjen i dette. Håper det kommer mange gode svar!

/abonner

dagligvare

Jeg føler det også sånn iblandt. Det er vanskelig å gå fra 0-100 med damer. Det er mange damer som omtrent har kastet mus etter meg, men så har jeg ikke klart å close dealen fordi jeg har klart å ødelegge attraksjonen ved å være Mr. Boring. Har ofte opplevd å bli stiv som en stokk når damer kommer bort og viser åpenbar interesse.

Dette skjer alltid under følgende omstendigheter - A: Det er lenge siden jeg har pult, og B: jeg har dårlig sosialt momentum.

Regner med at det er en stund siden du har pult, så det du må ta tak i er sosialt momentum.

Måten å bygge opp sosialt momentum på et utested er å komme i interaksjon med så mange som mulig. Øv deg på å smil og si "skål" med alle damer du treffer. Bare begynn der. Det skjer noe rart med deg når du får sosialt momentum. Du kommer ut av skallet ditt og klarer å føre en normal interaksjon med damer. Når du kommer i prat med ei jente da så er du allerede i 80 i stedet for å begynne på 0. Ting flyter av seg sjøl rett og slett, og du står ikke og tenker "hva skal jeg si nå", "hva skal jeg si nå".

Prøv det.

Potet

Først vil jeg bare si jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier. Det er vondt å snakke om sitt manglende kjærlighetsliv og det er ekstremt frustrerende om man kan få en del jenter, men aldri de man virkelig vil ha. Venner prøver å spleise deg med jenter du ikke vil spleiset med og du ser andre menn som er mindre kjekk, kjedeligere, dummerere og *insert hva du vil* hooke opp med jenter du er veldig interesserte i. Og det fører til at man blir forbanna på seg selv, for det er tydelig at det er din egen feil. Men gi ikke opp, det at du har tatt en avgjørelse om at du vil gjøre noe med det vil gjøre at du kommer til å klare det hvis du legger nok innsats i det.

I starten er det viktigste at man faktisk tørr å snakker med de du er skikkelig tiltrukket av. Ikke tenk på utfallet, bare fokuser på at du faktisk tar handling og snakker med pene jenter. Snart oppdager du at de ikke er så forskjellige fra andre jenter, og sperrende ligger i ditt eget hode. Plutselig tørr du å være deg selv mer. Ikke ha så store krav til at alt du skal si enten er kjempemorsomt eller får en super respons. Ingen hookups er perfekte, og som regel handler det bare om at man ikke går i de verste fellene. Så husk, handling over resultat. Faktisk ender det ofte med at du blir glad selv av en avvisning, for du er så fornøyd med at du prøvde å snakke med en du aldri hadde turt å snakke med tidligere. Altså, det samme som Roark snakker om. utvid din komfortsone. Gjør det gradvis, ikke gå rett inn i det du frykter aller mest for det kan skremme deg og kan gjøre problemet verre. Først lærer du deg å gå opp til dem, så å holde samtalen lenger, så å legge inn flørting og spenning, så å få henne interessert, så til slutt å close. Det tar tid, men start fra scratch og du vil få raskere resultat. En helt ok bieffekt er at noen av disse jentene kan være dritkule jenter som du har super kjemi med og som du kan hooke med selv om du generelt ellers ikke er så god til å hooke de peneste jentene.

- Hvorfor du må være den som tar intiativ: De peneste må man jobbe med og ta aktiv kontakt med. Hvis du ikke gjør noe aktivt vil abdre kapre henne siden hun har så mange valgmuligheter. De venter ikke på deg selv om de egentlig kanskje liker deg bedre enn de hun til slutt ender opp med. Man bommer på alle skudd man ikke tar. Det er mye lettere å bli tilgitt for å prøve seg for tidlig enn at man ikke prøver seg i det hele tatt. Det er aldri over, du har bare fått et midlertidig "Nei". Mange av de virkelig pene jentene kan være de som er mest ensomme i gjengen fordi ingen tørr å prøve seg på dem.

- Angående redd for at andre dømmer deg: Jeg har sett folk dummet seg ekstremt mye ut foran folk på en måte som jeg personlig ville trodd vært sosialt selvmord tidligere. Men vet du hva? Folk ler av det der og da, og rister kanskje på hodet, men bryr seg ikke i lengden. Noen er også kjent som "en som bare er sånn" og dermed kan komme unna med enda mer ekstrem oppførsel. Dummer du deg ut blant randoms kommer de omtrent aldri til å huske deg. Du sier du er 27 år. Da er folk så voknse at de ikke erter andre for at de har dummet seg ut. Og hvis du heller ikke tar deg nær av at folk erter deg for flauser vil de heller ikke prøve p terge deg for det. Ofte vil faktisk folk respektere folk som tørr å dumme seg ut og som tar det med et smil. Det viser selvsikkerhet.

- Ikke vær redd for avvisninger: Det er veldig mye tilfeldigheter. La oss si kanskje 40% kan du gjøre noe med selv (samtale, kroppsråk, stil++), men ellers er det så mange uforutsette variabler man ikke kan gjøre noe med. Dårlig timing? Akkurat møtt bestevenninen sin hun ikke har sett på 3 år? Hun skal tidlig opp til et jobbintervju dagen etter? Ikke ta deg nær av avvisninger, men prøv å se om du kan lære av alle dine forsøk. Jeg har hooket med jenter som tidigere har avvist meg. Er hun tydelig interessert er det i større grad din egen feil om det feiler, men generelt sett er det veldig mye man ikke kan ta seg nær av. Tenk at alle avvisninger gir deg lærdommer og får deg nærmere målet. Vær glad for a du prøvde, for du vet aldri om du er kjempeheldig og alt går din vei. Og husk, du har langt mer å vinne enn tape på å snakke med en søt jente. Tenk hvor forbanna du kommer til å være når du går hjem og angrer på at du ikke gikk bort. Husk at det er et numbers game og at noen klikker man med fra første stund, mens andre kommer du aldri til å klikke med uansett hva du gjør.

- Sosialt momentum: Det dagligvare nevner. Snakk med randoms fra første stund du kommer inn på festen / utestedet. Ikke ha høy terskel for hvem og hva du snakker om. Bare gjør det for å få varmet opp din sosiale muskel. Vennene vil kanskje synes det er litt rar oppførsel, men etter hvert blir det en del av deg og du får ekstremt mye bedre resultater av det. Hvis det er én teknikk som hjelper mot såkalt approach anciety er det denne! En annen teknikk kan være å drite deg skikkelig ut eller gjøre noe skikkelig skummelt på starten av kvelden (danse som en tulling eller snakke med den diggeste jenta). Da vil alt annet føles lettere den kvelden.

- Angående praten: Som sagt, ikke ha så fokus på at det skal være så bra det du snakker om. Helt i starten av en samtale er det viktigste at det ikke er stillhet. Så kommer flyten og hun bidrar mer. For å gjøre samtalen mer interessant kan du snakke om det hun har på seg, hvem hun er ute med, personligheter og ikke minst spørre henne spørsmål om egenskaper og interesser du ser etter i en jente. Ikke vær redd for å erte henne. Sier hun eller gjør noe dumt er det bare å tease henne. Det gjør samtalen mer følelsesladet og kan gjøre at dere begge slipper dere løs litt mer. Det viktigste er at man ikke er for mye i hodet sitt og det kan man dessverre bli når man leser for mye om samtaleteknikker (I've been there). Det samme kan sies om kroppspråk. Når man leser mye om temaet blir man veldig obs på sitt eget kroppspråk og det fører ofte til at man blir mer nervøs når man legger merke til at man avgir nervøse tegn. Rett opp holdningen din, ha et åpent kroppspråk og tenk at du skal føle det selvsikker. Da følger resten av kroppen som regel etter. Fokuser på å ha det gøy og snakk om det du synes er gøy. Det finnes ikke kjedelig spørsmå og samtaletemaer, bare kjedelige responser. En samtale om hva hun jobber med kan bli hysterisk morsom om man kan snakke litt useriøst rundt temaet. Med sosialt momentum blir dette langt lettere. Og husk, ikke alle har du kjemi med og ikke alle er i humør til å snakke med fremmede.

Det er en lang reisehvor det kan hende du stagnerer i perioder og møter motstand, men lær deg å nyte reisen og ikke bare målet. Det er veldig viktig at du lærer deg å ha det gøy når du går ut. Har du ikke det gøy når du går ut kommer du til å miste motivasjonen fort. Har du det heller ikke gøy, lyser det også ut av det og du får heller ikke noen resultater. Gjør det du synes er gøy på dine premisser og du vil stråle langt mer. Hater du å danse? Vær i andre deler av lokalene - bare ikke på utsiden av dansegulvet for da ser det ut som at du egentlig vil danse, men ikke tørr.

Ble veldig langt, men håper du fikk noe ut av innlegget. Kort fortalt: Tenk positvt, ha fokus på handling og at du aktivt prøver deg på de du virkelig liker, bygg opp sosialt momentum og ha det gøy!
Why do people say "grow some balls"? Balls are weak and sensitive. If you really want to get though, grow a vagina. Those things can take a pounding!

Slaktern

#5
Kjenner meg igjen i mye du sier night_drive. Aldri slitt med å åpne men merket når jeg begynte å sjekke aktivt at sett kunne gå dårlig/bli vanskeligere om jeg begynte å tenke for mye på hva jeg skulle si før jeg åpnet, av og til ledet det også til AA om jeg brukte for lang tid. Snakker du med ei jente og det blir stillhet og kleint ikke begynn å tenk "åh hva skal jeg si nå?" eller gå, vis henne at du er komfortabel med stillhet og hun vil få igang samtalen igjen.
Mine tips er: Varm opp, gå ut ofte, vær sosial å snakk med alle dvs. jenter,gutter, dørvakta etc. (trenger ikke være lange samtaler) snakk om det du har lyst/liker å snakke om, vær fysisk/lær deg å eskalere og det blir mye lettere å flørte.

Ps: Beste åpner = Hei!

Schwarzkopf

Jeg tør påstå at dette problemet er noe majoriteten av den mannlige befolkningen i Norge sliter med. Kudos for å ha ekstremt god selvinnsikt. Det er det derimot ikke mange som har.

:)

night_drive

Wow, det er konge med så mange bra og informative kommentarer :) Takker så mye! Og det er interessant å se det fra deres vinkel, dere som tidligere har erfart noen av disse tingene. Her er det langt mer konkrete tips enn «være selvsikker». Det er mange ting nevnt i tråden så langt som jeg vet jeg burde prøve neste gang jeg drar ut.

Føler jeg ikke har kontroll på denne delen av mitt, det er som om jeg lar tilfeldigheter og flaks i altfor stor grad utgjøre om det blir noe eller ei. Sant nok at alle har sine nedturer der teite tilfeldigheter kommer i veien, men jeg tror mange av dere som er mer drevne på det har bedre kontroll over hva dere får og når.

Når jeg jobber i baren i helger (ungt klientell) ser jeg folk hooke up konstant, og det rotes left & right. Det virker så lett for de! De gir totalt beng, har det gøy og det fører åpenbart til gode ting. Og jeg står og tenker «faen... jeg skulle vært like avslappa i forhold til det». Jeg ser jo ofte alle disse sleske, lame, griseharrye fyrene (som du nevner Potet) ta de heiteste i lokalet med seg på nach. På frihelgene kan jeg komme inn på et utested (bra befolket av jenter) og føle at jeg har så mange muligheter foran meg. Det er bare frykten for de kleine øyeblikkene som hindrer meg i å ta mer initiativ, eller «vissheten» om at de bare kommer til å gi meg noen minutter før de unnskylder seg og går videre. 8/10 tilfeller ender jeg bare opp med å være «trygg» og snakke med kompisene jeg er med og vente på at ei skal komme bort. Jeg vet det er idiotisk og at det ikke vil føre meg noe sted.

Som Roark og Potet sier, så tror jeg på det at jo mer en snakker med finere jenter, jo mindre awkward vil en med tiden bli rundt de. Det er vel i grunn dette som menes med å utvide komfortsonen. Jeg vet at pene jenter ikke er så forskjellig fra andre og jeg har opplevd at de kan ha veldig kule personligheter. Oppdager jeg dette så blir de selvsagt fort en del mer tiltrekkende. Og dermed blir jeg en awkward fjomp! Hardt liv :P Men ja, det ligger noe i å ta det gradvis. Det å ha en god samtale med ei søt jente vil selvsagt være en boost, selv om samtalen kan være kort. Det er klart noe som bidrar til det sosiale momentumet. Og flere av dere nevner det å snakke med alle typer mennesker i lokalet for å bygge følelsen av at man kan være sosial med alle.

Tror absolutt dere sier noe, Potet og dagligvare, i forhold til sosialt momentum. Har ikke vært veldig bevisst på det, men de kveldene jeg har hatt "great success" (med roting/ligg) har jeg utvilsomt vært mer gira og «der oppe», delvis som følge av å ha snakket med mange. Det er kvelder når jeg ikke har følt noen spesiell frykt, når jeg har hatt det oppriktig gøy og når jeg ikke har tenkt så mye. Men dessverre så har alkohol hatt litt å si på det også. Jeg passer likevel på å aldri bli FULL. Den lille buzz'en derimot gjør bare at jeg tør litt mer.

Om det å "cold approache" uten NOE planlagt: Jeg vurderer en del ganger om jeg skal gå opp og si «hei», uten å ha noe konkret planlagt utover det (ingen replikker, memorerte "routines" eller historier). Bare la det som skjer, skje. Men så tenker jeg bare på de gangene jeg har gjort dette, hvor det har failet og endt med en sånn følelsesløs «Ja, så du studerer her?»-type samtale. Så da blir jeg heller stående der og tenke videre på hva jeg skal gjøre. Jeg fryser fast ofte. Pleier dere å ha noe som helst «liggende klart», eller tar dere alt på sparket helt fra starten? Har nok vært litt for opphengt i at responsen må være positiv. Det er sikkert sannhet i at jenta kanskje ikke alltid har lyst til å snakke, eller at det bare ikke er kjemi der, som Potet skriver. Det er bare én måte å finne det ut på.

Det er kanskje ingenting galt med tørrpreik, som Roark nevner – med mindre det pågår for lenge, uten at det tas videre to the next level. Og det er det jeg sliter med. Det å få henne til å forstå at jeg har lyst til å ta henne med hjem og marinere laksen med henne (eller få tlf nr.), og at jeg ikke er der bare for å kaste bort tiden hennes med «nice guy» preik.

Det med berøring har sikkert en relevans her også. Har nok ikke før vært så fysisk som jeg bør være. Jeg tar aldri på henne – med mindre hun tar på meg først, eller med mindre jeg merker at hun åpenbart er keen på meg. Da er det jo mye mer naturlig å begynne med berøring. Så fra det stadiet, gjør jeg det. Men jeg bør kanskje sette det i gang tidligere?

Kaizer: Jeg har ikke hørt om triple columns technique men det er noe jeg skal lese mer om :) Er absolutt interessert i andre teknikker også, så skriv gjerne litt om det.


Roark

#8
slettet

--WTF?--

Hvis du er vant til å stå bak baren kan det gi deg en (falsk) trygghet å være på jobb, og dermed alltid vite hvilken rolle du har. Men på den andre siden av baren har du kanskje ikke den samme tryggheten? Da jeg opplevde det samme som DJ tok jeg en lang pause fra det og gikk inn i "vanlig gjest - rollen" en stund, bare for å bli vant til settingen fra en annen innfallsvinkel.
Date only grown-ups. If you're not a grown-up, fix that first.

vinnersmilet

Noe av det vanskeligste å gjøre når man lærer noe nytt men samtidig sammenligner seg selv med alt fra rockestjerner, sine personlige forbilder til han suksessrike fyrem i venneflokken er å faktisk begynne fra begynnelsen.

Start med gå ned i forventinger til hvor fantastisk flott person du skal tiltrekke deg. Legg på noen kilo - gå ned eller opp noen år (blunkblunk). Dropp alle dealbreakers. Totalt motsatt musikksmak men fortsatt interessert? Let's do it. Skjeler? Så lenge det ene øyet ser meg. Start med det enkleste og jobb deg oppover