lol

[Avocadojenta]

Heiheihei alle vakre solstråler Lenge siden jeg har postet noe her nå, hahaha.. uansett da:

I sommer catcha jeg opp med en superfantastisk gutt. Vi hadde matchet på tinder for ett år siden, men han slettet plutselig appen - MEN så matchet vi igjen en stund senere, og alt var goooood! Spurte han rett ut etter vi hadde snakket om alt og ingenting, om vi skulle sitte på brygga og knerte et par vinflasker, og ja, det ville han mer enn gjerne altså! Tok toget ned til meg på sekundet omtrent samme dag som han hadde kommet hjem fra utlandet.

Vi møttes, stemningen var tipp topp, vi lo masse, og klikka sammen med en gang. Vi utfylte hverandre rimelig bra. Jeg kan  ha litt mye energi g være litt for glad til tider, litt gæren - mens han var mer rolig og avslappet, men samtidig morsom. En av grunnene til at jeg likte han så godt.

Vi møttes vel til sammen 4-5 ganger, så vi har ikke "datet" lenge heller, men nok til at han ble litt forelsket i meg, som han påstår. Datene har jo vært kjempelenge. Sovet sammen alle gangene, superkoselig altså! Vi har hatt det fantastisk sammen, ler masse, finner på mye rart, jeg kan være så rar og facka så mye jeg vil med han. Han digger det. Han følte at han kunne være seg selv og avslappet i mitt selskap.
Han har betrodd seg til meg, brukt en god del penger på oss to, gjort plass til meg i en litt hektisk hverdag, holdt håret mitt oppe slik at jeg fikk spy etter en fuktig kveld på byen, (i knooow, skikkelig sjarmerende.. not) passet på meg.. fikk til og med skrive til en match på tinderen hans, og da ville han vise at han ikke skrev med andre jenter.. hahahhh. Jepps, vi hadde det rett og slett kult sammen.  

MEN... han er i militæret. Flere timer unna.. Siste dagen før han måtte reise, så ble han usikker og stille. Sa at han ble litt usikker, men at han fremdeles ville holde kontakten. Han er en mann av få ord, i hvert fall når det gjelder over mobil/SMS, og det er helt greit. Han nevnte at vi måtte bare holde kontakten selvom han skulle reise inn igjen.

Det gjorde vi, litt meldinger i ny og ned.. men en kveld, etter at jeg hadde fått i meg for mye, ble jeg fryktelig sårbar og skrev en småklein melding til han som blant annet inneholdt at jeg måtte komme meg videre, for jeg taklet ikke avstanden. Da fikk jeg 2 meldinger tilbake om hvor fantastisk og herlig jeg var, og at han har trivdes hver gang vi har vært sammen. At det ikke er noen andre som er som meg der ute, derfor ville han aldri glemme meg uansett hvor lang tid det vil gå før vi møtes igjen. Ønsket meg lykke til videre..

Da våknet jeg plutselig til, og svarte enda mer emosjonelt tilbake. Han sa da at han hadde blitt usikker på hva han følte for meg, og kom frem til at vi ikke burde holde kontakten, fordi det ville gjøre oss/han mer usikker, og han behøvde avstand. Forstår egentlig ikke så mye, for noen dager i forveien, hadde han og prøvd å ringe meg osv.. Så ringte han meg opp etter de meldingene, og jeg braste ut i tårer som en jævla foss.... ÆÆÆ hahah. Han kom frem til at han ikke var forelsket i meg lenger.. ehh, i gode og onde dager??? Hvor blir det av det.. men ok, følelser er vanskelig. Han la til at han enda ikke var sikker på om konklusjonen hans stemmer.. så usikker er han tydeligvis. Sa at jeg måtte si ifra hvis jeg hadde fått meg kjæreste..Videre skriver han at jeg måtte huske på hva jeg sa til han rett før han dro, og det var: "hvis vi er rett for hverandre, så finner vi tilbake til hverandre en dag.."

Det ble en ganske heftig avstlutning på den kvelden. Ringte han så igjen dagen etter bare å få snakket ordentlig. Han sa det var så godt å høre stemmen min igjen. Fikk egentlig ikke så mye ut av samtalen utenom det som ble nevnt ovenfor her. Så snakket vi løst og fast som vanlig. Jeg nevner at vi kan beholde vennskapet, for vi hadde jo hatt det så fint sammen. Han sa seg enig, og ville kontakte meg ved permisjon slik at vi kan catche opp igjen. Dette lovte han meg.

Jeg prøver å analysere opp og ned hva som gikk galt, men det er jo ikke noe som har gått galt mener nå jeg, og det samme sier han. Kanskje det har gått for fort, kanskje avstanden spiller en rolle.. nææhhh, ikke lett å si.


Vi har ikke snakket sammen på over 1 uke nå, men tenker stadig vekk på han - og håper han gjør det samme. Hvordan skal jeg opptre fremover? Vil han komme tilbake senere? Jeg vet at jeg ikke skal kontakte han før han gjør det.. noen som har vært i lignende situasjon?

Setter pris på alle innspill, og tuuusen takk for at dere tok tiden til å lese. Ha en kjempevakker dag videre

[Love]

Har vært skrevet endel her om langdistanse forhold. Blant annet av en som var i militæret (på piken sin tråd i jenteforumet...Men slettet nå)
Tror man kan være redd for å hindre den andre i å treffe andre når man er borte. Vanskelig å følge opp fordi man har hodet sitt opptatt der man er med masse andre oppgaver. Ikke tid til å kommunisere så nye lenger. Osv

[Alphaafc]

Jeg kan jo forsøke å kaste litt lys over situasjonen, ettersom jeg så og si kunne vært den gutten du prater om.
Ca 1 mnd før jeg dro inn i førstegangstjeneste traff jeg ei jente på fest. Vi lå sammen da, og endte opp med å være fwb. Vi var enige om å holde det casual ettersom ingen av oss egentlig var ute etter noe seriøst, og jeg skulle jo snart dra til andre siden av landet. Vi møttes endel ganger den neste måneden og hadde det veldig fint. Sexen var strålende og begge var veldig komfortable og lykkelige i hverandres selskap. Så når jeg dro på perm møttes vi flere ganger. Jeg var ikke interessert i å gå rett inn i et avstandsforhold og vi var enige om å fremdeles holde det casual. De første permene gikk det fint, men etterhvert begynte nok begge å utvikle følelser for hverandre, og begge prøvde å fornekte dem.

Dette var nok mye lettere for meg, ettersom jeg hadde det så travelt i tjenesten at jeg ikke hadde "tid" til å savne henne. Jeg hadde heller ikke mulighet til å treffe/ligge med andre jenter der hvor jeg var stasjonert. Hennes situasjon var nok mye verre. Selv om vi ikke hadde noen forpliktelser fant jeg i ettertid ut at hun ikke hadde vært med noen andre når jeg var borte pga følelsene hun hadde for meg. Dvs hun ble hindret i å leve livet sitt fullt ut mens jeg var borte. Vi pratet litt på snap og face når jeg ikke var på perm, men når du ikke har telefon i arbeidstiden og arbeidsdagene fort kan bli 12-16 timer blir det lite kontakt. Jeg synes også dette blir lite givende i lengden.

Etter ett år klarte hun ikke lenger å holde på slik. Hun hadde truffet en annen som kunne gi henne den oppmerksomheten hun fortjente og som var villig til å gå inn i et forhold. Vi avsluttet etter noe om og men vårt, men jeg angrer fremdeles litt på at jeg ikke bare "put a ring on it".

Hverken du eller han har gjort noe galt. Han liker deg sikkert godt, men syes det blir vanskelig å "love" seg bort når han ikke kan være nær deg. Det kan også hende han ikke ønsker den "distraksjonen" som kommer med å være forelsket i ei jente du ikke kan treffe. Slikt tenkte ihvertfall jeg. Mange stillinger i forsvaret er veldig krevende og da nytter det ikke å ha ting som gnager i bakhodet dag ut og dag inn. Det tar fokus og kan gå utover arbeidsoppgavene dine og lagkameratene dine. Hvis han ikke er 100% sikker på hva han vil med deg, mener jeg det er logisk og ikke love deg noe som kan gjøre at du ikke lever hverdagen din fullt ut når han ikke kan være sikker på at det vil være verdt for deg.

[Knipetak]

Er han i militæret på førstegangstjeneste som tar slutt etter et antall måneder og så er slutt for alltid, eller er han der mer langsiktig?

Hvis førstegangstjeneste, hvor skal han etterpå?

Tror du bare skal gi ham plass og vente på å høre noe, i alle fall en stund.

[Apekatt]

Du sier jo at du på en måte dumpet han og sa at du måtte komme deg videre. Når de ordene først er skrevet, er det ikke bare å trekke de tilbake, jeg hadde garantert også blitt usikker på deg om jeg hadde fått en slik beskjed...

[Avocadojenta]

Alphaafc:
Takker for at du ville dele din historie. Det var akkurat det jeg gjorde da jeg skrev til han om at jeg måtte gå videre, å fornekte følelsene mine for å beskytte hjertet mitt.. hehe. Innser nå at det var dumt, for han trakk seg jo fullstendig unna etter det.. Du har helt rett i det siste avsnittet ditt, men tror du det er noen sjans for at han vil komme tilbake, eller er det rett og slett for sent når han føler det slik han gjør nå?

Knipetak: I frykt for å bli gjenkjent, så kan jeg si så mye som at han er befal, så han har vært/jobbet i militæret en stund, og skal bli der frem til neste sommer.. ja, jeg kommer nok ikke til å tørre å ta kontakt med han mer.

Samtidig så tenker jeg at noe følelser må han vel ha for meg, ettersom han nevnte at jeg måtte huske på det jeg sa til han før jeg dro? Forstår bare ikkkkkkke hvordan det går an å gå fra å "håper du får anledning til å ringe meg snart, har lyst til å besøke deg snart osv" til å "jeg tror det er best at vi ikke opprettholder kontakten inntil videre"?! Uansett, så tenker jeg at det er hans tap, ikke mitt egentlig.. synd, for han var en fin gutt. Virkelig kjekk ung og snill herremann

[Alphaafc]

Det er umulig å si akkurat hva han tenker. Som befal i Norge vil du jo ha endel fritid og mulighet til å treffe andre jenter i området du bor er stasjonert. Kanskje han ikke vil binde seg til ei dame han ikke kan treffe? Hva skal han etterpå? Skal han studere så kan det jo hende dere aldri kommer til å bo i samme by igjen f.eks. Er det da vits? Det virker som at det ble veldig seriøst veldig raskt hos dere. Det at dere "avsluttet" det betyr jo at det faktisk var en greie/forhold der. Kanskje dette fikk han til å innse at du la mye mer i det enn han og at han derfor trakk seg unna?

[Avocadojenta]

Det er umulig å si akkurat hva han tenker. Som befal i Norge vil du jo ha endel fritid og mulighet til å treffe andre jenter i området du bor er stasjonert. Kanskje han ikke vil binde seg til ei dame han ikke kan treffe? Hva skal han etterpå? Skal han studere så kan det jo hende dere aldri kommer til å bo i samme by igjen f.eks. Er det da vits? Det virker som at det ble veldig seriøst veldig raskt hos dere. Det at dere "avsluttet" det betyr jo at det faktisk var en greie/forhold der. Kanskje dette fikk han til å innse at du la mye mer i det enn han og at han derfor trakk seg unna?

Ja, mulig det. Ganske sikker på at han ikke treffer andre..er vel ikke så mye jeg får gjort med saken uansett. Han skal studere neste år, så ..  ettersom han tok så lett og kuttet kontakten, så stakk det vel ikke så dypt hos han da. Han syntes det var så trist at jeg slettet han fra alle sosiale medier den heftige og tårefulle kvelden.. 😂😂😂

Vi ble enige om og treffes som venner når han har permisjon. Så får ta det derfra. Det var aldri intensjonen å ta det så altfor serr ettersom jeg så på relasjonen som en sommerflørt, men synd hvis han trodde det om meg og ble skremt, haha.. synes du jeg skal gi fullstendiiiig faen i fyren?
han skal få seile sin egen sjø .. enn så lenge

[Avocadojenta]

Hender det forresten at du tar deg selv i å tenke på hun jenta du skrev om? Angrer du fremdeles? Hadde du tatt henne tilbake hvis hun kontaktet deg? Nysgjerrig 😁

[Alphaafc]

Treff han hvis du vil. Tviler på at det blir "som venner". Det kan jo bli verre å avslutte det jo mer dere er sammen, men man kan jo ikke safe seg gjennom livet. Du vet jo aldri hvordan ting utvikler seg.

Det ere vell ca 9mnd siden vi avsluttet det, men ja hender selvfølgelig att jeg tenker på henne. De første 6mnd hvor jeg framdeles var jobbet i hæren var desidert værst. Litt ironisk at hele greia endte opp med å bli en mye større distraksjon enn det hadde blitt hvis jeg hadde valgt å binde meg, hahah. Etter at jeg begynte studier har jeg ikke hatt så mye tid til å tenke på det. Du er opptatt med andre ting og treffer andre kule jenter. Hun studerer i en helt annen by enn meg nå, så det hadde jo vært uaktuelt å ta det opp igjen. Det kan jo hende hun hadde kommet til min studieby hvis vi hadde vært sammen og at hun dro til Oslo fordi den nåværende typen bor der, men det er umulig å si.

Jeg ser på meg selv som en relativt rasjonell person, så slike hva hvis scenarioer er er ikke noe jeg pleier å tenke så mye over. Vi er ferdige, og for alt jeg vet så kommer vi aldri til å se hverandre igjen, med mindre noen av oss aktivt jobber for det.

[Avocadojenta]

Jeg sa ifra at vi skulle møtes som venner uten noe "kliss klass", dvs kyssing, holde hender og slikt. Han sa bare ja. Forstår bare ikke hvordan han kan være så hjerteløs å si at vi må kutte kontakten inntil videre... :S :S og at det kan snu seg fra natt til dag på et blunk virker for meg helt merkelig.. Jeg jattet jo bare med selvsagt, og har holdt meg unna siden siste tlfsamtale..

Skjønner, men ettersom du ikke hadde lyst til å binde deg til henne, så følte du kanskje ikke nok for henne? Uansett mer utfordrende å utvikle en slik relasjon til noe dypere hvis det begynner med avstand..

[Love]

Jeg sa ifra at vi skulle møtes som venner uten noe "kliss klass", dvs kyssing, holde hender og slikt. Han sa bare ja. Forstår bare ikke hvordan han kan være så hjerteløs å si at vi må kutte kontakten inntil videre... :S :S og at det kan snu seg fra natt til dag på et blunk virker for meg helt merkelig.. Jeg jattet jo bare med selvsagt, og har holdt meg unna siden siste tlfsamtale..

Du hadde først sagt at du ikke ville mer. Og lenger ned her at du slettet ham på alt av sosiale medier i en emosjonell state...

[piken]

Slenger meg litt på Love sin kommentar her.. ut fra informasjonen gitt i denne tråden så er det jo ikke han som virker hjerteløs, han virker jo såra over de tingene du har gjort. Skjønner godt at han vil ha litt avstand for å evt komme over deg/beskytte seg selv.

Det er ikke alltid lurt å bygge et potensielt forhold på såpass mye usikkerhet, så var jeg deg ville jeg tatt det rolig inntil dere treffes. Ikke mas og skap mer usikkerhet ihvertfall.

Jeg synes det er en grei regel generelt å kun snakke om de store tingene ansikt til ansikt. når det er avstand så har man lett for å blåse opp ting og lage mer drama enn det er verdt.

[Avocadojenta]

Slettet han fordi det gjorde vondt.. ute av syne, ute av sinn, ikkesant? æææhh... hvis han virkelig hadde likt meg, så hadde han ikke gitt opp så lett.. han nevnte jo selv at han var usikker en stund, og slengte til og med ut om at han ikke helt følte seg commited til meg?! HMMMM.. Lurer på hva han tenker.. vi får satse på at han tar kontakt ved perm som han sa at han skulle! Jeg nekter å la dette vennskapet (hvis det ikke kan bli noe mer mellom oss) forsvinne, jeg nekter nekter NEKTER!! haha

[piken]

Han kan jo sitte på sin side også å si "Hvis hun virkelig hadde likt meg, så hadde hun ikke slettet meg så lett..." Det er ikke mulig å argumentere seg tilbake i tid til da alt var fryd og gammen.

Og når det gjelder vennskap-biten; akkurat som at man ikke kan tvinge noen til å være kjæresten sin, så kan man ikke tvinge noen til å være vennen sin.