Quote from: TSM on March 03, 2020, 02:42:42 AMHei, jeg er en fyr på 34 og lurer på om jeg noen gang kommer til å ønske meg barn. Er det noen som har noe erfaring med å treffe andre damer som ikke ønsker seg barn? Er dette eventuelt en dealbreaker for de fleste damer i alderen 27-35? Til sist, er det noen menn her som har slått opp med damer de har vært sammen med i lengre tid fordi de ikke ønsket barn på det tidspunktet, og angret senere i livet?
Jeg har både slått opp med jenter fordi de ønsket seg barn (på det tidspunktet) innen tre år, og jeg ikke gjorde det, OG med en jente fordi hun visste 100% at hun aldri ønsket seg barn (noe jeg har lyst til på ett eller annet tidspunkt). Men det har alltid vært andre faktorer inne i bildet også.
Her er greia: Hvis den ene parten er 100% sikker på at de ikke ønsker barn, og den andre er 100% sikker på at de ønsker det, så ja, da "må" man slå opp. Selv om man er glad i hverandre, selv om man passer sammen på andre måter osv. Hvis du virkelig er glad i den andre så har du verken lyst til å presse vedkommende til å få barn eller til å la være å få barn. Det er et så viktig og essensielt valg, at man er skikkelig skikkelig dust hvis man lar egne behov trumfe den andres. Hvis man ikke får barn vil den som ønsket seg det med høy sannsynlighet angre og kanskje bebreide den andre. Å få barn er samtidig et enormt ansvar man ikke bør ta for lett på. At begge parter er investert og klare er kjempeviktig, ikke minst for barnet.
Jeg vil tippe at 90% av barnløse kvinner i 30-årsalderen ønsker seg barn (bevisst eller underbevisst). De fleste lar være å prate om det for ikke å skremme vekk menn. Noen beskytter seg selv ved å late som (også for seg selv) at de ikke ønsker barn, for da blir det lettere å leve med å være barnløs dersom man aldri fikk det. Men de aller aller fleste kvinner ønsker seg barn på ett eller annet tidspunkt dersom de har blitt sammen med en fyr de ser for seg at kommer til å bli en bra pappa. Jeg har flere venninner som utad sier at de hater barn og aldri kommer til å få barn og aldri kommer til å ønske seg det, men som i fylla forteller at de har begynt å tenke at de har lyst på barn likevel men er livredde for å fortelle venninnene det av redsel for å bli dømt(!)
De fleste kvinner tvinges også i større grad enn menn til å måtte ta et standpunkt til det, mens mange menn utsetter å tenke på det. Men jeg tror det er lurt å VIRKELIG tenke gjennom det, fordi hey, vi er en vandrende reproduksjonsmaskin i evig jakt på et matchende immunforsvar å utveksle DNA med så vi ikke taper våpenkappløpet med stadig muterende virus som prøver å kverke oss. Eller sagt på en annen måte; å få barn er det pragmatiske svaret på meningen med livet.
Jeg angrer ikke på at jeg har slått opp med de som ønsket seg barn (hadde jeg vært 100% sikker på dama er det jo ikke sikkert at tanken på barn hadde vært like skremmende).
Hvis du vet at du ikke ønsker barn med det første er trikset, som Kjetil sa, å date yngre jenter. Det er samtidig en god unnskyldning når damer på din egen alder klager på at du dater unge jenter