Date jenter som ønsker å være barnefrie

Started by TSM, March 03, 2020, 02:42:42 am

Previous topic - Next topic

TSM

Hei, jeg er en fyr på 34 og lurer på om jeg noen gang kommer til å ønske meg barn. Er det noen som har noe erfaring med å treffe andre damer som ikke ønsker seg barn? Er dette eventuelt en dealbreaker for de fleste damer i alderen 27-35? Til sist, er det noen menn her som har slått opp med damer de har vært sammen med i lengre tid fordi de ikke ønsket barn på det tidspunktet, og angret senere i livet?

Kjetil GV

March 04, 2020, 20:46:17 pm #1 Last Edit: March 04, 2020, 20:47:53 pm by Kjetil GV
Hei. Har ikke noen erfaring med det, men kan gjerne reflektere litt rundt det.

Er det slik at du har en spesifikk grunn til at du ikke vil ha barn, eller er det sånn at du pr i dag ikke vet helt, eller at du pr i dag vil prioritere annerledes, men tror at du i fremtiden sannsynligvis vil ha?


ssxforever

Skulle gjerne hørt dine refleksjoner rundt det Kjetil. Jeg er litt bekymret for at de fleste jenter jeg treffer i min aldersgruppe(27) tenker stadig mer på barn siden den biologiske klokken begynner å tikke.

Mulig at jeg ble litt opphengt i dette da eksen min ville ha barn og det ble slutt mellom oss pga. dette.

TSM

Er nok en blanding av grunnene du foreslår Kjetil. En del av det er nok følelsen av å være en late bloomer som fordi jeg fikk skikkelig orden på livet mitt litt senere i livet ønsker maks frihet så lenge som mulig til å bruke tid på opplevelser og erfaringer jeg nå kan nyttegjøre meg mye bedre enn jeg ville gjort tidligere i livet. Jeg kan godt se for meg at jeg kan være helt ok med å få et barn om en 5-6 år dersom jeg har en bra partner og jeg føler meg klar. Samtidig tror jeg at jeg sikkert kunne vært lykkelig dersom jeg var sammen med en kul dame som ikke ønsket barn. Så jeg er litt på gjerdet når det kommer til vurderingen på lang sikt.

Jeg er sammen med en veldig bra dame nå, vi trives godt i hverandres selskap og har god kjemi. Samtidig er vi litt forskjellig på en del hverdagsting. Jeg kan nok fort se for meg at disse hverdagstingene kan bli en større kilde til konflikt om vi eventuelt skulle fått et barn. Fordi foreldrene hennes bor i utlandet og hun veldig gjerne vil at de og ungen skal ha et nært forhold føler jeg at mitt liv fort kan bli veldig bundet opp om vi hadde fått barn. Hun er dessverre bare to år yngre enn meg, så det fører til litt press på situasjonen i forhold til min avgjørelse videre nå om dagen. Jeg heller nok mot at jeg heller vil angre på å ikke ha fått barn senere enn å angre på at jeg fikk barn for tidlig. Det ville vært veldig kjipt ovenfor den ungen som er uskyldig i den sammenhengen.

Samtidig er jeg litt nølende fordi jeg tenker at jeg kanskje kaster bort en kvalitetsdame fordi jeg vil vente til jeg er 100 prosent klar til å få unge, og det kan være noe jeg angrer på senere. Siden dette er første forholdet mitt hvor barn er mer konkret på agendaen, var jeg derfor også interessert i om det finnes damer som selv er litt på gjerdet i forhold til barn, eventuelt ikke ønsker barn.

Kjetil GV

Quote from: ssxforever on March 04, 2020, 21:30:22 pmSkulle gjerne hørt dine refleksjoner rundt det Kjetil. Jeg er litt bekymret for at de fleste jenter jeg treffer i min aldersgruppe(27) tenker stadig mer på barn siden den biologiske klokken begynner å tikke.

Mulig at jeg ble litt opphengt i dette da eksen min ville ha barn og det ble slutt mellom oss pga. dette.

Komplekst tema, uten fasit. Skal skrive hva jeg tenker, må bare tygge litt på det.

Ser tanken.

Hvis det er veldig viktig for deg å ha en dame som er like gammel ca, så ser jeg jo at dette av og til vil bli en utfordring. Det er liksom bare en av livets realiteter at jenter vil har barn innen en viss alder.

Det er noe mer en trend nå at jenter får barn senere. Snittalder på 29(2016) mot 23(1967).
 
Hva tenker du om å skaffe en kjæreste som er noen år yngre?

ssxforever

Har ikke noe i mot at hun er yngre :) Helst litt yngre faktisk

Andreas GV

March 06, 2020, 21:18:07 pm #6 Last Edit: March 06, 2020, 21:20:02 pm by Andreas GV
Quote from: TSM on March 03, 2020, 02:42:42 amHei, jeg er en fyr på 34 og lurer på om jeg noen gang kommer til å ønske meg barn. Er det noen som har noe erfaring med å treffe andre damer som ikke ønsker seg barn? Er dette eventuelt en dealbreaker for de fleste damer i alderen 27-35? Til sist, er det noen menn her som har slått opp med damer de har vært sammen med i lengre tid fordi de ikke ønsket barn på det tidspunktet, og angret senere i livet?

Jeg har både slått opp med jenter fordi de ønsket seg barn (på det tidspunktet) innen tre år, og jeg ikke gjorde det, OG med en jente fordi hun visste 100% at hun aldri ønsket seg barn (noe jeg har lyst til på ett eller annet tidspunkt). Men det har alltid vært andre faktorer inne i bildet også.

Her er greia: Hvis den ene parten er 100% sikker på at de ikke ønsker barn, og den andre er 100% sikker på at de ønsker det, så ja, da "må" man slå opp. Selv om man er glad i hverandre, selv om man passer sammen på andre måter osv. Hvis du virkelig er glad i den andre så har du verken lyst til å presse vedkommende til å få barn eller til å la være å få barn. Det er et så viktig og essensielt valg, at man er skikkelig skikkelig dust hvis man lar egne behov trumfe den andres. Hvis man ikke får barn vil den som ønsket seg det med høy sannsynlighet angre og kanskje bebreide den andre. Å få barn er samtidig et enormt ansvar man ikke bør ta for lett på. At begge parter er investert og klare er kjempeviktig, ikke minst for barnet.

Jeg vil tippe at 90% av barnløse kvinner i 30-årsalderen ønsker seg barn (bevisst eller underbevisst). De fleste lar være å prate om det for ikke å skremme vekk menn. Noen beskytter seg selv ved å late som (også for seg selv) at de ikke ønsker barn, for da blir det lettere å leve med å være barnløs dersom man aldri fikk det. Men de aller aller fleste kvinner ønsker seg barn på ett eller annet tidspunkt dersom de har blitt sammen med en fyr de ser for seg at kommer til å bli en bra pappa. Jeg har flere venninner som utad sier at de hater barn og aldri kommer til å få barn og aldri kommer til å ønske seg det, men som i fylla forteller at de har begynt å tenke at de har lyst på barn likevel men er livredde for å fortelle venninnene det av redsel for å bli dømt(!)

De fleste kvinner tvinges også i større grad enn menn til å måtte ta et standpunkt til det, mens mange menn utsetter å tenke på det. Men jeg tror det er lurt å VIRKELIG tenke gjennom det, fordi hey, vi er en vandrende reproduksjonsmaskin i evig jakt på et matchende immunforsvar å utveksle DNA med så vi ikke taper våpenkappløpet med stadig muterende virus som prøver å kverke oss. Eller sagt på en annen måte; å få barn er det pragmatiske svaret på meningen med livet.

Jeg angrer ikke på at jeg har slått opp med de som ønsket seg barn (hadde jeg vært 100% sikker på dama er det jo ikke sikkert at tanken på barn hadde vært like skremmende).

Hvis du vet at du ikke ønsker barn med det første er trikset, som Kjetil sa, å date yngre jenter. Det er samtidig en god unnskyldning når damer på din egen alder klager på at du dater unge jenter :)

Love

Det er ganske vanlig og helt legitim at det blir slutt fordi man er på forskjellig plass i livet. Jenter har litt kortere tid på seg til å få barn (på naturlig måte) enn gutter, så det vil være dealbreaker for henne om du er ærlig på at du vil vente (tipper jeg).
Å bli gravid er vanskeligere etter 35 (også for menn), og det er stadig flere som må ty til assistert befruktning.
Om du kan klare deg uten barn er det ikke så viktig for deg og da bør du være ærlig på det, og så får det være opp til damene du dater...

--WTF?--

Syns Andreas GV forklarer det ganske bra.

For min egen del har det vært hensiktsmessig å fokusere på _grunnen_ til at jeg ikke ønsker barn, slik at jeg velger aktuelle kandidater fra riktig gruppe kvinner _i utgangspunktet_ og ikke sløser vekk verken min egen eller andres tid. Det reduserer nok antallet potensielle partnere kraftig, men til gjengjeld kan jeg spisse stilen og fremgangsmåten spesifikt mot denne gruppen av kvinner.
Date only grown-ups. If you're not a grown-up, fix that first.

TSM

Quote from: Andreas GV on March 06, 2020, 21:18:07 pm
Quote from: TSM on March 03, 2020, 02:42:42 amHei, jeg er en fyr på 34 og lurer på om jeg noen gang kommer til å ønske meg barn. Er det noen som har noe erfaring med å treffe andre damer som ikke ønsker seg barn? Er dette eventuelt en dealbreaker for de fleste damer i alderen 27-35? Til sist, er det noen menn her som har slått opp med damer de har vært sammen med i lengre tid fordi de ikke ønsket barn på det tidspunktet, og angret senere i livet?

Jeg har både slått opp med jenter fordi de ønsket seg barn (på det tidspunktet) innen tre år, og jeg ikke gjorde det, OG med en jente fordi hun visste 100% at hun aldri ønsket seg barn (noe jeg har lyst til på ett eller annet tidspunkt). Men det har alltid vært andre faktorer inne i bildet også.

Her er greia: Hvis den ene parten er 100% sikker på at de ikke ønsker barn, og den andre er 100% sikker på at de ønsker det, så ja, da "må" man slå opp. Selv om man er glad i hverandre, selv om man passer sammen på andre måter osv. Hvis du virkelig er glad i den andre så har du verken lyst til å presse vedkommende til å få barn eller til å la være å få barn. Det er et så viktig og essensielt valg, at man er skikkelig skikkelig dust hvis man lar egne behov trumfe den andres. Hvis man ikke får barn vil den som ønsket seg det med høy sannsynlighet angre og kanskje bebreide den andre. Å få barn er samtidig et enormt ansvar man ikke bør ta for lett på. At begge parter er investert og klare er kjempeviktig, ikke minst for barnet.

Jeg vil tippe at 90% av barnløse kvinner i 30-årsalderen ønsker seg barn (bevisst eller underbevisst). De fleste lar være å prate om det for ikke å skremme vekk menn. Noen beskytter seg selv ved å late som (også for seg selv) at de ikke ønsker barn, for da blir det lettere å leve med å være barnløs dersom man aldri fikk det. Men de aller aller fleste kvinner ønsker seg barn på ett eller annet tidspunkt dersom de har blitt sammen med en fyr de ser for seg at kommer til å bli en bra pappa. Jeg har flere venninner som utad sier at de hater barn og aldri kommer til å få barn og aldri kommer til å ønske seg det, men som i fylla forteller at de har begynt å tenke at de har lyst på barn likevel men er livredde for å fortelle venninnene det av redsel for å bli dømt(!)

De fleste kvinner tvinges også i større grad enn menn til å måtte ta et standpunkt til det, mens mange menn utsetter å tenke på det. Men jeg tror det er lurt å VIRKELIG tenke gjennom det, fordi hey, vi er en vandrende reproduksjonsmaskin i evig jakt på et matchende immunforsvar å utveksle DNA med så vi ikke taper våpenkappløpet med stadig muterende virus som prøver å kverke oss. Eller sagt på en annen måte; å få barn er det pragmatiske svaret på meningen med livet.

Jeg angrer ikke på at jeg har slått opp med de som ønsket seg barn (hadde jeg vært 100% sikker på dama er det jo ikke sikkert at tanken på barn hadde vært like skremmende).

Hvis du vet at du ikke ønsker barn med det første er trikset, som Kjetil sa, å date yngre jenter. Det er samtidig en god unnskyldning når damer på din egen alder klager på at du dater unge jenter :)


Skjønner godt hva du mener Andreas, jeg planlegger å tenke godt gjennom det, og har ikke egentlig bestemt meg definitivt enda siden jeg ikke ønsker å være i 50-årene å angre på at jeg aldri ga det en sjans med en dame jeg virkelig likte. Samtidig ønsker jeg for barnets skyld å føle meg skikkelig klar før jeg faktisk får barn også. Er det lov å spørre hvor gammel du er, og eventuelt om du har en slags egen personlig øvre grense for når du ikke vil vurdere å få barn lenger? Dette er jo gjerne litt mer individuelt for menn siden vi er fruktbare en stund lenger, men jeg føler i hvert fall personlig at jeg tenker at jeg bør ha bestemt meg før sånn ca 45 år dersom jeg ønsker barn. 

trdmarius

TSM, har du vurdert muligheten til å prøve å date en alenemor som sannsynligvis ikke ønsker flere barn (iallefall ikke nå, dvs 2-3 barn fra før)?

Dette kan jo være en løsning om du ikke ønsker deg inn i den strevsomme småbarnsperioden. Jeg har barn på 5 og snart 7 år nå, og det er ikke så slitsomt det som yngre barn. Dessuten om barna også har en far med delt omsorg for dem så vil dere jo ha opptil halve tida ledig til å gjøre akkurat det dere vil.

Jeg tenker iallefall slik, siden jeg sannsynligvis ikke ønsker flere barn, iallefall ikke ennå.