Jeg er ny bruker her og dette er mitt første innlegg. Jeg kan absolutt ikke kalle meg selv en sjekker eller PUA (som du i det følgende lett vil forstå hvorfor), men jeg synes fortsatt det er veldig mange interessante problemstillinger som blir tatt opp i diverse tråder her, og det virker som mange har «dreisen på sakene». Nå kommer det et sånt langt «jeg suger»-innlegg hvor jeg deler mine gode og dårlige erfaringer rundt mitt forhold til det motsatte kjønn
En del av disse tingene er ting jeg ikke forteller til NOEN (selv ikke mine beste venner), fordi det er for personlig. Beklager hvis det er for langt, men vil bare belyse alle sider av det. Vil veldig gjerne høre deres tanker rundt temaene også.
Jeg ser vakre, søte og tiltrekkende jenter hver dag, her hvor jeg studerer på sørlandet. Hundrevis, bokstavelig talt. Men jeg er faktisk ikke i stand til å kommunisere med noen av de. Jeg er han som bare dagdrømmer, sender blikk og smiler. Har siden barndommen vært en veldig beskjeden fyr og har også slitt litt med å få nære venner. Folk kan mistolke meg som arrogant og overlegen.
Har
skrekkelig dårlig game og roten ligger trolig i at jeg har vel så dårlig «inner game». Etter alle disse årene med det så har det begynt å tære veldig mye på selvfølelsen. Burde ikke gjøre det, men jeg tenker usunt mye på det.
Får tidvis komplimenter for utseende og stil. Søte (men litt fulle) jenter har sagt rett ut at jeg er fin, kjekk, etc. Jobber også deltid i bar, og der får jeg en del blikk og smil. Det er jo smigrende
Så akkurat det ytre er ikke noe jeg tenker veldig mye på. Venner av meg sier de ikke forstår hvorfor jeg sliter med å «hook up», men selv vet jeg ganske godt hvorfor. Jeg mangler nok den grunnleggende forståelsen av hvordan man skaper tiltrekning.
De (mange) tilfellene der kommunikasjon og tiltrekning svekkes: Så fort jeg havner i en interaksjon eller samtale med ei jente jeg synes er tiltrekkende så blir jeg keitete, veldig selvbevisst, stiv (not in that way you perv), anspent og, rett og slett, unaturlig. Å være flørtende, gøyal og leken er vanskelig for meg.
En typisk samtale med ei søt jente vil vare i 3-5 minutter. Hun har da sannsynligvis først sendt meg et «hei, du var søt»-blikk. Ender ofte opp med ting som «Javel, studerer du her eller?», «Hvor pleier du oftest å dra ut?» bla bla bla. Pjatt. Om hun ikke alt har dødd av kjedsomhet innen 3-5 minutter så ender det med at hun sier «Må gå og finne vennene mine. Var hyggelig å møte deg!». Avvist. Instantly friendzoned.
Jeg er ikke en som blir kjent med nye folk på byen i den frekvensen jeg ønsker. Er bevisst på å ha bra kroppsspråk, klesstil, og å ha en imøtekommende holdning. Likevel føler jeg noen ganger at folk ser igjennom det og ser taperen bak fasaden. Å «approache» ei tiltrekkende jente jeg ikke har møtt før skremmer livsskiten ut av meg. Det er jeg modig nok til å gjøre noen få ganger og det ender enten a) FORT og KLEINT med at hun snur seg og går eller b) med en sånn typisk samtale som beskrevet ovenfor. Det føles heller aldri naturlig for meg å spørre om nummeret, fordi vi har i grunn ikke mer å snakke om, og det tror jeg ofte hun også tenker.
Eksempel: Senest i helgen kom et par søte jenter ut på røykeområdet på et utested jeg var på og spurte om å «bomme en sigg». På sekunder gikk jeg fra å være helt normal til å stivne og begynne smått å skjelve. Endte opp med å snakke mer med kollegaen min enn disse to jentene (som åpenbart kom bort for mer enn bare røyken), om jeg i det hele tatt sa noe. «Finn på noe gøy å si.... tenk tenk tenk». Helt håpløst. De takket jo for røyken og gikk. Med min dårlige holdning så forventet jeg ikke noe mer ut av den situasjonen. Jeg forventet ikke at det skulle føre til noe mer, fordi det gjør det sjeldent ellers. Jeg forventet ikke mer av meg selv der og da. Dette er helt feil innstilling og det er jeg klar over.
I psykiatri og i snakk om sosial angst, hender det at begrepet tryggingsatferd dukker opp. For de med sosial angst vil eksempler på tryggingsatferd være å unngå situasjoner der man står i fare for å bli dømt av andre (snakke foran forsamlinger), holde seg i bakgrunnen i sosiale settinger, unngå å tiltrekke seg mye oppmerksomhet, kun snakke med de man kjenner godt, etc. Dette er ting man gjør for å holde angsten i sjakk. Det var dette som skjedde med disse to jentene ute på røykeplassen.
De tilfellene der god kommunikasjon (m/mer) kan oppstå (neida, det går ikke til helvete hver gang):1) Jeg kan ha helt normale, morsomme og dustete samtaler med jenter -
om jeg ikke finner de tiltrekkende. I disse situasjonene er jeg akkurat så avslappet som jeg ville vært med mine guttevenner.
2) Saken er også en helt annen
dersom jenta (pen) helt fra starten viser sterk interesse og er veldig på'n. Det er egentlig kun i disse tilfellene jeg synes det er lett å «sveive det i land», åpenbart. Noen ganger virker det FOR lett, og det kan da ende opp med sex samme kvelden, og tidvis dates eller forhold som følge. Men dette er ofte jenter jeg er middels + tiltrukket av og det skjer i snitt 2-3 ganger i året. Og jeg stikker mye ut. Problemet med det er at jeg har pleid å «nøye meg med det jeg får», og jeg vet det er skadelig for utviklingen min. Det er en skikkelig loser attitude.
Jeg ender aldri opp med å gå for de jentene jeg virkelig er tiltrukket av og det fører videre til veldig negative tanker om meg selv. Jeg spør meg selv hvorfor jeg er så feig, hvorfor jeg aldri lærer og hvorfor jeg alltid ender opp med å stå oppi den samme gjørma, år etter år. Har jeg en hjernefeil som gjør at jeg ikke er i stand til å ta til meg alt det fornuftige jeg hører og leser? Tenker ofte at det er helt patetisk at en 27 år gammel mann går rundt med så dårlig selvfølelse. Dette burde jeg kanskje ha vokst ut av. Og det vil sikkert noen av dere være enig i. Jeg hører ofte «tro på deg selv, vær mer selvsikker, bare gå opp til henne og si noe kult, skru på sjarmen» etc. Tro meg, if I only knew how...
Så, mine spørsmål:
1) Hvor begynner man med å ta tak i problemene med sånne tankemønstre?
2) Er nøkkelen å «approache» så mange man kan, drite i avvisning, og bare kjøre på til det blir jackpot?
3) Hvordan går man fra trivielt PJATT og over til FLØRTING?
Kommentarer er mer enn velkomne!
