Mr Big : Han jeg aldrig klarer glemme.

[Miss Føniks]

Jeg har flere ganget tenkt på å formulere dette innlegge, men har ikke vist hvor jeg skal begynne.

Dere har jo hørt historien om Cerrie og Mister Big. De blir sammen, gjør det slutt, blir sammen, gjør det slutt osv. Cerrie dater andre men og prøver og gå videre, men ender alltid opp med og gå tilbake til Mister Big. Det er liksom noe helt eget med akkurat han.

Jeg har det på samme måten med en i livet mitt. Vår historie minner meg veldig om disse to. Vi har dog aldri vært offisielt sammen, men begge omtaler hverandre som «xn». Han har forpliktelses angst og er litt for glad i damer(Akkurat som Mister Big, litt player). Det er ingen som har såret meg mer en han, men er heller ingen jeg har vært og er mer glad i en han. Han betyr mye for meg tross alt vi har vært igjennom.

Hver gang jeg har prøvd å trekke meg unna og gå videre, prøver han og gjøre meg sjalu for og "vinne meg tilbake". Snakker om andre damer som prøver seg på han, fortalte at en ny god vennene av meg er xn han. Noe som ikke stemte.....de hadde hat sex 1 gang for lenge side og det var alt. De gangene jeg har bryte helt og begynt og Date en annen en han, kommer han med små frekke kommentarer «jasså er det her de opptatte jentene henger» når jeg var ute med vennene. Og forteller full til felles venninner på fest at "Hvorfor kunne ikke jeg ventet på han til han ble klar for mer? At han følte seg brukt" Han klarer aldri holde seg mer en 1-2 måneder før han ringer meg full og vil ses. Ser han meg ute, holder han øye med meg hele kvelden....Jeg får kommentarer av folk som ikke kjenner han "jøss og for et drepe blikk han der sender meg"
Fordi jeg snakker med andre gutter og/eller blir sjekka opp.,  Dette har foregått i snart 5 år! Og på denne tiden er jeg den eneste han har vært noe i nærheten av seriøs med.

De siste månedene har vi begynt å sove sammen igjen, hver helg. Vi møtes ute, har det gøy og sover hos han. Vi pleier somoftest ikke ha sex, vi sover sammen.  Men vi ses ikke så mye ellers. Vi har også mange felles venner, som gjør at vi ses ganske mye i den forbindelse.

Dette blir i lengden veldig tungt for meg, som ønsker et forpliktende forhold. Han sier at han hadde aldri vært utro vis han var sammen med noen, at han er red for og bli såret. At det skal mye til før han blir sammen med noen. Men han blir veldig sur/sjalu vis noen prøver seg på meg.

Prøvde og ta det opp med han, men han er ikke en lett person og snakke om dette med. Jeg spurte han : Hva er det vi driver med, hva er dette? Og hva tenker du om dett her?
Hvor han fortalte at vi har det jo gøy sammen og at han bryr seg om meg, at han har ikke tenkt så mye rundt det. At han har hatt så mye annet og tenke på når bestefaren hans døde. At han er så travel i hverdagen(jobb og trening) At han tar ting som det kommer her og nå. Jeg fortalte han at du vet at jeg ikke gidder dette opplegge her i lengden, vis det ikke skjer noe ene eller andre veien. Han sa at jeg fikk han til å tenke noe veldig. Jeg følte vel at han drev og gjentok seg selv på de same tingene.

Dette er forklart i korte trekk, det er veldig mye som har skjedd i løpet av disse årene.
Han begynner og nærme seg 30 årene nå...

Jeg vet godt at han ikke er bra for meg, jeg syns han bare kommer med mange unnskyldninger hele veien for å holde på meg. Jeg klarer aldri få han helt ut av hode.
Hva tenker dere? Er det noe som helst håp for at ting kan forandre seg?

Jeg vet at jeg burde gi faen, men jeg klarer ikke la være ;/
Jeg takler ikke tanken på og se han med noen andre en meg....

Skulle ønske det fantes en av og på knapp for følelser.
"The heart has it's reasons for which reason doesn't know"

Vet ikke helt hva jeg vil frem til her, trengte bare å lufte tanken og kanskje få noen kloke innspill fra dere

[Miss Føniks]

Problemet til Mr. Big var at han aaaaldri ville binde seg til Carrie før hun gjorde det veldig tydelig for ham at hun ville ha en som ville binde seg og som var stabil. Det var først etter at hun ble sammen med russeren og flyttet til Paris at Mr. Big "skjønte" at det var Carrie han ville ha.

Nå er jo dette et serie og en lykkelig slutt er mer selvfølgelig der enn i virkeligheten. Men det du derimot burde ta fra det er å gjøre det veldig klart at du har lyst på et forpliktende forhold med en som er stabil. Du legger på en måte selv opp til hvordan forholdet deres blir når du går tilbake til ham selv om han ikke har endret mening rundt/bestemt seg for å gå inn i et forhold med deg.

Dere har et godt poeng begge to.
Han har 2 eldre brødre som er like ille, "evig single" og jente magneter.
Ikke akkurat gode forbilder...

Jeg har prøvd og gjøre det klart tidligere hva jeg vil, hvor han enten har sakt han ikke er klar for forhod. Eller at han ikke vet hva han vil....Er tross alt snakk om 5 år snart...
Når jeg tok det opp sist for over 1 år sidne, når vi holdet på veldig og var på det mest "særiøse" eller hva man kan kalle det. Sa han at han var usikker på følelsene sine,forid han ikke fikk sommerfugler hver gang han så meg.Vel,det får da ikke jeg heller etter så lang tid. Er ikke usikker på hva jeg føler for det om...... Da valgte jeg og trekke meg unna lenge forid jeg ble så sliten av det....og fordi jeg tok han i og kline med en jente på byen.

Jeg har blitt mye flinkere til og snakke face til face om hva jeg føler og tenker nå,en tidligere.
Så jeg spør han mye mer direkte om ting generelt sett nå en før.

Ble veldig overasket når jeg fant ut at han hadde sakt til min vennine full, "hvorfor kunne hun ikke ventet til jeg ble klar for mer?"
Da ble jeg ganske satt ut og sint på en gang, fordi jeg opp igjennom har gitt han så mange sjangser.
Dette var i forbindelse med han jeg detet før jul en gang at han sa dette.  
Det er ganske slitosmt og holde på sånn at og frem ;/

Han rotet jo litt med ei selv akkurat da, som ikke varte lenge. Han drev jo og skulle fortelle meg om denne jenta som var så interessert i han.
(Han var nok "utro" mot henne med meg...etter det ikke ble mer med han jeg datet. Var det HAN som ringte å maste på meg om å sove sammen. Jeg sa nei først,men han overtalte meg.)
Vi møte denne jenta på byen for en stund siden, hun ble jo kjempe sint når hun så meg sammen med han. Han snakket litt med henne for og roe hun ned,og ba meg vente 2 minutter. Han hang med meg hele kvelden,og vi dro hjem sammen. Som vi har gjort siste 4-5 månedene nå.
Han er vannskelig og skjønne seg på til tider.

Jeg veskler melleom og føle meg brukt,og føle at han bryr seg om meg....
Altid meg han går tilbake til hver gang.

Uff, jøsses for et drama liv når jeg ser det skrevet ned sånn ;/

Hvordan kan jeg eventuellt ta det opp på best mulig måte?
Han setter veldig lett opp forsvarmurene sine.

Har lurt på og vinkle det og spøre mer ut hvorfor han er så red for og bli såret.
Han har tidligere sakt at xn var utro,det er mange år siden han har vært ordentlig sammen med noen i et forhold. Før han ble kjent med meg.

Spøre han hva som skal til for at han skal bli sammen med noen(når han sier det skal så mye til). Om han tror han kommer til og angre senere,vis vi ikke prøver og se om det kan bli noe særiøst mellom oss?

Sånn som vi holder på ødeleger vi jo for begge når det gjelder og gå videre å finne noen ny.
Vis det er den veien dette går.

Syns det er vannskelig og ta opp,for han er typen man må dra orda ut av...

[Andreas GV]

Hold et øye med usminket.no fremover

Dette er akkurat det jeg og Lars snakker om på Sjarmskolen. Problemet er ikke at han "har dårlig erfaringer med jenter", "er redd for å bli såret" osv. Det er bare unnskyldninger for å slippe å si det som er det egentlige problemet hans: At han ikke føler nok (emosjonell) tiltrekning til deg.

[Miss Føniks]

Hold et øye med usminket.no fremover

Dette er akkurat det jeg og Lars snakker om på Sjarmskolen. Problemet er ikke at han "har dårlig erfaringer med jenter", "er redd for å bli såret" osv. Det er bare unnskyldninger for å slippe å si det som er det egentlige problemet hans: At han ikke føler nok (emosjonell) tiltrekning til deg.

Takk, jeg følger spent med

Det er jeg nok klarover ja.....
Hva er det som skal til for at en gutt får emosjonelle følelser for en jente fremfor de mer seksuelle følelsene?
Dere gikk kort inn på tema i et av de nye blogg innleggene dere,om emosjonell tiltrekning og seksuell tiltrekning.
Hva skal til? (er selvfølgelig noe individuelt)

Men han forvirrer meg når han blir sjalu vis andre prøver seg på meg.
Da kan han bryte inn for og få oppmerksomheten min. Andre ganger har han gått "tilfeldigvis" forbi,og dyttet borti kompisen min som jeg danset med på dansegulvet.(bare en god kompis for min del,men det var en han ikke kjente selv).
Og de sure/såre kommentarene han da kan komme med både til meg og felles venner vis jeg har prøvd og Deta noen andre.

Han holder seg jo aldri unna meg i lengden, vi ender alltid ender opp med og holde på. Igjen og igjen.
Er lei og sliten av denne følelsekarusellen at og frem.

Begge har behov for bekreftelse og nærhet fra noen kanskje?
Må vel innrømme at jeg er heller med han i blant, en et "one night stand".
Men det hindrer meg samtidig i å gå videre. Dette er blitt et veldig stort problem for meg...

[Roman]

Er vanskelig å glemme noen du ser titt og ofte.
Virker derimot som om du har satt han på en pedestal, og er redd for å miste han, slik at du føyer deg, og drar hjem sammen.

Min synsing

Om han ikke er villig til å drite i unnskyldningene, why bother... Du har ALLTID et valg.
Det vanskeligste er jo å si at du ikke vil ha noe med han å gjøre.

[Solskinn]

Kom en tur inn til Oslo til meg missi Ring hvis du trenger en å snakke med.
Du er en så flott jente, med så mange fine gode kvaliteter!
Ta ett oppgjør med han. Fortell han alt du føler, fortell han alt du forteller her.
Det har gått såpass lang tid at han "tåler" å høre det.
Allle de råd du har gitt til meg...Gi de til deg selv også.
Fordi du fortjener det beste, og fordi du er den du er.

[QueenB]

Begge har behov for bekreftelse og nærhet fra noen kanskje?

her er du inne på noe. tror nok han er veldig glad i bekreftelsen han får fra deg, + at han sikkert er veldig glad i deg også. Men kanskje du likevel ikke er den ultimate drømmedama han alltid har sett for seg, så det er derfor han holder litt igjen?
Kanskje. Jeg skjønner du blir frustrert og forvirret av han! og det er nok sant som Andreas sier, men det er fortsatt forskjell på teori og praksis. De teoretiske årsakene kan vi alltids tenke oss til selv, men problemet er ofte at gutter, til tross for at vi konkluderer med " jaja, han var bare ikke interessert nok", fortsatt oppfører seg forvirrende. Jeg synes det er en stor vits at menn skal være det logiske kjønn, fordi ingenting av det de sier/gjør henger på greip. Dessuten er det mulig at han er forvirret selv.

Men jeg tror uansett at løsningen er å bli kvitt han så fort som mulig. Hvis du er carrie, så skal jeg være Miranda og si: HAN ER IKKE BRA FOR DEG, CARRIE! haha  Hvis jeg var eg, hadde jeg tatt en alvorsprat med han, og sagt det du har skrevet her: du er lei, du blir sliten av han, kan han ikke bare bestemme seg osv. du kan si det på en ordentli måte, eller be han dra til helvete. På dette tidspkt. tror jeg ikke det har så mye å si. Dump han og kom deg videre i livet. Du må ville det selv.

fun fact: virkelighetens Carrie, Candace Bushnell, som skrev boka, giftet seg med han som Aidan-karakteren er basert på. Hun fikk aldri Mr. Big.


Lykke til!

[Miss Føniks]

Er vanskelig å glemme noen du ser titt og ofte.
Virker derimot som om du har satt han på en pedestal, og er redd for å miste han, slik at du føyer deg, og drar hjem sammen.

Min synsing

Om han ikke er villig til å drite i unnskyldningene, why bother... Du har ALLTID et valg.
Det vanskeligste er jo å si at du ikke vil ha noe med han å gjøre.

Har nok muligens satt han på en pidestall ja, en ufortjent en....
Ja det er vanskelig og vrient når vi ses så ofte, kutte han helt ut kommer jeg ikke til og gjøre.
Jeg må kutte ut og gå på det utestedet der mine venner pleier være for å unngå han,og det kommer jeg ikkt til og gjøre. Holde meg hjemme alene i stede for og bli med venner? nei
En av grunne er at vi er i den samme venngjengen, og blant annet er sammen på nyttårsaften. Jeg ønsker ikke noe ustemmning.

Kom en tur inn til Oslo til meg missi Ring hvis du trenger en å snakke med.
Du er en så flott jente, med så mange fine gode kvaliteter!
Ta ett oppgjør med han. Fortell han alt du føler, fortell han alt du forteller her.
Det har gått såpass lang tid at han "tåler" å høre det.
Allle de råd du har gitt til meg...Gi de til deg selv også.
Fordi du fortjener det beste, og fordi du er den du er.

Takk Leonaen <3 Du er et herlig menneske! Du MÅ si i fra neste gang du er i nærheten. Oslo tur hadde vært gøy, jeg må se hva jeg rekker i sommer
du vet jo mer om denne saken en jeg nevner her Ja, jeg har jo prøvd og fått et oppgjør med han for en stund side,spurte på sms  om og møtes edru og snakke lit ut om ting. Noe han selvfølgelig feigt ut. Han unnskyldte med at han er dåring på melinger,og dårlig på og snakke om sånne ting. Det er så mye jeg har lyst til og si til han,tror det ville hjulpet meg mye for og eventuelt gå videre.
Men hvor skal jeg starte? Vil jo at det skal gå inn også, må veie mine ord så det ikke virker som et "angrip" på han. Da stenger han bare ørene.

Begge har behov for bekreftelse og nærhet fra noen kanskje?

her er du inne på noe. tror nok han er veldig glad i bekreftelsen han får fra deg, + at han sikkert er veldig glad i deg også. Men kanskje du likevel ikke er den ultimate drømmedama han alltid har sett for seg, så det er derfor han holder litt igjen?
Kanskje. Jeg skjønner du blir frustrert og forvirret av han! og det er nok sant som Andreas sier, men det er fortsatt forskjell på teori og praksis. De teoretiske årsakene kan vi alltids tenke oss til selv, men problemet er ofte at gutter, til tross for at vi konkluderer med " jaja, han var bare ikke interessert nok", fortsatt oppfører seg forvirrende. Jeg synes det er en stor vits at menn skal være det logiske kjønn, fordi ingenting av det de sier/gjør henger på greip. Dessuten er det mulig at han er forvirret selv.

Men jeg tror uansett at løsningen er å bli kvitt han så fort som mulig. Hvis du er carrie, så skal jeg være Miranda og si: HAN ER IKKE BRA FOR DEG, CARRIE! haha  Hvis jeg var eg, hadde jeg tatt en alvorsprat med han, og sagt det du har skrevet her: du er lei, du blir sliten av han, kan han ikke bare bestemme seg osv. du kan si det på en ordentli måte, eller be han dra til helvete. På dette tidspkt. tror jeg ikke det har så mye å si. Dump han og kom deg videre i livet. Du må ville det selv.

fun fact: virkelighetens Carrie, Candace Bushnell, som skrev boka, giftet seg med han som Aidan-karakteren er basert på. Hun fikk aldri Mr. Big.

Lykke til!

Ja, han er en som trenger mye bekreftelse har jeg skjønt. Der er nok meg og han ganske like. At han er glad i meg på et vis vet jeg jo,men det er jo tydeligvis ikke nok ja. Ja det er forskjell på teori og praksis. Han er litt for umoden på mange ting,noe som nok er noe av grunnen. jeg har konkludert med "jaja. han er ikke interessert nok" mange ganger, trukket meg unna...og det tar ikke lenge tiden før han begynner og masse på meg og kreve oppmerksomheten min ute på byen. dette skjer hver gang uten unntak. Da begynner man jo og tenke" er det noe der allikevel? For det er faktisk ikke sex han pleier masse mest om. Det presser han meg aldri til. Hadde det vært det,så hadde jeg tenkt litt annerledes.
Jeg tror han er ganske forvirret generelt sett med hva han vil med livet sitt. Han har ofte mange dårlige unnskyldninger for ting. Det gjelder ikke bare til meg. Både meg og vennegjengen syns ofte han feil prioriterer,er mer en gutt en mann enda på mye. Og veldig "mamma dalt". Jeg hadde ikke taklet og henge så mye med familien min faste tider i uken som han gjør. Og dette velges fremfor venner og jenter/meg.

Han har fortalt at han ikke blir forelsket som før lenger,som han ble da han var yngre. At han ønsket en han fikk sommerfugler med hver eneste gang han så jenta.
Jeg mener at helt likt som da man var 14 føler man det ikke. Fordi opplevelsen av forelskelse er overveldende første gangen, fordi den var ny!
Derfor vil den ikke oppleves like overveldende senere.fordi man gjenkjenner den. Det går heller ikke an og konstant ha denne følelsene hele tiden, over en lang periode.
Jeg fortalte denne grunnen hans for og ikke bli sammen kom opp for 1,5 år siden) til felles kompis av oss. Han bare lo og sa "lykke til,da kan han lete lenge".

Ja, jeg vet jo innerst inne at det beste er og klare og bryte. Jeg trenger en stabil fyr som vet hva han vil,ikke bare med forhold med generelt sett i livet sitt. Er under eksamens tid nå,så er litt red for og miste konsentrasjonen vis jeg gjør det akkurat nå. Derfor utsetter jeg det litt, har jo begynt og ta opp ting med han i det minste. han blir nok grillet mer fremover. Fortsetter det som dette(noe jeg antar det gjør),må jeg samle styrke til og bryte.

Få ta et steg av gangen. Det er hardt og gi slipp på noen som har vært en del av livet over så lang tid. Spesielt når jeg reagerer så sterkt vis noen andre prøver seg på han.
Jeg blir utrolig sjalu og irritert innvendig,og må kjempe med meg selv for og vise det minst mulig utad.

Setter veldig pris på og kunne rådføre med en så flott gjeng med mennesker som har mye klokt og komme med

[Roman]

Takk Leonaen <3 Du er et herlig menneske! Du MÅ si i fra neste gang du er i nærheten. Oslo tur hadde vært gøy, jeg må se hva jeg rekker i sommer
du vet jo mer om denne saken en jeg nevner her Ja, jeg har jo prøvd og fått et oppgjør med han for en stund side,spurte på sms  om og møtes edru og snakke lit ut om ting. Noe han selvfølgelig feigt ut. Han unnskyldte med at han er dåring på melinger,og dårlig på og snakke om sånne ting. Det er så mye jeg har lyst til og si til han,tror det ville hjulpet meg mye for og eventuelt gå videre.
Men hvor skal jeg starte? Vil jo at det skal gå inn også, må veie mine ord så det ikke virker som et "angrip" på han. Da stenger han bare ørene.

Lur han med sex 
-Ja, jeg er faktisk seriøs.

Han har fortalt at han ikke blir forelsket som før lenger,som han ble da han var yngre. At han ønsket en han fikk sommerfugler med hver eneste gang han så jenta.
Jeg mener at helt likt som da man var 14 føler man det ikke. Fordi opplevelsen av forelskelse er overveldende første gangen, fordi den var ny!
Derfor vil den ikke oppleves like overveldende senere.fordi man gjenkjenner den. Det går heller ikke an og konstant ha denne følelsene hele tiden, over en lang periode.
Jeg fortalte denne grunnen hans for og ikke bli sammen kom opp for 1,5 år siden) til felles kompis av oss. Han bare lo og sa "lykke til,da kan han lete lenge".

Høres ut som enda en dårlig unnskyldning til å forplikte seg, eller at han følger en illusjon.
Jeg tenkte det samme før, let´s face it, hvor sannsynlig er det at du får skikkelig sommerugler i magen? Jeg føler at denne sommerfuglfølesen kommer av at det er noe "ukjent", og du vil jo miste denne følelsen mer og mer jo eldre du blir om du har datet endel mennesker, slik du sier. Du blir rett og slett usikker når noe er ukjent, fordi du vet ikke hva utfallet blir. Jeg tror at han vet at han kan snurre deg rundt fingeren hvis han bare jobber med deg nok, og jeg tror at det er derfor han ikke får samme "feelinga" for deg.

Setter veldig pris på og kunne rådføre med en så flott gjeng med mennesker som har mye klokt og komme med

Man bør jo heller ikke ta alt for god fisk, alt det jeg sier kan jo for saktens skyld bare være drit
Men ja, det positive er at du får et metaperspektiv(overperspektiv) på situasjonen du er i, noe som er vanskelig når du selv er "dypt" inne i det. Og jeg er overbevist om at vi som mennesker ville hatt problemer med å "vokse", uten denne muligheten til å rasjonalisere.

Et siste poeng fra min side: Om floken er umulig å løse opp, så må en nok ende opp med å kaste hele garnnøstet.

[Miss Føniks]

Takk Leonaen <3 Du er et herlig menneske! Du MÅ si i fra neste gang du er i nærheten. Oslo tur hadde vært gøy, jeg må se hva jeg rekker i sommer
du vet jo mer om denne saken en jeg nevner her Ja, jeg har jo prøvd og fått et oppgjør med han for en stund side,spurte på sms  om og møtes edru og snakke lit ut om ting. Noe han selvfølgelig feigt ut. Han unnskyldte med at han er dåring på melinger,og dårlig på og snakke om sånne ting. Det er så mye jeg har lyst til og si til han,tror det ville hjulpet meg mye for og eventuelt gå videre.
Men hvor skal jeg starte? Vil jo at det skal gå inn også, må veie mine ord så det ikke virker som et "angrip" på han. Da stenger han bare ørene.

Lur han med sex 
-Ja, jeg er faktisk seriøs.
he he han er som regel så daff og vil bare sove når vi kommer hjem fra byn :p

Han har fortalt at han ikke blir forelsket som før lenger,som han ble da han var yngre. At han ønsket en han fikk sommerfugler med hver eneste gang han så jenta.
Jeg mener at helt likt som da man var 14 føler man det ikke. Fordi opplevelsen av forelskelse er overveldende første gangen, fordi den var ny!
Derfor vil den ikke oppleves like overveldende senere.fordi man gjenkjenner den. Det går heller ikke an og konstant ha denne følelsene hele tiden, over en lang periode.
Jeg fortalte denne grunnen hans for og ikke bli sammen kom opp for 1,5 år siden) til felles kompis av oss. Han bare lo og sa "lykke til,da kan han lete lenge".

Høres ut som enda en dårlig unnskyldning til å forplikte seg, eller at han følger en illusjon.
Jeg tenkte det samme før, let´s face it, hvor sannsynlig er det at du får skikkelig sommerugler i magen? Jeg føler at denne sommerfuglfølesen kommer av at det er noe "ukjent", og du vil jo miste denne følelsen mer og mer jo eldre du blir om du har datet endel mennesker, slik du sier. Du blir rett og slett usikker når noe er ukjent, fordi du vet ikke hva utfallet blir. Jeg tror at han vet at han kan snurre deg rundt fingeren hvis han bare jobber med deg nok, og jeg tror at det er derfor han ikke får samme "feelinga" for deg.

Hm kan kanskje være noe der. Men har begynt og bli flinkere til og sette foten ned nå. Har det mye bedre med meg selv nå,så det er nok grunnen.

Setter veldig pris på og kunne rådføre med en så flott gjeng med mennesker som har mye klokt og komme med

Man bør jo heller ikke ta alt for god fisk, alt det jeg sier kan jo for saktens skyld bare være drit
Men ja, det positive er at du får et metaperspektiv(overperspektiv) på situasjonen du er i, noe som er vanskelig når du selv er "dypt" inne i det. Og jeg er overbevist om at vi som mennesker ville hatt problemer med å "vokse", uten denne muligheten til å rasjonalisere.

Et siste poeng fra min side: Om floken er umulig å løse opp, så må en nok ende opp med å kaste hele garnnøstet.

Bra utsangt hm

Vi holder jo på enda.....hatt det veldig koselig sammen ute sammen siste helgene. I går klinte vi på festen hans flere ganger,foran alle andre,det er ikke noe vi har pleid.
Og på byn spurte han meg om lov til og snakke litt med en annen dame. Aldri sakt han må spør meg om det :p Jeg får ikke sommerfugler av han så ofte lenger,men vet godt hvor glad jeg er i han. Kommer til og ta det opp med han igjen om litt. Fikk veldig mange spørsmål fra kompisene hans i går, om hva som skjer mellom oss. Hvor jeg ikke har noe svar å gi

[Andreas GV]

Kommer til og ta det opp med han igjen om litt.

Hvorfør ødelegge noe som går riktige veien med å stresse han? La han heller ta det i sitt tempo.

[Miss Føniks]

Kommer til og ta det opp med han igjen om litt.

Hvorfør ødelegge noe som går riktige veien med å stresse han? La han heller ta det i sitt tempo.

Du har egentlig et poeng der Jeg koser meg jo selv akkurat nå også.
Er vel det at dette har foregått ganske lenge. Tålmodighet har han fått bøtter av,emn da var vel ikke tiden moden?

Jeg ønsker bare og se en vis fremgang. Med det mener jeg at jeg har lyst at vi kan prøve og finne på ting sammen. Alene, edru!
Det er da ikke for mye for langt?
Betyr jo ikke at man må definere ting med det første av den grunn.

Men har jo skjønt at sånne ting for han er en "big" deal?
Mens jeg ser på det som en måte og bli bedre kjent kose seg ,og finne ut av ting.

[veroni2011]

Kommer til og ta det opp med han igjen om litt.

Hvorfør ødelegge noe som går riktige veien med å stresse han? La han heller ta det i sitt tempo.

Du har egentlig et poeng der Jeg koser meg jo selv akkurat nå også.
Er vel det at dette har foregått ganske lenge. Tålmodighet har han fått bøtter av,emn da var vel ikke tiden moden?

Jeg ønsker bare og se en vis fremgang. Med det mener jeg at jeg har lyst at vi kan prøve og finne på ting sammen. Alene, edru!
Det er da ikke for mye for langt?
Betyr jo ikke at man må definere ting med det første av den grunn.

Men har jo skjønt at sånne ting for han er en "big" deal?
Mens jeg ser på det som en måte og bli bedre kjent kose seg ,og finne ut av ting.

Over 5 år med han har dere aldri gjort ting sammen alene og edru? Se på film, cafe, gå en tur, eller what ever..?

[Miss Føniks]

Kommer til og ta det opp med han igjen om litt.

Hvorfør ødelegge noe som går riktige veien med å stresse han? La han heller ta det i sitt tempo.

Du har egentlig et poeng der Jeg koser meg jo selv akkurat nå også.
Er vel det at dette har foregått ganske lenge. Tålmodighet har han fått bøtter av,emn da var vel ikke tiden moden?

Jeg ønsker bare og se en vis fremgang. Med det mener jeg at jeg har lyst at vi kan prøve og finne på ting sammen. Alene, edru!
Det er da ikke for mye for langt?
Betyr jo ikke at man må definere ting med det første av den grunn.

Men har jo skjønt at sånne ting for han er en "big" deal?
Mens jeg ser på det som en måte og bli bedre kjent kose seg ,og finne ut av ting.

Over 5 år med han har dere aldri gjort ting sammen alene og edru? Se på film, cafe, gå en tur, eller what ever..?

Ikke bare meg og han sammen alene nei. Sært,jeg vet!
Det viktigste for han er fotballtreinga og familien.
Han spiser middag hjemme hos familien sin 2 ganger i uken. Og spiller kamp 2 ganger i uken i tilegg. Og det pleier som oftest å komme foran andre ting. Han er like vannskelig med venner mange ganger.

[veroni2011]

Det er litt sært kanskje ja, spesielt hvis du har vært ute etter noe mer enn en kosevenn du hooker opp med på byen.
Å være opptatt med aktiviteter flere kvelder i uken er jo normalt, selv om å spise middag fast med familien 2 kvelder i uka kanskje er noe utradisjonelt hvis han pusher 30. Uansett, familiemiddager eller ikke, det er jo plenty med tid igjen til å sosialisere.

Er dette noe du har prøvd å få til flere ganger før, å få han med ut på noe. Bare dere to? Men han har takket nei da eller?