Fortiden min består av et liv med sosialt angst og dårlig selvtillit. Jeg har stor grad isolert meg foran pc'en på fritida mi i hele ungdomsperioden. Nå er det ikke det i seg selv jeg ønsker å diskutere i denne tråden, men heller det problemet at jeg har gått glipp av en del "allmenn-kunnskaper" og fått snevre interesser i den perioden, samt problemer med å finne egen identitet. Er i utgangspunktet PC og spill-freak, kan det meste på den fronten og er fornøyd med det. Men har lyst på å få flere interesser som jeg kan prate med folk om, og synes det er vanskelig å finne noe jeg kan sette meg skikkelig inn i. Jeg føler i stor grad at jeg prøver å gjøre det "bare" for å få mer å prate om, og dabber av etter forsøk.
For å ta et eksempel: Det plager meg veldig at jeg ikke henger med når folk snakker om kjente skuespillere, artister etc, og føler meg ganske tom etter flere "har du ikke hørt om--"-type kommentarer. Jeg har derfor den siste tiden sett på en del filmer, men føler at jeg ikke kommer noen vei. Trives fint med å se filmene, men jeg blir ikke noe særlig klokere på de tinga jeg nevnte.
Det er litt verre når det kommer til musikk. "Alle" har en favoritt-artist de liker å høre på. Jeg har ikke noe imot å høre på musikk, men har stort sett kun hørt på "det som står på fra før", og jeg synes ikke et slikt svar er noe gøy når noen spør meg om hva slags musikk jeg liker. Jeg synes det rett å slett er vanskelig å finne spesifikke artister jeg liker å høre på. Når jeg velger musikk selv så blir jeg lei av det jeg velger, men om noen andre setter på musikk så er det meste greit.
Disse eksemplene gjør at jeg synes det er vanskelig å finne en egen "identitet" utover å være nerdete, og går utover selvtilliten min. Selv om jeg til en viss grad er litt mer sosial nå enn før, så synes jeg disse tinga holder meg igjen for å virkelig starte på selvutviklingen min, og å begynne å sjekke jenter (som jeg har veldig lyst til) og å utvide nettverket. Lite erfaring fra fester og andre sosiale sammenkomster hjelper heller ikke.
Jeg føler jeg har lite å snakke om, og sliter med å få mer å snakke om på et blunk. Dette gjelder også med venner jeg har fra før av, men de er derimot flinke til å starte samtaler, så det er ikke et stort problem der.
Noen som har hvert i lignende situasjoner, eller har noen tips, ideer eller forslag til hva jeg kan gjøre? Eller i det minste hvordan jeg skal takle situasjonen best mulig uten å faktisk framstå som en "tom" person for nye folk?
