Hei alle sammen. Skal prøve å gjøre dette så kort som mulig...
Det har seg sånn at jeg begynte på videregående i august og fikk ei kjempesøt jente i klassen, en jente jeg hadde veldig lyst til å prøve meg på rett og slett. Det viste seg at jeg skulle bli veldig forelska i denne jenta etterhvert. Noen dager etter vi hadde startet på skolen fikk hun seg da kjæreste og det var selvfølgelig en type som var 20 (4 år eldre) ... Det ble altså slutt for ca tre måneder siden snart. I starten prøvde jeg å få snakket med henne mye og tok initiativ til small-talk ofte. Fikk vel god respons her, men det er vel rett og slett bare høflighet?

Det ble også en del prating på face i starten, og jeg har prøvd å holdt det gående på face hele tiden. Noen ganger har vi snakket mer, og noen ganger mindre.
Det er egentlig ikke så mye å prate om, men det som har drevet samtalene framover er at vi har begge veldig lik musikksmak, så det har gått veldig mye å i å sende hverandre sanger og snakke om dem. Det har som regel vært meg som starter en samtale, men hun har også startet en del ganger. Det er veldig opp og ned. Dette har kanskje minket en del siden starten tror jeg. Virker som jeg var mer "spennende" da og tror kanskje at jeg gjorde den feilen at jeg viste henne litt for mye interesse slik at det kanskje ble litt slitsomt for henne. Det var en periode som det virket slik, men nå har det bedret seg veldig og jeg føler ikke at jeg klenger lenger. Vi vil jo alle få det vi ikke kan ha, men det er vel ikke sååå fort gjort?
Nå over til skolen. Jeg har selvfølgelig pratet med henne en del her også, men det at bare vi to har en samtale har ikke skjedd siden starten av skoleåret hvor jeg tok initativ til small-talk. Det blir rett og slett til at vi sitter i en vennegjeng i kantina osv og prater sammen alle sammen. Klassen vår er liksom en "gjeng". Dette blir jo helt vanlige samtaler så ser ikke på disse som noen "poeng" hos henne. Og hun går ALLTID med to venninner på skuldrene. Jeg tror det hadde vært myyyee lettere å snappe fatt i henne en gang i blant for å prate litt med henne hvis hun gikk alene. Så tingen er den at jeg adri får kommet noen vei med henne. Har prøvd å vise interesse ganske så tydelig, men tror jeg bare har blitt til "the nice guy" og friendzoned. Og vet neimen ikke om hun tror jeg er interessert i det hele tatt, men bare er hyggelig...
Jeg vet at flørting er en absolutt nødvendighet, men jeg klarer bare å gjengi flørting. Ikke å starte den. Det eneste jeg har fått til på 5 måneders tid er bare noen flørte blikk som jeg har fått respons på, og noe særlig mer kan jeg ikke huske, så da kan det ikke ha vært rare greiene. Det er rett og slett tragiske resultater... Tør å gjøre veldig lite og er redd det blir så åpenbart at jeg liker henne for alle de andre da osv... Jeg vet at jenter liker meg som venn og sliter ikke å kommunisere med dem, men når det kommer til jenter jeg liker så blir jeg helt rar og dum og klarer ikke være meg selv i det hele tatt. Og alt går bort i nervøsitet. (Dette har forbedret seg veldig med denne jenta forresten, er mye mer rolig nå enn jeg var for noen måneder siden).
Dette er egentlig hvordan situasjonen har vært hittil. Og jeg "konkluderte" for en liten stund siden med at hun ikke var interessert og trekt meg litt tilbake og prøvd å ikke tenke så mye på henne. Signalene hennes har vært veldig opp og ned og det har vært veldig vanskelig å vite hva hun egentlig tenker. Jeg prøvde derfor "kino-trikset" som de fleste her på forumet kanskje kjenner til?

. Det gikk noe sånt som dette (over facebook): Jeg spurte henne om hun var stoked på the hobbit. Hun svarte nei, men lurte på hvorfor jeg spurte. Da sa jeg at jeg hadde tenkt å se den med han og han fra klassen til helgen, bare å joine hvis du vil, ta med jentene ellernoe

. Hun sa "Ja, vi blir sikkert med

" På skolen dagen veldig usikre på om de egentlig gadd eller ikke. Hun sa at hun gadd hvis de gadd, men hun hadde ikke lyst til å være med oss aleine. Det endte med at vi egentlig ikke ble noe. Hun sa hun "måtte spare penger"... og hun var i byen dagen etterpå fant jeg ut ved hjelp av et bilde på instagram, BUSTED. (tenk da gitt

) Ble ikke så lei meg av dette. Jeg hadde det gøy med kameratene mine, men var selvfølgelig kjipt. Kanskje hun ikke hadde tørt å dratt med oss alene selv om hun egentlig hadde hatt lyst, men dro heller med venninnene i byen dagen etter?... Er kanskje litt optimistisk nå, eller?
Hadde egentlig lagt henne litt på is en periode, men nå føler jeg at jeg har veldig lyst til å prøve litt igjen. Få flørtinga på plass og se hva som skjer?
Samtidig som jeg nå flere ganger har "konkludert" med at hun ikke er så veldig interessert likevel, så føler jeg at det bare
må ligge noe der mellom oss... og det som gir meg mest grunn til å tro dette er noe som har vart en god stund nå. Vi har så syyykt mye øyekontakt. I klasserommet og over alt hvor jeg ser henne egentlig. Det er veeldig lett å møte blikket hennes. Jeg ser selvfølgelig mye bort på henne, men det er mange ganger jeg også bare ser meg rundt og "tilfeldigvis" møter blikket hennes og hun ser bort fort, akkurat som at hun så på meg rett før. Det er bare snakk om korte blikk, noen ganger lengere, men det mærkes godt... Spørs hvem som ser bort først. Jeg er kanskje ikke så flink til å holde dem, synes det blir veldig ubehagelig ettersom jeg liker henne så godt. Burde jeg være den som ser bort sist? Ha litt kontroll?
Anyways. Hva tror dere? Er det håp? Eller bare å gi opp?
Dett ble veldig langt og rotete

. Og som dere kanskje skjønner så tenker jeg altfor mye og begynner å bli VELDIG desp.. håper at noen faktisk tar seg tid til å svare. Hadde betydd utrolig mye!

- Frustrert gutt på 16...