Jeg sier ærlig ifra ganske fort. Hvis det er noen jeg har vært på date med noen få ganger, og ikke kjenner godt ellers, synes jeg det er greit å bare sende ei hyggelig, men bestemt melding. Har venninner som gjerne hjelper meg med å få meldingene litt mindre hyggelige, og litt mer bestemte (dårlig på det der selv)

Er det noen jeg tror det er best for å ta en samtale, tar jeg den samtalen. Skriver kanskje først en melding, "har du tid til å snakke litt nå snart?", så de får forberedt seg litt, så sier jeg det, og avslutter som venner. Altså, ikke venner-venner, men vennskapelig/hyggelig
Selvtillit; hva er feil med å tilpasse det en sier til den personen man snakker til? Man gjør da alltid det, helt automatisk?