Ukes Oppgave: Skriv ned hva du tenker

[Casual]

Jeg lagde en ukesoppgave til Adriwen i hans lange tråd som jeg og 2 andre ble med på. Hvis dere ikke så det så kan dere gjøre oppgaven neste uke. Men vi skulle denne uken: fange oss selv når vi tenker noe vi synes er analytisk,negativt og overtenkende. Og skriv det ned... Og post det her.

Det var Jeagle,Selveste og jeg som skulle gjøre det, Adriwen ville men vil heller sjekke. Så alle som vil kan gjøre det samme.

Vi skulle oppsumere alle dagene i en fleng så jeg begynner:

Mandag:
På vei til 2 timers terapitime med kvantemedisin, en mannlig terapeut som er trivelig og lett å prate med...

"Åh da må jeg sitte i 2 timer å prate. Eller det er jo tidlig jeg kan jo sove. Da kan jeg gjøre det. Det pleier jeg jo å gjøre. Men har ikke sett han på lenge så han vil sikkert prate. Det gjør jo ikke noe det egentlig. Han forstår meg og prater ikke for å prate. Slutt å tenk så mye."
____

Går bak en jente,"landet" liksom rett bak henne....

"Hm...hva om hu blir engstelig for at jeg går rett bak hu,tenk om hu tror jeg kommer til å voldta henne. Jeg får se nedi bakken å virke uinteressert/ikke truende."


Det var faktisk bare det. Jeg tenkte ikke noe sånn resten av uka...noe jeg ble overrasket over....(men har brukt 3 uker nå tidligere til å be meg selv holde kjeft når jeg tenker "høyt"...) Jeg har blitt mer bevisst på meg selv og har klart å stoppe analyseringen ved å bli klar over den.

[Stanley]

.

[Stanley]

.

[Casual]

Beskjed til Casual: Fornøyd? Var det slik jeg skulle gjøre det?

Du lever og handler utifra ditt eget beste.Så du skal ikke gjøre andre tilfreds enn deg selv i utgangspunktet. Dette er for din egen del. Men ja det var drit bra.

konklusjon: tenke mindre - hvordan oppnå dette best mulig?

Konklusjon: Bli klar over deg selv. Tror dere virkelig vi alle hadde fortsatt å tenke sånn hvis vi hadde skrevet ned dette i 10år?? Man hadde til slutt ledd av seg selv og spurt "hva i helvete er det jeg driver med...Hvorfor gjør jeg det her" Og da forhåpentligvis slutta.

Denne oppgaven skal gjøres helt til det blir stille oppi hodet. Til negativiteten slipper seg selv. Det er ingenting som skal ta's bort eller legges til. Den skal kunne slippe seg selv jo mer du blir klar over det.

Oppgave neste uke: Når du tenker negativt så skal du identifisere hvordan du føler deg....også skal du vri den følelsen rundt og få noen andre til å føle den følelsen. Altså hvis du føler deg klein....så er det motsatte av klein,komfortabel. Da skal du få noen andre til å føle seg komfortabel.
Når de negative tankene dukker opp så får man en vond følelse. Identifiser den vonde følelsen og vri den rundt,og gi den til noen andre.

Når man feks spør noen "går det bra?" Så synes ikke jeg det er genuin empati..... Det er ofte noe man gjør for å få seg selv til å føle seg bra....da har man liksom brydd seg og kan få god samvittighet fordi man spurte...Men mange gjør det ubevisst for å gjøre seg selv tilfreds. Det kan merkes hvis de svarer "nei" og du vet ikke helt hvor du skal ta det videre å følge det opp...for så langt hadde du ikke tenkt. Du er vandt til og få et "ja"....det er jo også et ledende spørsmål som man ikke "klarer" å svare nei på. Men "går det bra" har blitt en annen måte å si hei på....fordi det betyr ofte ikke så mye... Det leder ofte opp til noe mer engasjerende så det har blitt introduksjonen til noe mer. Men legg merke til når folk spør deg og ikke klarer å "følge" opp hvis du svarer "nei".

Poenget mitt er at "går det bra" er ikke å TILFØYE noe til noen...Det er å ta det eller forlange et svar ut av de...og derfor svarer man ofte med et "ja" uansett. Oppgaven er å TILFØYE noe positivt til noen å ikke ta noe. Du skal vise genuin empati og fokuset skal være på noen andre enn DEG. Så når du får den negative tanken igjen og føler en vond følelse så skal du snu følelsen til dens motsetning,som da er noe positivt....også skal du gi det videre og få noen andre til å føle seg sånn. Da fokuserer du positivt og konstruktiv på noen andre fremfor negativt og på deg selv.

Fortsett å skriv ned de negative tankene,beskriv gjerne hvordan den tanken får deg til å føle deg.Slavisk nedskriving er det optimale for da får du med deg alt.

[Stanley]

.

[deepArne]

Når man feks spør noen "går det bra?" Så synes ikke jeg det er genuin empati..... Det er ofte noe man gjør for å få seg selv til å føle seg bra....da har man liksom brydd seg og kan få god samvittighet fordi man spurte...Men mange gjør det ubevisst for å gjøre seg selv tilfreds. Det kan merkes hvis de svarer "nei" og du vet ikke helt hvor du skal ta det videre å følge det opp...for så langt hadde du ikke tenkt. Du er vandt til og få et "ja"....det er jo også et ledende spørsmål som man ikke "klarer" å svare nei på. Men "går det bra" har blitt en annen måte å si hei på....fordi det betyr ofte ikke så mye... Det leder ofte opp til noe mer engasjerende så det har blitt introduksjonen til noe mer. Men legg merke til når folk spør deg og ikke klarer å "følge" opp hvis du svarer "nei".

Poenget mitt er at "går det bra" er ikke å TILFØYE noe til noen...Det er å ta det eller forlange et svar ut av de...og derfor svarer man ofte med et "ja" uansett.

Eg legg merke til at det stort sett er bekjente som spør "går det bra?". Gode vener veit korleis det går, og viss det ikkje går så bra vil dei uansett få vite det. Og dersom dei ønskjer å bry seg om deg vil dei heller formulere seg som t.d. "korleis går det med deg?" Synes også det er unaturleg at tilfeldige bekjente skal syne omsorg mot meg. Difor svarer eg ofte på spørsmålet "går det bra?" med "Du kan ikkje spørje sånne spørsmål, kva forventer du å få i svar?". Er klar over at det ikkje akkurat skaper gode vibber å svare på denne måten, men eg meiner denne type spørsmål er med på degenerere språk og kanskje til og med mellommenneskelige forhold. Det er overfladisk og intetsigende kommunikasjon som eg trur kjem gjennom påvirkning frå amerikanske dramaseriar. Likevel trur eg kanskje ein av grunnane til at eg reagerer så kraftig på dette spørsmålet, er at eg i dei siste åra har hatt ganske variabel livskvalitet. Du har ikkje så lyst å fortelje tilfeldig bekjente om slike ting, og då står valet mellom å lyge eller å skape klein stemning. Difor er mi meining at dersom du er flink sosialt slenger du ikkje ut slike spørsmål utan at det er ein situasjon der du oppriktig bryr deg og ønskjer å vere til hjelp.

[Jeagle]

vært uten nett noen dager, men her kommer alt sammen. kan være eg missforsto oppgaven litt og sidne jeg skrevned alt jeg over analyserte:p

mandag:
så inn i en kundes øyne under hele salgs samtalen. kunden så vekk og virket underdanig. var det jeg som stirret eller var det kundne som var underdanig.


onsdagen:
brukt store delen på og tenke over ord lyden, vi må snakke om det.

lørdagen:
etter og ha fulgt søstra til en kompis hjem. så måtte jeg tilbake til kompisne og hente ting jeg hadde glemt bla. penger, der mente helle gjengen at jeg hadde prøvd meg på henne, selv om jeg bare skulle samme veien, hun enne antydet at ejg kansje skulle vært mer direkte da jeg fant ut at jeg ikke hadde penger til bussen hjemm. analyserte og tenket meget over det.

[Stanley]

.

[Jeagle]

det jeg mener er vel hvordan det klinger, når noen sier til deg "vi må snakke sammen" det er aldri et bra tegn i mitt hode.  men jeg kom frem til hva man kan si i stede om man vil si noe til noe, eller dele av seg selv. mener personelig det er bedre og si. "jeg må si deg noe" men tilbake til topic

[Casual]

Når man feks spør noen "går det bra?" Så synes ikke jeg det er genuin empati..... Det er ofte noe man gjør for å få seg selv til å føle seg bra....da har man liksom brydd seg og kan få god samvittighet fordi man spurte...Men mange gjør det ubevisst for å gjøre seg selv tilfreds. Det kan merkes hvis de svarer "nei" og du vet ikke helt hvor du skal ta det videre å følge det opp...for så langt hadde du ikke tenkt. Du er vandt til og få et "ja"....det er jo også et ledende spørsmål som man ikke "klarer" å svare nei på. Men "går det bra" har blitt en annen måte å si hei på....fordi det betyr ofte ikke så mye... Det leder ofte opp til noe mer engasjerende så det har blitt introduksjonen til noe mer. Men legg merke til når folk spør deg og ikke klarer å "følge" opp hvis du svarer "nei".

Poenget mitt er at "går det bra" er ikke å TILFØYE noe til noen...Det er å ta det eller forlange et svar ut av de...og derfor svarer man ofte med et "ja" uansett.

Eg legg merke til at det stort sett er bekjente som spør "går det bra?". Gode vener veit korleis det går, og viss det ikkje går så bra vil dei uansett få vite det. Og dersom dei ønskjer å bry seg om deg vil dei heller formulere seg som t.d. "korleis går det med deg?" Synes også det er unaturleg at tilfeldige bekjente skal syne omsorg mot meg. Difor svarer eg ofte på spørsmålet "går det bra?" med "Du kan ikkje spørje sånne spørsmål, kva forventer du å få i svar?". Er klar over at det ikkje akkurat skaper gode vibber å svare på denne måten, men eg meiner denne type spørsmål er med på degenerere språk og kanskje til og med mellommenneskelige forhold. Det er overfladisk og intetsigende kommunikasjon som eg trur kjem gjennom påvirkning frå amerikanske dramaseriar. Likevel trur eg kanskje ein av grunnane til at eg reagerer så kraftig på dette spørsmålet, er at eg i dei siste åra har hatt ganske variabel livskvalitet. Du har ikkje så lyst å fortelje tilfeldig bekjente om slike ting, og då står valet mellom å lyge eller å skape klein stemning. Difor er mi meining at dersom du er flink sosialt slenger du ikkje ut slike spørsmål utan at det er ein situasjon der du oppriktig bryr deg og ønskjer å vere til hjelp.

Helt enig. Morsomt du svarer sånn da:D Det vil få de fleste innersluttet nordmen til å få bakoversveis I USA så er jo deres "how are you?" enda mindre empatisk....Det betyr liksom hei det... Men der svarer de med "good how are you?"..... Hvis de virkelig mente noe med det så hadde de stått frem og tilbake og svart hverandre "good how are you?"....."good how are you?"....."good how are you?".....

"men eg meiner denne type spørsmål er med på degenerere språk og kanskje til og med mellommenneskelige forhold. Det er overfladisk og intetsigende kommunikasjon"
Veldig bra formulert. Jeg synes det gjør det også. Derfor jeg blir sliten av å bo i Norge hvor det er sånn folk flest snakker til hverandre. Australia har også samme frasen som USA men de ser ut til å mene det mer(veldig oppriktig,høflig og empatisk)



Adriwen: Når DU kjenner den vonde følelsen av tanken du nettop tenkte, så skal du TENKE på hva som er det motsatte av den vonde følelsen og "gi den bort"...få noen til å føle seg sånn... Du skal tenke hvilken positiv følelse som er motsatt av den negative også gi den videre.
Det kan resultere i et smil,en klem,et kompliment....og det kommer naturlig når du fokuserer på noen andre aktivt. Men siden du ikke gjør det så fortsetter du å være nervøs. Du repeterer hele tiden da: "jeg er nervøs", "jeg er nervøs", "jeg er nervøs"....du fokuseres på deg og ditt.

Poenget er å bli klar over seg selv så derfor jeg sa det på denne måten... Men fokuset bør være på hvordan du gjør andre tilfreds..å ikke dra svar ut av de ved å spørre spørsmål og intervjue dem... Du vil føle deg mye bedre at du er direkte mot noen å gir de et kompliment enn om du står der å tenker på hvor inn i helvete nervøs du er...... Eneste grunnen for at du velger det er fordi du er vandt til det...det er en ubehagelig vane og en komfortsone....Det du ikke vet er at den andre komfort sonen på andre siden av gjerdet der gresset er grønt er BEHAGELIG...... det er den siden av gjerdet du må hoppe over til....når DEN blir vane,så blir DET din komfortsone.

[Jeagle]

identifiser følelse-> gi slipp på følelsen-> snu følelsen-> gi den følelsen videre

jeg er med videre.

[Casual]

identifiser følelse-> gi slipp på følelsen-> snu følelsen-> gi den følelsen videre

jeg er med videre.

Ja riktig bare at følelsen gir slipp på seg selv når du snur den og retter fokus på noe annet, men følelsen bør føles og ikke bli ignorert. Men når man blir bevisst på den så er det lettere å skifte fokus....poenget er ikke å manipulere den eller fjerne den.

Det er så mange som tenker at de må "fjerne" de vonde følelsene sine... Men det at vi i det hele tatt føler smerte er fordi vi kjemper IMOT av å føle den vonde følelsen,vi vill ikke føle smerte. Så når en følelse av nervøsitet dukker opp så gjør vi alt for å unngå å føle den,som gjør at fokuset på følelsen blir større og større og det gjør mer og mer vondt. Hadde man bare tillat seg selv å føle alle følelser, spesielt de vi alltid unngår:Vonde. Så kan de få passere fritt. Hele den biten om at man lever ubevisst over hva man føler og når/hvorfor er en av de viktigste bitene å bli bevisst på. Du er jo et stort skritt nærmere hvis du tørr å erkjenne vonde følelser...og enda bedre,snakke til andre om det,være ærlig.
Jenter har en vennines skulder å gråte på(følelsene kommer ut og får fri flyt) Mens gutter har "ingen". Fordi det er vi for macho til;P Og dessuten er det bedre å svelge de å bære på de resten av livet enn å slippe følelsene ut(la det flyte fritt) ....ironi btw.....

Er du sammen med en jente så kan ting gå mer "din vei" hvis du SIER at du er nervøs. Tror dere jenter er uemosjonelle roboter som aldri føler de samme følelsene? Jeg vil påstå at alle mennesker i verden kan relatere sine følelser med dine. Fordi alle har følt dem en eller annen gang. Og da har man brytt isen og har kommet nærmere hverandre...Da trenger du ikke prate overfladisk og gjøre unaturlige ting,sjekke gambits og alt mulig annet fjas. Når du tillater deg selv å VÆRE akkurat som den du er å føle akkurat det du føler, så flyter du med din natur ikke IMOT...... Og det er hele den IMOT delen som oppstår når spesielt vi menn føler en vond følelse.

Ps: Det med at jenter har nevt at de liker følsomme gutter vil jeg si er ment som: at de vil IKKE ha en fyr som neglisjerer følelser og er emosjonelt ustabil...De trenger ikke en unge de må ta ansvar for men klarer å ta ansvar for seg selv....DERFOR hadde det vært fint om han hadde kontakt med følelsene sine....derav 'følsom' gutt.
En interessant inssinkt i meg selv er at jeg pleide lett å gråte av ting som var rørende...feks.(ekstrem oppussing "move that buss" moment når familien får se sitt nye hus for første gang) hehe. Da rant en tåre..... Ettersom min fysiske helsetilstand har blitt bedre så gråter jeg ikke lenger av det samme som før. Jeg er ikke skjør lenger. Og jeg trodde jeg faktisk var sånn pusegutt som person, men der tok jeg feil. Det er lov å være følsom og vise det, men hvis du er det pga. fysiske ubalanser eller emosjonelle ubalanser så er det noe helt annet.
Og det at man mister befatningen sin rundt pene jenter kan være en av delene eller begge. Noe som viser at du ikke er en samensatt mann men en person i ubalanse.

[Stanley]

.

[Casual]

I dag så tenker jeg:

Alle tror jeg er et forumtroll. Men hva legger de i det? Jeg er et menneske i ubalanse, med psykiske og mentale problemer. Den sosiale grunnmuren er borte. Og her kommer de og skal gi meg en manipulerende selvtillitboost ved å kalle meg troll? HVA FAEN!? Jeg er et menneske i UBALANSE. Men nei, jeg skulle jo tenke positivt, å pokker. Ja, da er vel ordet TROLL forkortet for noe, og ikke ment som det som finnes i skogen og i eventyrhistorier.

JEG FØLER MEG SOM ET TROLL UTSEENDEMESSIG, TAKK FOR Å FÅ DET BEKREFTET!!!

Nei, nå gir jeg bare faen. Tenke positivt i situasjoner som dette? HVOR er det positive?

Jeg skulle ikke overanalysere. Nei, det er jo HÆFTIG lett å IKKE gjøre, da... Jiiiz...

Hva tenker du om det Casual? Jeg er et menneske i UBALANSE, ikke et TROLL?
Hvaslags mennesker er det som vanker her? Alle har jo NOE i mot meg. På side 3 av den tråden du har vært aktiv i, så omtales jeg som TROLL, HVA FAEN!?!?! Jeg er et menneske i UBALANSE, det har jeg sagt selv, det har, andre, og GV's sagt!

Ja, nå skal jeg faen meg bestille timer hos PUB, Helsesøster, og fastlegen og snakke om dette. Det er en fornærmelse, og dette er ikke bare en overanalytikert tanke, dette står svart på hvitt i flere av trådene mine! Jeg er SÅÅÅ takknemlig for den selvtillitboosten dere gir ved å kalle meg TROLL!

Troll som i å tulle og skrive masse piss bare fordi. Det har ingenting med deg som person å gjøre. Og det sa de ikke heller. De mente oppførselen din. Det at det er umulig å snakke konstruktivt å fornuft til deg.
Uansett hva som blir skrevet så kommer du med nye utfordringer for deg selv sånn at du aldri kommer videre. Det gjør oss alle hjelpeløse og du ble gitt opp av noen når du skreiv du vil få selvtillit og damer av å runke.

Det er ingen ting du egentlig kan "gjøre" får å opnå noe....så dumt det høres ut som kommer det av seg selv når du bare 'er'.....Men du tillater ikke deg selv å være...Du lever ikke i øyeblikket. Du lever i illusjonene dine,forventningene du tror andre har til deg og alt det andre som ødelegger deg.
At du hele tiden skal ha noe betyr at du tror du mangler noe og må kompansere. Men jeg hjelper ikke fordi du mangler ingenting....Tomheten er en illusjon, du føler vonde følelser fordi du fokuserer på de og da forsvinner de aldri,for det du fokuserer på får førsteprioritet til å eksistere....Så dine vonde følelser er hele livet ditt hver jævla dag....på skolen,hjemme, overalt.

Og det er ikke en fornærmelse hvis ikke du gjør det til det. Hadde du vært selvsikker hadde det ikke brydd deg. Følelsene dine er ditt ansvar og du tar ikke ansvar for de men skylder på andre. Men når det kommer negativitet fra utsiden så kommer det rett inn i deg fordi du allerede er negativ på innsiden....Det går opp i opp...alt matcher. Så dritten setter seg fast fordi du allerede føler deg som dritt. Hadde du følt gode følelser hadde omverdenen respondert annerledes til deg og gitt deg noe godt.

Det går ikke ann å snakke fornuft til noen som er ufornuftige....og det er forståelig fordi det er sånn man er i den negative syklusen... Men bare du kan få deg ut av den...og grunnprinsippet er å bli mer BEVISST

Av å sjekke blir man mer bevisst,av å runke blir man mer bevisst,av å feile blir man mer bevisst,av å ha det bra blir man mer bevisst,av å skrive ned tanker og følelser blir man mer bevisst,av å kjøre bil blir man mer bevisst.... Bevissthet er målet og prisen du får for hver ting du gjør.

Så du skal gjøre ting som gjør deg klar over deg selv.Da blir du et bedre jeg,det er det du trenger.

Oppskriften for deg synes jeg bør være:
Spise næringsrik mat
Runke
Trene
Være ærlig å åpne deg for alle mennesker.

Aktiv sjekking er kunstig og unaturlig. De "beste" medlemene på det forumet her sjekker ikke....de lever bare, og hvis de ser en jente de blir nysgjerrig på så følger de intensjonen sin.....Det er ikke unormalt å snakke med en gammel dame i parken,og man sjekker ikke hu opp....Det er heller ikke unormalt å snakke med en pen jente på trening,du sjekker hu ikke opp....
En pen jente er et medmenneske ikke en pokal,potensiell selvtillitbooster,sjekkedukke,knulledukke etc. For de som ikke behandler ALLE mennesker med respekt kan drite i å involvere seg i omverdenen. Å se seg litt nærmere i speilet å finne seg selv.

og for 1000ende gang....hvordan kroppen din ser ut på utsiden representerer hvordan du er på innsiden... Så hvis du ser noe du ikke synes ser sundt ut med kroppen din,så har du helt rett. Du er NØDT til å trene hvis hodet ditt skal være mentalt klar og litt mer fri for bekymringer....og du er NØDT til å spise regelmessig gjennom dagen og BRA mat.... Eller så fungerer ikke du som du skal fungere.... Og husk at det meste av serotininen (lykkerus) blir ikke produsert i hodet med mage og tarmkanalen!!!!! Så putter du dritt og overspiser så blir du overbelastet der.Som gjør at du ødelegger for deg selv. Så er man feit og spiser dårlig osv. så blir man ULYKKELIG.

Mange mennesker er virkelig ubevisste over hvor mye kosthold har med selvtillit å gjøre. Der har du de 2 viktigste selvtillit boosterene dine... Mat og trening.

[Jeagle]

legger bare inn uken her jeg så editerer jeg i mens.

mandag:
følte meg ensom. snude meg rundt og tenkte fuck it, så vasket jeg koppene, følte meg bedre når jeg var ferdig og ikke spesielt ensom.

Onsdag:
møtte på en som hadde en liten baby med downs, jeg tenkte stakkars man, etter det så innså jeg hvor stygg denne tanken er. men så tenkte jeg at det kansje bare var natulig sidne jeg er "ung og dum" og kom meg videre.