Quote from: Kaizer on May 28, 2013, 21:18:39 PM
Kjipt med et og halvt år. Før eksamensperioden hadde jeg sex med en som ikke hadde hatt sex på 3 år, og hun omtalte seg selv som "seksuelt frustert". Jeg spurte hvorfor det hadde gått så lang tid, men fikk bare et helt diffust svar. En annen jente som jeg holdte på med hadde passert totalt 50 sexpartnere i en alder av 20 år. Nå skal det også sies at sistnevnte hadde en venninne som også var med på det samme.
Er det ikke et lite paradoks at du ikke tør å ha sex med andre fordi du ikke har mye erfaring?
Jeg synes egentlig ikke det føles så kjipt at det er et og et halvt år siden sist. Den gangen likte jeg det ikke så veldig, mest pga. at jeg var så usikker at jeg egentlig ikke helt torde å si nei. Jeg liker ikke å skuffe folk. Og jaa, det er et stort paradoks! Men det er bare det, at jeg er vant til å mestre det jeg gjør, og når jeg strengt tatt ikke føler meg mye mer erfaren enn da jeg var jomfru, føles det veldig skummelt.
Quote from: FatBoy on May 28, 2013, 21:23:06 PM
Går ut fra at du er forholdsvis ung?
Jeg tenker:
Dine grenser er dine grenser, og alt er greit. Om du kun vil sove med gutter/menn er det jo ditt valg, og guttene må jo respektere det.
Ikke tenk at du må fire på prinsippene dine for å få det som du vil. Da vil det raskt bli en "byttehandel", du "gir sex" i "bytte" mot en å sove inntil. Da kommer du til å angre som du sier.
Men når det er sagt, gjerne utdyp et par ting, sånn at det er lettere å gi noen råd til deg om det er "hos deg" det ligger:
HVA får deg til å angre?
-om du har gjort noe som ikke er "sosialt akseptert" (aka at du har samtykket til samfunnets/miljøet ditt sin definisjon av hva som er rett og frykter å bli dømt av deg selv eller andre)
- Bryte dine egne standarder? (Altså, om du har sex med noen du ikke liker, kontra noen du LIKER. ALtså, å ha sex med noen du liker bør jo være mer greit enn å ha sex med en du ikke liker..? DU bestemmer dine kriterier og hva du liker)
Snakker du om One night SLEEP btw? At du går ut på byen og møter nye og nye fremmede karer kun for å sove med dem?
Eller at du møter noen og sover første gang, men fortsetter å møte vedkommende? I så fall, har du sex med dem eller ikke?
Når du sier at du aldri har sex, mener du første kveld eller aldri?
Hvorfor er du så opptatt av å sove med gutten om det er en person du ikke har et seksuelt forhold til?
Kan det stemme at du "bruker gutten" for kos (meget snill måte å bruke noen på), og er redd for at kosen forsvinner om du har sex med ham?
Gir du inntrykk av å ville mer, for å så trekke deg, for å oppnå å sove sammen?
Ønsker du ikke å treffe en gutt som har kvalitetene du ser etter som du kan ha både i kose og pekk? Jeg mener pose og sekk!
Om du treffer en gutt som har de kvalitetene, klarer du å se det?
Om han har de kvalitetene, vil du ikke da ha sex med ham?
Om han må vente noen ganger forsvinner han sikkert ikke, men gutter kan gi opp etterhvert om det tar for lang tid.
Bottom line er, gjør som DU føler for uten å bry deg for mye om andres mening.
Å gjøre det DU føler for kan være å ha sex første kvelden om du liker gutten.
Eller det kan være å vente et par ganger før du har sex.
Det er ikke noe galt i å ha sex, og det er ikke noe galt i å ikke ha sex.
Ideelt sett gjør du som du vil (uten noen "baktanke" om å oppnå "kos").
Dette bestemmer du, men smart å bevisstgjøre seg på hvorfor du velger som du velger.
Og hva enn du bestemmer, er greit.
Men fortell gjerne hva det er med kosen som du setter høyere (?) enn sexen.
<3
Fatbwoiii
Fatboy, du er så usannsynlig god på lange og reflekterte tilbakemeldinger! Man skulle tro jeg var veldig ung, men jeg er faktisk snart 23. Ganske flaut, men til mitt "forsvar" gikk tenårene med til å ordne med en del andre, litt mindre lystige problemer enn sånt som dette.
Takk for gode råd der. Tror du treffer ganske godt med dem. Med spørsmålene du stiller også, for den saks skyld. Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan.
Hva får meg til å angre? Vel, det er en kombinasjon av flere ting. Jeg vet egentlig ikke om jeg kommer til å angre, men det kan skje hvis jeg ikke føler det var helt "rett". For eksempel forrige gang: jeg var så ekstremt trøtt at jeg ikke orket mer mas. Jeg ville ikke sove inntil engang, jeg ville bare sove, det sved i øynene fordi jeg var så trøtt, jeg var full og dårlig, og orket virkelig ikke at han holdt meg våken lenger. "Kjør på", liksom
Ikke noe godt minne. Her brøt jeg
både egne standarder og hva en del venninner ville ment (de vet det ikke, men jeg gjorde fint jobben med å dømme meg selv sett fra deres synsvinkel, selv om jeg selv alltid er den som protesterer når de sier sånt om andre). Ellers, når jeg har ligget med noen jeg faktisk virkelig liker, så har jeg vært så usikker at det ikke har blitt særlig bra. Det har vært mer kleint og vondt, og jeg har angret etterpå, fordi jeg har følt jeg ikke har vært bra nok. Samtidig har jeg hele veien da vært veldig bevisst på at jeg ikke har peiling på hva jeg driver med, så ikke ett sekund har vært nytelse. Kanskje jeg er redd det fortsatt ville blitt sånn, selv om jeg har veldig mye bedre selvtillit og selvfølelse nå.
Vel, snakker kanskje om One night sleep. Det har skjedd noen ganger de siste månedene. Ikke bare på byen, men også dater som ble til overnatting. Viktig her er at jeg alltid sier veldig tydelig ifra om at jeg faktisk ikke kommer til å ha sex. Jeg sier det veldig instendig, og har også noen ganger forklart at akkurat sex er litt vanskelig for meg, men at jeg synes det er koselig å sove sammen. Ellers er det også en jeg har sovet med ganske mange ganger, men som jeg aldri har hatt sex med. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke ville det, for jeg var uvanlig betatt av (kanskje forelsket i) ham.
Så når jeg sier jeg aldri har sex, mener jeg aldri. Det er ikke egentlig med vilje, men det har vokst fram en slags sperre. Noen ganger har jeg rasjonelle og fornuftige grunner til å ikke ville, andre ganger er det nok mer gammel usikkerhet som kommer fram igen, og det at jeg er redd for å angre etterpå.
Hvorfor jeg vil sove med en jeg ikke har noe seksuelt forhold til? Jeg liker kos, sex er mer skummelt. Enkelt og greit. Og det er jo ikke som at jeg ikke vil, for noen ganger vil jeg jo, selv om noe holder meg tilbake. Kompliserte greier
Har ikke egentlig tenkt på at jeg er redd kosen forsvinner om vi har sex, men det kan jo hende er tilfelle. I såfall ville jeg sikkert angret, ja, siden jeg for øyeblikket setter kos høyere enn sex.
Haha, kose og pekk
Jo, det er vel ideellt sett det beste.
Veldig enig med deg i alt det du skriver, egentlig. Det virker fornuftig, og er helt i tråd med hva jeg egentlig mener på et rasjonelt plan. Følelsene er litt vanskeligere å forstå seg på! Men ja, hva ved kosen jeg setter høyere enn sex:
- Det er mer "kjent", jeg føler meg tryggere, og føler ikke at jeg må prestere på noen måte
- Jeg trenger ikke å "telle" hvem jeg sover med, ingen spør da noen gang om dét!
- Slipper tanken på at han jeg har sex med kanskje ikke engang liker meg, men bare vil ha seg noe (kos liker jeg jo, så da føler jeg meg ikke "brukt" på noen måte, men som det er nå, er sex en for stor greie for meg til at en som bare vil ligge med hvem som helst kan ha sex med meg uten at det vil føles veldig feil for meg).
Dette ble veldig langt! Håpe jeg gjør meg forstått, er for trøtt til å korrekturlese hele greia nå. Men både hjerte og karmapoeng sendes i din retning, Fatboy
<3
Quote from: Roark on May 28, 2013, 22:05:22 PM
Jeg hadde kastet deg ut
Hadde aldri blitt med deg hjem, de jeg har sovet med har alle som én sagt at det går fint å bare sove sammen, og at det er koselig